Greta Garbo

Greta Garbo
Født	Greta Lovisa Gustafsson; 18. sep. 1905; Katarina sogn
Død	15. apr. 1990 (84 år); New York (USA)
Beskjeftigelse	Skuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller
Utdannet ved	Dramatens elevskola (1922–1924)
Far	Karl Alfred Gustafsson
Mor	Anna Lovisa Johansdotter
Søsken	Sven Gustafsson; Alva Garbo
Nasjonalitet	Sverige; USA (1951–)
Gravlagt	Skogskirkegården
Utmerkelser	Æres-Oscar (1954); Kommandør av Nordstjerneordenen; Stjerne på Hollywood Walk of Fame; Litteris et Artibus (1937); Illis quorum (1985)
Aktive år	1920–1941
Nettsted	https://www.gretagarbo.com
IMDb	IMDb
	Signatur
	Greta Garbo på Commons

Greta Garbo (født Greta Lovisa Gustafsson; 18. september 1905 i Stockholm, død 15. april 1990 i New York) var en svensk-amerikansk skuespillerinne. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger og ble belønnet med en æres-Oscar i 1955. Garbo er kjent som en av filmhistoriens mest myteomspunne personer; berømt for sin karisma, klassiske skjønnhet og gåtefullhet. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Før gjennombruddet

Greta Lovisa Gustafsson vokste opp i enkle kår i en av Stockholms fattigste bydeler. Faren døde da hun var fjorten år og hun måtte tidlig tjene til livets opphold. Greta begynte å jobbe i en frisørsalong, senere ble hun ekspeditrise i et varemagasin. Hennes store drøm var å bli skuespillerinne, og mot alle odds kom hun gjennom nåløyet under en opptaksprøve på Dramaten, og mellom 1922 og 1924 studerte hun ved Dramatens elevskola i Stockholm. Her ble hennes særegne talent snart oppdaget av den svenske stjerneregissøren Mauritz Stiller som ga henne kunstnernavnet Greta Garbo. Han sørget for at hun som 18-åring debuterte i en filmatisering av Gösta Berlings Saga. Deretter fikk hun hovedrollen i to svenske spillefilmer og én tysk. Stiller overbeviste henne imidlertid om at fremtiden hennes var i USA, og med ham som hennes manager og nære venn dro de i 1925 sammen til Hollywood. Dette ble starten på en eksepsjonell filmkarriere.

Hollywoodårene

I USA skaffet Stiller henne kontrakt med filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer. Det internasjonale gjennombruddet kom med Eros (1926) som umiddelbart gjorde henne til en av stumfilmens mest lysende stjerner. Det tette forholdet til Stiller kjølnet imidlertid i takt med Garbos stigende berømmelse. Han reiste tilbake til Sverige i 1928, der han døde kort tid etter. Dette skal ha gått svært hardt inn på Garbo, som likevel valgte å fortsette filmkarrieren. I motsetning til mange stumfilmstjerner, beholdt hun stjernestatusen da lydfilmen overtok. Tross sin mørke, monotone stemme og gebrokne engelsk, fascinerte hun nå kan hende i enda sterkere grad sitt publikum helt fra sin første talefilm Anna Christie i 1930. Suksessen ble fulgt opp med rollen som spion i Mata Hari (1931), samt Grand Hotel (1932) hvor hun spilte en danserinne.

En krangel med MGM om kontraktsbetingelser, resulterte i et toårig opphold i filmingen. Garbos store popularitet resulterte i at filmselskapet omsider gikk med på hennes noe uvanlige krav for datiden: hun skulle fra nå av selv få velge både filmmanus og sine motspillere. I tillegg gjorde en kraftig honorarøkning henne snart til en av Hollywoods rikeste kvinner.

Nå fulgte de filmene Garbo huskes mest for; i Dronning Christina (1933) fremstiller hun Christina av Sverige, den svenske dronningen som frasier seg tronen. Siden fulgte en tolkning av Leo Tolstojs Anna Karenina (1935) og den kanskje mest typiske Garbo-filmen av dem alle; Kameliadamen (1936). I 1939 kom hennes eneste komedie, Ninotchka, hvor hun spiller sovjetisk spion.

Andre verdenskrig innebar slutten for hennes karriere. Mye av MGMs inntekter hadde kommet fra kinovisninger i Europa hvor Garbo hadde et stort publikum. Med et tyskokkupert Europa stoppet denne pengestrømmen, og MGM måtte satse utelukkende på det amerikanske markedet. Garbos siste film, Den lettsindige tvilling (1941), ble en fiasko og tjente inn for lite. Hun valgte med dette å avslutte karrieren i en alder av 35 år. Hun fikk flere lukrative filmtilbud etter krigen, men avslo. Hun valgte å bli amerikansk statsborger.

Frem til sin død i 1990 levde Garbo helt tilbaketrukket i en luksusleilighet i New York. Hun giftet seg aldri og fikk ingen barn. Garbo ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger. Hun mottok en æres-Oscar i 1955, men var ikke selv tilstede ved utdelingen. Garbo har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.^[13]

Myteomspunnet

Garbo var kjent som en svært sky person. I årene som filmskuespillerinne skydde hun publisitet. Hun viste seg aldri på Hollywoods premierer og deltok ikke i filmbyens selskapsliv. Hun gav ingen intervjuer eller autografer, fanbrev ble ikke besvart. Hun reiste ofte inkognito, helst under falskt navn.

Det later til at hollywoodfilmingen ikke var noe annet enn en jobb for henne. På filmsettet opptrådte hun alltid høyst profesjonelt. Hun fulgte alltid regissørens råd, likefullt lot hun til å spille rollene sine nærmest intuitivt. Bare unntaksvis behøvde man å bruke tid på å øve inn scener før filmingen kunne begynne. Garbos replikker satt som støpt. Hun stilte alltid opp til avtalt tid, og gikk alltid hjem nøyaktig på det klokkeslettet som var avtalt i kontrakten.

Greta Garbos tilbakeholdenhet og noe forretningsmessige væremåte ble bare forsterket etter at hun trakk seg tilbake. Hun omgikkes kun noen få, gode venner samt sin brors familie som flyttet til USA etter krigen. Alle forsøk på å få den myteomspunne kvinnen til å uttale seg offentlig, gi et intervju eller medvirke til en bok om sitt liv, mislyktes. Hun brukte mye av tiden sin på å reise, eller stenge seg inne i sitt hjem i uker av gangen. Da hun døde i 1990, var niesen enearving til hennes store formue.

Enkelte^[hvem?] hevder at Garbo forble enslig på grunn av sin ubesvarte kjærlighet til en nær venninne fra dramastudiene, den svenske skuespilleren Mimi Pollak.^[14] Garbos personlige brev kan indikere at hennes kjærlighet for Pollak varte til hennes død. Da Pollak fortalte at hun var gravid, svarte Garbo: «Vi kan ikke hjelpe for vår natur, slik Gud har skapt den. Men jeg har alltid ment at du og jeg hører sammen».

Barry Paris, som skrev en Garbo-biografi, påstår at hun var «teknisk sett bifil, hovedsakelig lesbisk, og i økende grad aseksuell ettersom årene gikk».^[15]

Tross sitt amerikanske statsborgerskap, bevarte hun ifølge niesen sin følelsesmessige tilknytning til Sverige frem til sin død. Etter eget ønske ligger Greta Garbo begravd på Skogskyrkogården i Stockholm.

Filmografi

Stumfilmer
År	Tittel	Rolle	Regissør	Motspiller	Merknad
1920	Herrskapet Stockholm ute på inköp	Eldre søster			En reklamefilm. Garbos segment^[16] er ofte kjent som hvordan man ikke skal kle seg. Reklamen hadde premiere 12. desember 1920.^[17]^[18]
1921	En lyckoriddare	Statist			Ikke kreditert. Filmen er tapt.
1921	Konsum Stockholm Promo	Companion			En reklamefilm.^[18]
1922	Luffar-Petter	Greta			En komedie på to filmruller.^[18] Garbos første rolle i en kommersiell film.
1924	Gösta Berlings Saga	Elizabeth Dohna	Stiller, MauritzMauritz Stiller	Hanson, LarsLars Hanson	Garbos første hovedrolle i en spillefilm, regissert av hennes mentor, Mauritz Stiller.
1925	Bak gledens maske	Greta Rumfort	Pabst, Georg WilhelmGeorg Wilhelm Pabst	Nielsen, AstaAsta Nielsen	Garbo spiller hovedrollen i denne tyske filmen regissert Georg Wilhelm Pabst.
1926	Alt undtagen kjærlighet	Leonora Moreno også kjent som La Brunna	Bell, MontaMonta Bell	Cortez, RicardoRicardo Cortez	Garbos første film i USA. Alle av Garbos etterfølgende filmer er laget i Hollywood og produsert av MGM.
	Fristerinnen	Elena	Niblo, FredFred Niblo	Moreno, AntonioAntonio Moreno	Stiller var opprinnelig tiltenkt regien av denne filmen, men hans måte å regissere på førte til konflikter ovenfor MGM produsenten Irving Thalberg som sparket ham.
	Eros	Felicitas	Brown, ClarenceClarence Brown	Gilbert, JohnJohn Gilbert	Den første av syv filmer som var regissert av Clarence Brown som Garbo spilte i og første av fire filmer med John Gilbert som motspiller.
1927	Anna Karenina	Anna Karenina	Goulding, EdmundEdmund Goulding	Gilbert, JohnJohn Gilbert	Etter Tolstojs roman Anna Karenina.
1928	En guddommelig kvinne	Marianne	Seastrom, VictorVictor Seastrom	Hanson, LarsLars Hanson	Filmen er tapt, kun 9 minutter av filmen er eksisterer.
	Den mystiske kvinnen	Tania Fedorova	Niblo, FredFred Niblo	Nagel, ConradConrad Nagel
	Den grønne hatt	Diana Merrick Furness	Brown, ClarenceClarence Brown	Gilbert, JohnJohn Gilbert	Den første av syv Garbo-filmer hvor hun spilte mot Lewis Stone som, med unntak av Ville orkidéer, spilte biroller.
1929	Ville orkidéer	Lillie Sterling	Franklin, SidneySidney Franklin	Asther, NilsNils Asther
	A Man's Man	Seg selv	Cruze, JamesJames Cruze	Haines, WilliamWilliam Haines	Garbo og John Gilbert opptrer i gjesteroller. Tapt film.
	Den nye moral	Arden Stuart Hewlett	Robertson, John S.John S. Robertson	Asther, NilsNils Asther, Brown, John MackJohn Mack Brown
	Kysset	Irene Guarry	Feyder, JacquesJacques Feyder	Nagel, ConradConrad Nagel	Garbos og MGMs siste stumfilm.

Lydfilmer
År	Tittel	Rolle	Regissør	Motspiller	Merknad
1930	Anna Christie	Anna Christie	Brown, ClarenceClarence Brown	Bickford, CharlesCharles Bickford, Dressler, MarieMarie Dressler	Garbos første talefilm samt første nominasjon til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.
	Ditt navn er kjærlighet	Madame Rita Cavallini	Brown, ClarenceClarence Brown	Gordon, GavinGavin Gordon	Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
	Anna Christie	Anna Christie	Feyder, JacquesJacques Feyder	Junkermann, HansHans Junkermann, Viertel, SalkaSalka Viertel	MGMs tyske versjon av Anna Christie som ble utgitt i 1930. Salka Viertel, Garbos nære venn, var senere medforfatter av flere av hennes filmmanus.
1931	Inspirasjon	Yvonne Valbret	Brown, ClarenceClarence Brown	Montgomery, RobertRobert Montgomery
	Susan Lenox (Her Fall and Rise)	Susan Lenox	Leonard, Robert Z.Robert Z. Leonard	Gable, ClarkClark Gable
	Mata Hari	Mata Hari	Fitzmaurice, GeorgeGeorge Fitzmaurice	Novarro, RamonRamon Novarro	Etter den stjernespekkede Grand Hotel, var dette den av Garbos filmer som spilte inn mest penger.
1932	Grand Hotel	Grusinskaya	Goulding, EdmundEdmund Goulding	Barrymore, JohnJohn Barrymore, Barrymore, LionelLionel Barrymore, Crawford, JoanJoan Crawford, Beery, WallaceWallace Beery	Oscar for beste film
1932	Som du vil ha meg	Zara alias Marie	Fitzmaurice, GeorgeGeorge Fitzmaurice	Douglas, MelvynMelvyn Douglas, Stroheim, Erich vonErich von Stroheim	Første av tre filmer med Douglas.
1933	Dronning Christina	Dronning Christina	Mamoulian, RoubenRouben Mamoulian	Gilbert, JohnJohn Gilbert
1934	Det brokete slør	Katrin Koerber Fane	Boleslavski, RichardRichard Boleslavski	Brent, GeorgeGeorge Brent
1935	Anna Karenina	Anna Karenina	Brown, ClarenceClarence Brown	March, FredricFredric March	New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
1936	Kameliadamen	Marguerite Gautier	Cukor, GeorgeGeorge Cukor	Taylor, RobertRobert Taylor	New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle National Board of Review-prisen for beste skuespiller Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
1937	Maria Walewska	Grevinne Maria Walewska	Brown, ClarenceClarence Brown	Boyer, CharlesCharles Boyer	På grunn av totalkostnaden på denne ekstragagante produksjonen, som overskred budsjettet, kombinert med dens dårlige mottakelse på kino, tapte denne filmen USD 1 397 000.
1939	Ninotchka	Nina Ivanovna «Ninotchka» Yakushova	Lubitsch, ErnstErnst Lubitsch	Douglas, MelvynMelvyn Douglas	National Board of Review-prisen for beste skuespiller Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle Nominert—New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
1941	Den lettsindige tvilling	Karin Borg Blake	Cukor, GeorgeGeorge Cukor	Douglas, MelvynMelvyn Douglas	National Board of Review-prisen for beste skuespiller

Referanser

Kilder

Ragnar Wold og Leif-Erik Bech: Filmens stjerner, Schibsted 1957

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Greta Garbo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Greta Garbo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Greta Garbo på Internet Movie Database
(sv) Greta Garbo i Svensk Filmdatabas
(da) Greta Garbo på Filmdatabasen
(da) Greta Garbo på Scope
(fr) Greta Garbo på Allociné
(en) Greta Garbo på AllMovie
(en) Greta Garbo hos Turner Classic Movies
(en) Greta Garbo hos The Movie Database
(en) Greta Garbo på Discogs
(en) Greta Garbo på MusicBrainz
(en) Greta Garbo på Spotify
(en) Greta Garbo hos American National Biography

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

Search