Koronavirus
Koronavirus (latin Orthocoronavirinae) er en gruppe RNA-virus som blant annet kan forårsake forkjølelse, men som også kan forårsake langt alvorligere sykdommer, som SARS, MERS og Sars-CoV-2.
| Koronavirus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Orthocoronavirinae | |||
| Populærnavn | |||
| koronavirus | |||
| Hører til | |||
| RNA-virus |
Viruset, som i utgangspunktet stammer fra flaggermus, gir diaré hos kuer og griser, mens kyllinger kan få en lungesykdom. Hos mennesker gir virusgruppen normalt forkjølelse, men noen koronavirus kan forårsake influensalignende (brystsmerter) sykdommer som kan få et alvorlig forløp.[1] Koronavirus har sitt navn fra corona, latin for 'krans, krone', som refererer til utseende på viruset som har en overflate med små tagger, som en krone eller solkrans.[2]
Koronaviruset har vært kjent siden 1932.[3] «Alfakoronavirus» ble oppdaget på 1960-tallet hos kyllinger og i nesene på forkjølte pasienter, skal ikke forveksles med SARS-CoV som ble oppdaget i 2003, MERS-CoV i 2012 (oppdaget i Midtøsten) eller SARS-CoV-2 fra Wuhan i Kina, da disse 4 typene er 4 helt forskjellige typer virus. Siden dette klassifiseres som et RNA-virus, er dette også grunnen til RNA-vaksinene.
Viruset kan overleve opptil tre dager på noen overflater, så som plast eller stål, mens den vanligvis dør ut innen en dag på kartong.[4]
Koronaviruset overføres også via dråper som slynges ut i luften gjennom for eksempel hosting - dråpesmitte.[5] Forskningsresultater viser at koronaviruset kan bli hengende i luften i aerosoler i opptil flere timer og bevege seg flere meter.[6][7]
Sykdom hos mennesker
Koronavirus fører til vanlig forkjølelse hos voksne og barn. Det kan, i likhet med en mengde virus, gi atypisk lungebetennelse.[8] SARS-varianten av viruset kan gi «severe acute respiratory syndrome» (SARS) og forårsaket 774 dødsfall i 17 land i 2002 og 2003. I september 2012 ble en ny variant, MERS-CoV oppdaget, som forårsaket 52 dødsfall i Saudi-Arabia i 2013. Fram til 2019 var 2468 tilfeller av MERS-CoV oppdaget, og 851 var døde som følge av dette svært farlige viruset. MERS-CoV smitter mellom mennesker, men bare i begrenset grad.[9][10][11] I desember 2019 ble en ny variant SARS-CoV-2 (først kalt 2019-nCoV), svært lik SARS-viruset, oppdaget i Wuhan i Kina. Viruset, som ble antatt å ha smittet mennesker først i november 2019,[12] og kan gi sykdommen COVID-19. 9. februar 2020 var det 37.591 smittede og 814 døde personer og 2.920 har blitt bra igjen.[13] 15 dager senere var minst 77.000 smittet i 30 land, der Sør-Korea, Iran og Italia var de med flest smittede utenfor Kina.[14]
Mange av de som blir innlagt på sykehus blir bedre og kan skrives ut.[15] I jakten på en vaksine mot SARS-CoV-2 har australske forskere klart å isolere viruset, og russiske og kinesiske forskere samarbeider.[16][17] Pr. 15. august 2020 er over 21,5 mill. mennesker bekreftet smittet, og 767 332 mennesker bekreftet døde. Blant de smittede er over 14 mill. friskmeldte.[18]
Hjertemuskelbetennelse og hjerteposebetennelse har blitt rapportert som en sjelden bivirkning på mRNA-vaksiner for koronavirus.[19]
Referanser
Litteratur
- Hovig, Berit (1994). Infeksjonssykdommer. Oslo: Universitetsforl. s. 64–65. ISBN 8200409007.