Drapet på George Floyd

I 2019 ble 1 099 personer drept av politiet i USA^[31] (1021 ble drept i 2020)^[32] noe som tilsvarer 30 per 10 millioner innbyggere. I Norge er dette tallet nær 2, i Storbritannia 0,5 og Brasil nær 300. Fra 1990 til 2015 ble til sammen 55 personer drept i politiaksjoner i Storbritannia. Blant amerikanske byer har St. Louis relativt flest drepte med 180 per 10 millioner innbyggere, mens Minneapolis har 30 drepte per 10 millioner. Blant storbyen har New York færrest med 13 per 10 millioner.^[33][34] Regnet som andel av alle drap (homicide) i landet er andelen drept av politiet i USA 8 %, Storbritannia 0,2 %, Tyskland 1 % og Brasil 4 %.^[35] Fra 2013 til 2019 ble 7 663 personer drept av politiet i USA. I samme periode ble 95 politimenn tiltalt i forbindelse med disse sakene, av disse ble 48 dømt.^[36]

For én av 1 000 svarte menn som dør i USA er politiet dødsårsak; dette er 2,5 ganger høyere enn tallet for hvite menn.^[37] For dødsfall blant svarte menn i aldersgruppen 20–24 år er politiets bruk av makt årsak til 1,6 % av alle dødsfall, og det er den sjette vanligste dødsårsaken i denne aldersgruppen.^[38] Svarte menn i USA har fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept ubevæpnet som hvite.^[39] I 1978 var halvparten av personer drept av politiet svarte noe som tilsvarer 8 per 1 million innbyggere, mot 1 per 1 million innbyggere. I 1998 var tallene 4,8 per 1 million svarte innbyggere, og 1,2 per 1 million innbyggere.^[40]

Statistikken viser at afroamerikanske borgere per 2020 fortsatt utgjorde en uforholdsmessig høy andel av dødsofre i væpenede politiaksjoner. Mens de utgjorde 31 per én million innbyggere, ble 13 hvite borgere drept per million.^[41]

Svarte i USA blir også klart hyppigere utsatt for politivold enn hvite.^[42][43] En analyse viser at ubevæpnede svarte har 3,5 ganger så stor sannsynlighet som hvite å bli drept av politiet.^[44] Svarte og «hispanics» blir hyppigere stanset på gaten og undersøkt av politiet.^[45][46] Sett i forhold til folketallet blir langt flere i USA drept av politiet enn i andre vestlige land.^[47] Ordensforstyrrelser («disturbances») var den vanligste situasjonen der politiets maktbruk førte til dødsfall (23 % av tilfellene i The Guardians opptelling). I 44 % av tilfellene med dødelig resultat var personen ubevæpnet.^[48] Politiet i Minneapolis har brukt fysisk makt mot svarte innbyggere syv ganger så hyppig som mot hvite siden år 2000. Omkring 20 % av byens innbyggere er svarte, mens 60 % av tilfellene der politiet bruker fysisk (spark, kvelertak, slag, tasers og lignende) er mot svarte ifølge politiets egne tall. For hele USA har 3,5 % av de svarte innbyggerne opplevd fysisk maktbruk fra politiet, mot 1,4 % av hvite, ifølge justisdepartementets egen undersøkelse publisert i 2015.^[49]

I 1992 var det omfattende demonstrasjoner etter arrestasjonen av Rodney King i Los Angeles endte med at politimennene ble frikjent. 59 personer omkom i urolighetene. I 2014 døde Eric Garner da han ble holdt nede av flere politimenn under en pågripelse (politimennene mistenkte Garner for ulovlig salg av sigaretter). Hendelsen ble filmet av tilskuere Politimennene ble ikke tiltalt, noe som også ble fulgt av store demonstrasjoner. Politimannen Daniel Pantaleo som hindret Garner i puste hadde fra før minst 10 klager mot seg og beholdt jobben etter hendelsen.^{[50] [51]} Spørsmålet om politiets voldsbruk mot svarte personer ble særlig satt på dagsorden etter at 18 år gamle Michael Brown ble skutt av en politimann i Ferguson, Missouri i 2014. Browns død ble fulgt av store demonstrasjoner i Ferguson og andre deler av USA.^{[35][52][53][54]}

Siden 2015 har Minneapolis-politiets bruk av voldelige metoder mot afroamerikanere ved konfrontasjoner vært syv ganger så utbredt som mot hvite borgere.^[55] Siden 2012 har politiet i Minneapolis brukt kvelertak («neck restraint») ved pågripelser 428 ganger, hvorav 14 % av disse tilfellene førte til at personen mistet bevisstheten. Av de som ble utsatt for kvelertak var to tredeler svarte personer selv om disse kun utgjør 19 % av byens innbyggere. Metoden ble ofte brukt i situasjoner som begynte med noe bagatellmessig («minor provocation»). Politiets instruks i Minneapolis tillater kvelertak «på en eller begge sider av en persons hals med en arm eller et ben, uten at det blir satt direkte press på luftveier eller luftrør» («one or both sides of a person's neck with an arm or leg, without applying direct pressure to the trachea or airway»). Denne metoden er tatt ut av bruk i mange andre deler av USA fordi metoden er farlig og fordi politifolk ofte misforstår offerets oppførsel. Plasseres kneet eller armen feil kan metoden være dødelig, ifølge Shawn Williams ved St. Cloud State University in Minnesota. I Minneapolis har det siden 2012 vært en nedgang i bruk av metoden.^[56][57][58] I Norge har ikke politiet hatt tillatelse til å bruke halsgrep etter at Tonny Askevold døde under en pågripelse i 1990.^[59]

USA har ikke en felles standardisert politiutdanning, og kravene for å bli politibetjent varierer mellom byer og delstater. Den korteste utdanningen er på tre måneder og den lengste er på to år. I Minneapolis er utdanningen på 16 uker etter generell utdanning eller fem års militærtjeneste.^[60] Til forskjell fra det som er vanlig i Europa, er politiet i USA hovedsakelig en del de lokale myndighetene. Det er i alt 18 000 politietater eller politi-lignende etater («law enforcement agencies»); av disse er 65 føderale. Borgermesteren i byene utpeker den tilhørende politimesteren, mens sheriffer som leder politietater i landdistriktene stort sett blir valgt. Politiet i USA har blitt stadig tyngre bevæpnet, blant annet i form av gratis overskuddsutstyr fra den amerikanske hæren. Blant annet har politiet fått overført mer grovkalibrede automatvåpen, panserede beltevogner og granatkastere. President Obama strammet inn praksisen og tillot ikke at vanlig politi fikk bajonetter og granatkastere, en beslutning president Trump reverserte. Politiet har satset på oppbygging av «SWAT»-styrker. Ifølge American Civil Liberties Union er opp til 71 % av SWAT-utrykningene rettet mørkhudete innbyggere (people of color) og lite mindretall av operasjonen gjelder hvite personer.^{[61][62][63][64]} Jonathan Mummolo ved Princeton University påviste ikke redusert vold eller mer sikkerhet for politimenn ved denne militariseringen av politiet. Politi med militær utrustning brukes oftere i deler av byen med overveiende svart befolkning. Ifølge Mummolo fikk befolkningen mindre tillit til politiet som følge av militarisering.^[65]

Sommeren 1967 og 1968 oppsto en rekke opptøyer og protester mot politivold og rasediskriminering. Ved presidentvalget i 1968 gikk Richard Nixon og Spiro Agnew til valg på et lov-og-orden-program og lovet å slå ned på opprøret. Hvite velgeres bekymring ga trolig republikanerne en økt oppslutning på 1,5 til 7,5 %, noe som avgjorde valget.^[66][67] President Donald Trump hintet til sommeren 1968 i sin kommentar til opptøyene etter Floyds død.^[68]

BBC News påpeker flere grunner som har medvirket til sinnet og demonstrasjonene etter Floyds død; blant annet flere kjente saker de siste årene der svarte amerikanere har blitt drept av politiet, blant annet Eric Garner i juli 2014 som også døde etter kvelertak, samt at svarte oftere blir arrestert enn hvite i blant annet narkotikasaker selv om narkotikabruk er like utbredt blant begge de to. Floyd døde etter at flere profilerte saker de forestående ukene hadde satt rasisme på dagsordenen i USA. I gjennomsnitt er svarte sosialt og økonomisk sett mer vanskeligstilte enn hvite; for eksempel har hvite familier i gjennomsnitt ti ganger så høy formue som svarte. Svarte arbeider oftere i dårlig betalte servicejobber, og de var derfor de første som mistet jobben under koronavirusepidemien i landet. Floyd mistet selv jobben under nedstengingen. President Trump har provosert demonstrantene ytterligere.^[69][70]

George Floyd

George Perry Floyd var en 46 år gammel afroamerikansk mann^[5] født i Fayetteville i Nord-Carolina, og oppvokst i Houston i Texas. Han gikk på Yates High School hvor han spilte på basketball- og fotballaget.^[71] Han gikk på South Florida Community College fra 1993 til 1995 og spilte på skolens basketballag.^[72][73] Floyd flyttet tilbake til Houston hvor han begynte i hiphop-gruppen Screwed Up Click og rappet under artistnavnet Big Floyd.^[74][75][76] The Atlanta Journal-Constitution rapporterte at Floyd ble siktet for væpnet ran i 2007, som han i 2009 ble i dømt til fem års fengsel for.^[77] Floyd flyttet til Minnesota i 2014 og arbeidet som lastebilsjåfør og som sikkerhetsvakt for restauranten Conga Latin Bistro i Minneapolis.^[78] Han jobbet på restauranten i fem år,^[79] men mistet jobben på grunn av de lokale myndighetenes ordre til befolkningen om å holde seg hjemme under COVID-19-pandemien.^[80] Floyd var far til fem barn, inkludert to døtre, 6 og 22 år gamle, som ble igjen i Houston, og en voksen sønn i Bryan i Texas.^{[81][82][83][84]}

Politibetjentene

Det var fire polititjenestemenn som deltok i pågripelsen av George Floyd: Derek Michael Chauvin, Tou Thao, Thomas Lane og J. Alexander Kueng.^[85][86]

Derek Michael Chauvin, en 44 år gammel mann, hadde vært ansatt i politidepartementet i Minneapolis siden rundt 2001.^[11] Chauvin hadde tidligere fått 18 klager.^[87] Han hadde vært involvert i tre politiskytinger, hvorav én fikk dødelig utfall.^[11][88][89] Ifølge den tidligere klubbeieren Maya Santamaria arbeidet Floyd og Chauvin begge som sikkerhetsvakter og hadde overlappende skift på den latinske nattklubben El Nuevo Rodeo. Hun sa at Chauvin hadde jobbet der i 17 år og Floyd hadde jobbet på rundt tolv arrangementer. Hun sa at det ikke var klart om de kjente hverandre, men at hun ikke trodde det.^[90][91]

Chauvin ble løslatt mot kausjon på én million dollar 7. oktober 2020.^[92][93] Han ble i 2021 dømt til 22 år og seks måneder i fengsel for forsettlig drap, og ble i 2022 i tillegg dømt til 21 år fem måneder fengsel for krenkelse av borgerrettighetene.^[94]

Betjenten Tou Thao begynte på politiakademiet i 2009 og fikk heltidsstilling hos Minneapolis-politiet i 2012 etter å ha vært permittert i to år.^[11][95] Thao hadde tidligere mottatt seks klager.^[96][97] I 2014 ble Thao anklaget for vold under pågripelsen av en afroamerikansk mann som resulterte i at mannens tenner ble knust og at han ble innlagt på sykehus. Offeret sa at han hadde blitt lagt i håndjern uten grunn, og at han deretter ble kastet i bakken, «slått og sparket» og ydmyket.^[11][98]

Lane er hvit, Thao er hmong-amerikaner og Kueng afroamerikaner.^{[99][100][101]}

Like etter klokken 20.00 den 25. mai rykket betjenter fra Minneapolis Police Department ut, etter at politiet hadde mottatt melding fra en butikk på Chicago Avenue South i Powderhorn-området i Minneapolis. Det var en butikkansatt som varslet om at en mann hadde forsøkt å betale med en falsk 20-dollarseddel.^[102] Ifølge politiet befant Floyd seg i en bil i nærheten av butikken da politiet ankom; politiet opplyste at han «så ut til å være beruset». En talsperson for politiavdelingen sa at betjentene hadde beordret Floyd til å gå ut av kjøretøyet, og at han da «gjorde fysisk motstand».^[16][17]

Ifølge politiet i Minneapolis satte betjentene «håndjern på den mistenkte og merket at han så ut til å være i medisinsk nød». Betjentene skal derfor ha tilkalt ambulanse. Ingen våpen ble brukt under pågripelsen, ifølge en uttalelse fra politiet i Minneapolis.^[16] Ifølge alarmsentralen i Minneapolis (ved Minneapolis Fire Department) tok ambulansarbeidere med seg Floyd fra stedet og utførte hjertemassasje og andre livreddende tiltak på en «bevisstløs mann uten puls».^[103][104] Floyd ble fraktet til Hennepin County Medical Center, hvor han ble erklært død klokken 21.25.^[105][106]

Videoopptak

Deler av pågripelsen ble filmet av forbipasserende og sanntidsstrømmet på Facebook Live,^{[16][107][108]} samt via et overvåkningskamera fra en restaurant like ved. Materialet fra overvåkningskameraet ble noen dager senere gitt til nyhetsmediene. En tilskuervideo tatt fra innsiden av et kjøretøy viser at Floyd blir fjernet fra kjøretøyet sitt. Vice beskriver, muligens feilaktig, at Floyd «ikke ser ut til å gjøre motstand – bare stå ved siden av bilen sin».^[109] The Independent skriver, også muligens feilaktig, at «videoen viser to politimenn som drar Floyd ut av bilen hans uten noen åpenbar motstand.»^[110] Den seks minutter lange videoen fra restauranten viser også de to betjentene som tar Floyd ut av kjøretøyet; han ble deretter ilagt håndjern og ført til et fortau, hvor han satte seg. En tredje politibetjent ankom. Senere hjalp en betjent Floyd å reise seg igjen, og to betjenter førte ham til en politibil, hvor han falt på bakken.^[111]

Et håndholdt videoopptak av hendelsen fra en annen vinkel viser at «tre politibetjenter holder Floyd nede på bakken, mens en annen står over ham», ifølge CBS Evening News.^[112] Den lengste videoen, en ti minutter lang video filmet av en forbipasserende, viser at Floyd ligger på bakken med Chauvin over seg, og at Chauvin presser kneet sitt på Floyds hals. Floyd uttrykker at han ikke får puste flere ganger i løpet av arrestasjonen.^[113] Flere av de forbipasserende reagerer på behandlingen av Floyd, og påpeker blant annet at han ikke gjør motstand og at han ikke har det bra.^{[5][114][115]} Etter omtrent seks minutter ble Floyd stille og sluttet å bevege seg;^[3][113] Chauvin fortsatte å holde kneet sitt mot halsen hans.^[14][114] Tilskuerne protesterte og påpekte at Floyd ikke er ved bevissthet, og ba politiet gjentatte ganger om å sjekke pulsen hans.^[5][16] Etter hvert ankom den tidligere tilkalte ambulansen. Chauvin fjernet ikke kneet sitt før ambulansearbeiderne legger Floyd på en båre og tar ham med seg i ambulansen.^[16][116] På dette tidspunktet har han vært bevisstløs i 2 minutter og 53 sekunder.^[3]

Et av videoopptakene viser at Chauvin holdte kneet sitt på Floyds hals i minst syv minutter,^[116][117] mens en annen og mer presis rekonstruksjon gjort av The New York Times viser at Chauvin presset kneet sitt på Floyds hals i 8 minutter og 46 sekunder.^[113]

Avskjedigelse og etterforskning av politimennene

Alle de fire involverte politibetjentene fikk sparken den 26. mai,^[20] og samme dag uttalte FBI at de etterforsket saken.^[14] Opptak fra politibetjentenes kroppskameraer ble overført til Minnesota Bureau of Criminal Apprehension.^[118] Advokat Benjamin Crump representerer Floyds familie.^[85] Den 29. mai ble Chauvin arrestert og siktet for det som i USA er tredjegrads drapsforsøk på George Floyd.^[119] Delstaten Minnesota har anmeldt politiet i Minneapolis for brudd på menneskerettene.^[120] Den 3. juni ble de tre øvrige betjentene som deltok i Floyds pågripelse siktet for medvirkning til drap, mens Chauvins siktelse ble skjerpet til forsettlig drap («second degree murder»).^{[26][121][122]}

Straffesak og dom

Straffesaken mot Derek Chauvin, den ledende politimannen i hendelsen, begynte i mars 2021 i Hennepin Countys district court (laveste rettsinstans).^[123] Chauvin var tiltalt for second-degree murder, manslaughter^[124] og third-degree murder. Second-degree murder har en maksimumsstraff på 40 års fengsel, mens third degree murder har en maksimumsstraff på 25 års fengsel^[125] og er lettere å bevise. For å dømmes for third-degree murder må det bevises at den tiltalte opptrådte uaktsom og uten omtanke for Floyds liv, men påtalemakten trenger ikke bevise at Chauvins handlinger faktisk forårsaket dødsfallet.^[126] Manslaughter har en maksimumsstraff på ti års fengsel.^[125] Juryen kjente 20. april 2021 Chauvin skyldig i alle tre tiltalepunkter knyttet til dødsfallet.^[127][8][9] Chauvin ble 25. juni 2021 dømt til 22,5 års fengsel, aktor hadde lagt ned påstand om 30 års fengsel.^[128]

Obduksjoner av Floyd

En foreløpig obduksjon foretatt av rettsmedisinere i Hennepin County fant ingen indikasjoner på at Floyd døde av kvelning, men at en kombinasjon av hardhendt behandling, underliggende helsemessige forhold og eventuelle rusmidler sannsynligvis bidro til hans død.^[27]

En uavhengig obduksjon etterspurt av Floyds familie ble foretatt av Michael Baden og Allecia Wilson. Baden hadde i 2014 stått for den andre obduksjonen av Eric Garner, en annen afroamerikaner drept i forbindelse med en politiaksjon.^[27] Obduksjonsrapporten konkluderte med at Floyds død var «et drap forårsaket av kvelning på grunn av press på nakke og rygg som førte til mangel på blodstrøm til hjernen».^[29]

Den 1. juni kom rettsmedisinerne i Hennepin County med en ny offisiell obduksjonsrapport som konkluderte med at Floyds død var et drap, og at Floyd fikk hjertestans under pågripelsen mens han ble presset mot bakken med politibetjentens kne. Rapporten konkluderte også med at Floyd hadde underliggende hjerteproblemer, og at han hadde spor av rusmidler i kroppen.^[30][129]

Ifølge rettsmedisiner Andrew Baker ved Hennepin County Medical Examiner's Office testet Floyd positivt for koronavirus den 3. april, og en ny test i sammenheng med obduksjonen viste også et positivt resultat. I den 20 siders obduksjonsrapporten skriver Baker at testen kan gi positive resultater i flere uker etter sykdommen er borte, og at Floyd sannsynlig vis var symptomfri etter en tidligere infeksjon da han døde 25. mai. Smitten var dermed ikke en medvirkende faktor i Floyds død.^[130][131]

I et rettsdokument fra 17. august argumenterte en advokat for politibetjentene med at Floyds død skyldtes en kombinasjon av motstand mot pågripelsen overdose fentanyl, og ikke selve bruken av kvelergrep, hva tiltalemyndighetene avviste.^[132]

Demonstrasjoner og opptøyer

Bussholdeplassen ved stedet hvor Floyd døde ble benyttet som minnested.^[133] Floyds død førte til store demonstrasjoner og protester i Minneapolis–Saint Paul-området den 26. mai. Demonstrasjonene startet stort sett fredelig, men utviklet seg i løpet av dagen til opptøyer, hvor vinduer på en politistasjon ble knust, to butikker ble satt fyr på og flere butikker ble plyndret og ødelagt.^[21] Noen demonstranter hadde sammenstøt med politiet, som avfyrte tåregass og gummikuler.^[22] Protestene ble senere voldelige, og fortsatte i flere dager.^[134][135] Per 31. mai anslo Star Tribune at 255 virksomheter over hele Twin Cities-regionen hadde blitt vandalisert eller fullstendig ødelagt.^[136] I etterkant av protestene ble et nattlig portforbud innført i Minneapolis–Saint Paul og Dakota County den 29. mai. 500 soldater fra Minnesotas nasjonalgarde ble senere sendt til området for å håndheve portforbudet,^[137] men med liten effekt, ettersom rundt 1 000 demonstranter kunne marsjere fredelig på Interstate 35 godt inn i portforbudet.^[138] Den 30. mai kalte 12 delstater – inkludert Minnesota – inn Nasjonalgarden,^[139] og minst 12 større byer innførte portforbud samme dag.^[140]

I dagene som fulgte oppsto demonstrasjoner mot politivold, samt opptøyer, plyndring og brannstiftelse i forbindelse med George Floyds død i mer enn 350 byer over hele USA,^[141][142] inkludert i New York,^[143] Los Angeles,^[144] Columbus,^[145] Denver,^[146] Des Moines,^[147] Houston,^[148] Louisville,^[149] Memphis,^[150] Charlotte,^[151] Oakland,^[152] Portland,^[153] San Jose,^[154] Seattle,^[155] utenfor Det hvite hus i Washington, D.C.^[156] og utenfor Chauvins sommerhus i Windermere i Florida^[157]. Vedvarende sosiale og økonomiske forskjeller mellom svarte og hvite har medvirket til sinne over behandlingen av Floyd og til demonstrasjonene, ifølge The Economist,^[158] og politimannen Derek Chauvins tilsynelatende nonchalante eller arrogante holdning mens han holdt Floyd nede medvirket trolig til protestene.^[159] Mange av demonstrantene satte George Floyds død i sammenheng med Ahmaud Arbery, en svart mann som i februar 2020 ble drept av to hvite menn, og Breonna Taylor som ble drept da politiet stormet leiligheten hennes uten forvarsel den 13. mars samme år.^{[160][161][162][163]}

Under demonstrasjonene ble en rekke journalister angrepet av politiet, både med batonger, gummikuler og pepperspray, flere av gangene på direktesendt TV. Politiet ble anklaget for å handle i strid med den grunnlovsfestede pressefriheten, og journalister fra både CNN, BBC, Reuters og MSNBC, samt en rekke andre nasjonale og internasjonale nyhetskanaler, ble utsatt for vold i det de rapporterte fra opptøyene.^[164][165] Flere journalister har også blitt angrepet av demonstranter, men ifølge The Intercept sto politiet for et overveldende flertall – over 80% – av angrepene.^[166][167] Mange har påpekt misforholdet mellom politiets voldelige tiltak mot de stort sett ubevæpnede demonstrantene og de nærmest ikke-eksisterende tiltakene mot de bevæpnede, hvite amerikanere som demonstrerte mot portforbudet i sammenheng med koronaviruspandemien bare halvannen uke tidligere.^[168]

Utenfor USA var det også en rekke demonstrasjoner og støttedemonstrasjoner mot politivold i mer enn 80 byer på alle verdens kontinenter, blant annet i Argentina, Australia, Belgia, Bermuda, Brasil, Canada, Danmark, Frankrike, Hellas, Iran, Island, Israel, Italia, Jamaica, Japan, Kenya, Litauen, Mexico, Nederland, New Zealand, Nigeria, Portugal, Storbritannia, Sør-Afrika, Sverige, Sveits, Tyskland og Østerrike.^{[169][170][171]} Mange av disse støtteprotestene ble også satt i sammenheng med mer lokale tilfeller av etnisk profilering og politivold. I Norge foregikk det demonstrasjoner både i Bergen, Kristiansand, Oslo og Tromsø den 5. juni, og i Trondheim den 9. juni.^[172][173] I Oslo marsjerte et demonstrasjonstog bestående av noen tusen mennesker fra USAs ambassade til Stortinget der en enda større ansamling av mennesker allerede befant seg. På det meste er det anslått at mellom 12 000 og 15 000 mennesker var samlet på Eidsvolls plass, i Karl Johans gate og på området rundt, ifølge politiet i Oslo.^[174] I de følgende dagene fikk demonstrasjonen kritikk fra flere politiske hold på grunn av den økte smitterisikoen for koronavirus, men ifølge jurist Anine Kierulf hadde ikke politiet hjemmel til å gripe inn på bakgrunn av smittevernshensyn. Politiet uttalte også selv at det ikke kom til å være smittevernspoliti, men kun ville sørge for ro og orden.^[172][175]

Tirsdag 2. juni uttalte Donald Trump at han ville mobilisere alle sine tilgjengelige militære og sivile ressurser for å ende demonstrasjonene i de amerikanske byene.^[176] The Insurrection Act («opprørsloven»), som Trump refererer til, gir USAs president rett til å bruke militære styrker og tropper fra Nasjonalgarden for å undertrykke sivil ulydighet og opprør. Mark Esper, landets forsvarsminister, opponerte Trumps planer om å bruke militærmakt for å få en slutt på protestene og påpekte at loven kun kan påberopes som et siste alternativ.^[177] Videre la han til at alle de fire politimennene tilstede under arrestasjonen av og drapet på George Floyd burde holdes ansvarlige og bli stilt for retten.^[178] Joe Biden kritiserte Trumps reaksjoner og den militære innblandingen i demonstrasjonene, og viste til den amerikanske grunnlovens første avsnitt som blant annet gir det amerikanske folk ytringsfrihet og retten til fredelig demonstrering.^[176]

Demonstrasjonene er mer bredt sammensatt enn demonstrasjonene på slutten av 1960-tallet blant annet etter drapet på Martin Luther King. I New York har ikke demonstrasjonene vært dominert av svarte. Eldre personer og velstående personer med gode karrierer har også medvirket.^[179]

I Atlanta ble det opptøyer etter at Rayshared Brooks ble skutt av politiet 12. juni 2020. Brooks var beruset, han fikk i et basketak med politimenn tak i politiets elektrosjokkvåpen og løp fra politiet da han ble skutt. Brooks skutt i ryggen og døde av skadene. Politibetjenten ble straks sagt opp og politisjefen i byen gikk av da hendelsen ble kjent. Dette skjedde samtidig med omfattende protester over hele USA etter Floyds død.^[180][181] Demonstranter utenfor Georgias delstatsforsamling satte Brooks' død i forbindelse med Floyds død.^[182]

Nye gatenavn

Muriel Bowser, borgermester i Washington, D.C., døpte fredag 5. juni om de to øverste blokkene av 16th Street til «Black Lives Matter Plaza». 16th Street er avenyen som leder direkte opp til Det hvite hus. Navneskiftet ble innført som en motreaksjon mot at Trump sendte føderale styrker med tåregass for å rydde plassen for fredelige demonstranter uken før. Et gatemaleri med teksten «BLACK LIVES MATTER» og District of Columbias flagg som strekker seg langs lengden av de to kvartalene ble malt av demonstranter natt til 6. juni etter tillatelse fra borgermesteren. Bowser forlangte også at Trump skulle sende soldatene fra Nasjonalgarden ut av Washington.^{[183][184][185]} Demonstranter malte senere over de tre stjernene i flagget, og teksten «DEFUND THE POLICE» ble lagt til, slik at maleriet leste «BLACK LIVES MATTER = DEFUND THE POLICE».^[186]

Borgermester Bill de Blasio uttalte at en gate i hver bydel av New York også skal få navnet «Black Lives Matter», her òg med gatenavnet malt på asfalten.^[187]

Fjerning av statuer

Flere steder, også utenfor USA, ble offentlige monumenter over personer involvert i blant annet slavehandel problematisert etter Floyds død. I Bristol ble en skulptur som fremstiller slavhandleren Edward Colston revet ned og kastet på sjøen av demonstranter.^[188][189] I Philadelphia ble statuen av byens kontroversielle tidligere borgermester Frank Rizzo fjernet etter protestene, da statuen ble oppfattet som et symbol på rasisme.^[190] I Richmond, Virginia, var det protester ved det store monumentet over sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Borgermesteren lovet å fjerne monumentet i løpet av måneden.^[191] I Antwerpen i Belgia ble en statue av Leopold II fjernet etter å gjentatte ganger ha blitt vandalisert.^[192] Det er særlig de såkalte sørstatsmonumentene som er omstridte i USA. I juli 2020 mente et flertall (51 %) av befolkningen at monumenter til minne om Sørstatsregjeringen burde fjernes fra offentlige steder, mens andre (47 %) ønsket å beholde dem.^[193][194] Noen delstater har vedtatt egne lover som verner monumentene. I noen tilfeller har hvite nasjonalister og nynazister beskyttet monumentene fysisk ved å stille seg opp rundt. Statuen av sørstatspresidenten Jefferson Davis i Richmond ble revet ned av demonstranter 11. juni. Omkring 20 statuer i flere amerikanske byer ble fjernet av myndighetene i de to ukene etter Floyds død.^[195][196] Spørsmålet om fjerning av statuer fra offentlige plasser kom ifølge Time særlig på dagsorden etter at ni svarte ble skutt i en kirke i Sør-Carolina i 2015. I 2017 var monumentet over Robert E. Lee fokus for Unite the Right rally i Charlottesville i 2017.^[197][198]

Lovendring

Representantenes hus vedtok i 2021 å forby den type halsgrep som ble brukt på Floyd.^[199]

Floyds kusine og to brødre ble intervjuet av CNN. Kusinen hans, Tera Brown, kritiserte politiet og sa: «De skulle være der for å tjene og for å beskytte, og jeg så ikke en eneste av dem løfte en finger for å gjøre noe for å hjelpe mens han ba om livet sitt.» En av brødrene hans sa: «De kunne ha brukt elektrosjokkvåpen på ham, de kunne brukt pepperspray på ham. I stedet satte de kneet på halsen hans og bare satt på ham og fortsatte. De behandlet han verre enn de behandler dyr.»^[200] Floyds bror, Philonese, ba om fred og sa: «Alle har veldig vondt akkurat nå, det er derfor dette skjer. Jeg er lei av å se svarte mennesker dø.»^[201]

Floyds kjæreste, Courtney Ross, ba samfunnet om å reagere på hans død på en måte som hedrer ham. Hun sa: «Du kan ikke bekjempe ild med ild. Alt bare brenner, og jeg har sett det hele dagen – folk hater, de hater, de hater, de er gale. Og han ville ikke ønsket det.»^[202]

Kona til Derek Chauvin, betjenten som satt på Floyds hals, søkte om skilsmisse og kondolerte til Floyds familie.^[203]

Minneapolis-borgermester Jacob Frey sa: «Å være svart i Amerika burde ikke være en dødsdom. I fem minutter så vi en hvit betjent presse kneet inn i en svart manns hals … Når du hører noen be om hjelp, er du ment å hjelpe. Denne politibetjenten mislyktes i den mest grunnleggende menneskelige forstand.»^[14][5] Han uttalte også at han ønsket at Chauvin skulle bli siktet.^[204]

President Donald Trump sendte sine kondolanser på Twitter og sa at han ba FBI om å gjennomføre en grundig etterforskning. Han la også til at hans «tanker går ut til Georges familie og venner», og lovet dem rettferdighet. Han beskrev også Floyds død som «trist og tragisk».^[205] Den 29. mai publiserte han en annen tvitring om demonstrantene som plyndret og utførte hærverk og brannstiftelse under opptøyene i Minneapolis,^[206] hvor det sto: «Disse KJELTRINGENE ødelegger minnet om George Floyd og jeg vil ikke la det skje. Jeg snakket nettopp med guvernør Tim Walz og fortalte ham at militæret står med ham hele veien. Blir det vanskelig tar vi kontroll, men når plyndringen starter, starter skytingen. Takk!»^[207] Frasen «når plyndringen starter, starter skytingen» («when the looting starts, the shooting starts») ble hentet fra en uttalelse gitt av Miamis politimester Walter Headley under en høring om kriminalitet i den amerikanske byen i 1967. Ifølge professor Clarence Lusane ved Howard University hadde politimesteren en lang forhistorie med fordommer mot den afroamerikanske befolkningen i byen, og politiet i Miami hadde fått en lang rekke klager for behandlingen av sine minioritetsinnbyggere. Ifølge Lusane kan Headley igjen ha fått sitatet fra kommisjonær for offentlig sikkerhet i Birmingham, Alabama, Eugene Connor. Connor var segregasjonist og brukte politihunder og brannslanger for å bekjempe afroamerikanske demonstranter. Presidentkandidat og Alabamas guvernør fra 1963 til 1967, George Wallace, kjent for å også være forkjemper for å beholde segregeringen i USA, brukte frasen under presidentkampanjen sin i 1968.^[208][209]

Etter Floyds død bestemte politiet i New York å åpne sine register over klager mot den enkelte politimann (misconduct complaints). Offentligheten og påtalemakten har tidligere ikke hatt tilgang til slik informasjon og har basert seg på lekkasjer.^[210]

• Strukturell rasisme

• (en) Death of George Floyd – kategori av bilder, video eller lyd på Commons