Emmanuelle Charpentier

Bakgrunn

Charpentiers far var ansvarlig for grøntområder og moren arbeidet ved hjembyens sykehus. Emmanuelle var en av tre døtre.^[7]

Hun studerte biokjemi, mikrobiologi og genetikk ved Université Pierre-et-Marie-Curie i Paris, og tok doktorgrad i 1995 med forskning hun hadde bedrevet ved Pasteurinstituttet.^{[trenger referanse]}

Karriere

Etter disputasen virket hun ved flere universiteter og sykehus i USA, blant andre Rockefeller University og det New York University-tilknyttede Langone Medical Centers Skirball Institute of Biomolecular Medicine (begge i New York) og St Jude Children's Research Hospital i Memphis i Tennessee.^{[trenger referanse]}

I 2002 vendte hun tilbake til Europa, til Max F. Perutz Laboratories ved Universität Wien, og ved Medizinische Universität Wien. I Wien dannet hun sin egen forskergruppe og ble dosent i mikrobiologi i 2006.^{[trenger referanse]}

Hun ble rekruttert til Umeå universitet, der hun fra 2008 ledet en selvstendig forskergruppe ved The Laboratory for Molecular Infection Medicine Sweden (MIMS). I årene 2014–2017 var hun gjesteprofessor ved Umeå Centre for Microbial Research (UCMR).

Fra 2013 til 2015 var Charpentier professor ved Medizinische Hochschule Hannover i Tyskland, der hun i 2014 ble utsett til Alexander von Humboldt-professor.^[8] Hun var samtidig leder for forskningsavdelingen Regulation in Infection Biology ved Helmholtz-Zentrum für Infektionsforschung i Braunschweig.

Fra 1. oktober 2015 var hun vitenskapelig medlem i det tyske Max-Planck-Gesellschaft og leder for en forskningsavdeling ved Max-Planck-Institut für Infektionsbiologie i Berlin.^[9] I 2016 ble hun assosiert æresprofessor ved Humboldt-Universität zu Berlin.^{[trenger referanse]} Fra 2018 har hun ledet Max Planck Unit for the Science of Pathogens, som hun selv grunnla.^[10]

Forskning

Charpentier er en ledende forsker på regulering av mekanismer som styrer infeksjonsprosesser og immunitet av sykdomsfremkallende bakterier.^{[trenger referanse]} Hennes forskning fokuserer på molekylærbiologisk forskning om infeksjonssykdommer og genregulering med hjelp av (bakteriell) ribonukleinsyre (RNA). Charpentier forsker på patogene bakteriers evne til å forsvare seg mot fremmende DNA som invaderer bakteriecellen for eksempel gjennom bakteriofagers aktivitet.^{[trenger referanse]} Det var i sin tid som gruppeleder ved MIMS i Umeå som Charpentier – delvis i et forskningssamarbeid med Jennifer Doudna ved University of California i Berkeley i USA – oppdaget mekanismene bakom CRISPR/Cas9-systemet^[11], noe som førte til utviklingen av et verktøy – ofte kalt en «genteknisk saks»^[12] – som gir forskere mulighet til å redigere og endre organismers DNA.

I april 2016 publiserte Charpentier med fire kolleger ved Max Planck-instittutet – hvorav to, Anaïs Le Rhun og Ines Fonfara, også var tilknyttet MIMS i Umeå – nye oppdagelser om et annet enzym, Cpf1, som kan redigere arvemasse både i DNA og RNA uten hjelp av andre enzymer.^[13][14]

En ny donasjon fra Kempestiftelserna og Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse gjorde det mulig for Umeå universitet å tildele Emmanuelle Charpenter EC Jubileumspris 2015 som gjennom The MIMS Excellence by Choice Programme gav henne mulighet til å tilby flere unge forskere plass som postdoktorer i forskergrupper innen MIMS.^[15]

Hun ble i 2018 sammen med Jennifer Doudna og Virginijus Šikšnys tildelt Kavliprisen i nanovitenskap.^[16] I 2020 ble hun sammen med Jennifer Doudna tildelt Nobelprisen i kjemi.^[17]

Charpentier ble i 2021 utnevnt til kommandør av Æreslegionen.^[18]