Greta Garbo

svensk skuespiller

Greta Garbo (født Greta Lovisa Gustafsson; 18. september 1905 i Stockholm, død 15. april 1990 i New York) var en svensk-amerikansk skuespillerinne. Hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger og ble belønnet med en æres-Oscar i 1955. Garbo er kjent som en av filmhistoriens mest myteomspunne personer; berømt for sin karisma, klassiske skjønnhet og gåtefullhet. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.

Greta Garbo
FødtGreta Lovisa Gustafsson
18. sep. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Katarina sogn[1]
Død15. apr. 1990[5][6][2][3]Rediger på Wikidata (84 år)
New York (USA)[7]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedDramatens elevskola (19221924)[8]
FarKarl Alfred Gustafsson[1]
MorAnna Lovisa Johansdotter[1]
SøskenSven Gustafsson
Alva Garbo
NasjonalitetSverige
USA (1951–)
GravlagtSkogskirkegården[9]
UtmerkelserÆres-Oscar (1954)[10]
Kommandør av Nordstjerneordenen[11]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Litteris et Artibus (1937)[12]
Illis quorum (1985)[11]
Aktive år19201941
Nettstedhttps://www.gretagarbo.com
IMDbIMDb
Signatur
Greta Garbos signatur

Før gjennombruddet

Greta Lovisa Gustafsson vokste opp i enkle kår i en av Stockholms fattigste bydeler. Faren døde da hun var fjorten år og hun måtte tidlig tjene til livets opphold. Greta begynte å jobbe i en frisørsalong, senere ble hun ekspeditrise i et varemagasin. Hennes store drøm var å bli skuespillerinne, og mot alle odds kom hun gjennom nåløyet under en opptaksprøve på Dramaten, og mellom 1922 og 1924 studerte hun ved Dramatens elevskola i Stockholm. Her ble hennes særegne talent snart oppdaget av den svenske stjerneregissøren Mauritz Stiller som ga henne kunstnernavnet Greta Garbo. Han sørget for at hun som 18-åring debuterte i en filmatisering av Gösta Berlings Saga. Deretter fikk hun hovedrollen i to svenske spillefilmer og én tysk. Stiller overbeviste henne imidlertid om at fremtiden hennes var i USA, og med ham som hennes manager og nære venn dro de i 1925 sammen til Hollywood. Dette ble starten på en eksepsjonell filmkarriere.

Hollywoodårene

Garbo rundt 1930.

I USA skaffet Stiller henne kontrakt med filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer. Det internasjonale gjennombruddet kom med Eros (1926) som umiddelbart gjorde henne til en av stumfilmens mest lysende stjerner. Det tette forholdet til Stiller kjølnet imidlertid i takt med Garbos stigende berømmelse. Han reiste tilbake til Sverige i 1928, der han døde kort tid etter. Dette skal ha gått svært hardt inn på Garbo, som likevel valgte å fortsette filmkarrieren. I motsetning til mange stumfilmstjerner, beholdt hun stjernestatusen da lydfilmen overtok. Tross sin mørke, monotone stemme og gebrokne engelsk, fascinerte hun nå kan hende i enda sterkere grad sitt publikum helt fra sin første talefilm Anna Christie i 1930. Suksessen ble fulgt opp med rollen som spion i Mata Hari (1931), samt Grand Hotel (1932) hvor hun spilte en danserinne.

En krangel med MGM om kontraktsbetingelser, resulterte i et toårig opphold i filmingen. Garbos store popularitet resulterte i at filmselskapet omsider gikk med på hennes noe uvanlige krav for datiden: hun skulle fra nå av selv få velge både filmmanus og sine motspillere. I tillegg gjorde en kraftig honorarøkning henne snart til en av Hollywoods rikeste kvinner.

Nå fulgte de filmene Garbo huskes mest for; i Dronning Christina (1933) fremstiller hun Christina av Sverige, den svenske dronningen som frasier seg tronen. Siden fulgte en tolkning av Leo Tolstojs Anna Karenina (1935) og den kanskje mest typiske Garbo-filmen av dem alle; Kameliadamen (1936). I 1939 kom hennes eneste komedie, Ninotchka, hvor hun spiller sovjetisk spion.

Andre verdenskrig innebar slutten for hennes karriere. Mye av MGMs inntekter hadde kommet fra kinovisninger i Europa hvor Garbo hadde et stort publikum. Med et tyskokkupert Europa stoppet denne pengestrømmen, og MGM måtte satse utelukkende på det amerikanske markedet. Garbos siste film, Den lettsindige tvilling (1941), ble en fiasko og tjente inn for lite. Hun valgte med dette å avslutte karrieren i en alder av 35 år. Hun fikk flere lukrative filmtilbud etter krigen, men avslo. Hun valgte å bli amerikansk statsborger.

Frem til sin død i 1990 levde Garbo helt tilbaketrukket i en luksusleilighet i New York. Hun giftet seg aldri og fikk ingen barn. Garbo ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle fire ganger. Hun mottok en æres-Oscar i 1955, men var ikke selv tilstede ved utdelingen. Garbo har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1999 ble hun kåret til tidenes femte største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.[13]

Portrett av Arnold Genthe (1925).

Myteomspunnet

Garbo var kjent som en svært sky person. I årene som filmskuespillerinne skydde hun publisitet. Hun viste seg aldri på Hollywoods premierer og deltok ikke i filmbyens selskapsliv. Hun gav ingen intervjuer eller autografer, fanbrev ble ikke besvart. Hun reiste ofte inkognito, helst under falskt navn.

Det later til at hollywoodfilmingen ikke var noe annet enn en jobb for henne. På filmsettet opptrådte hun alltid høyst profesjonelt. Hun fulgte alltid regissørens råd, likefullt lot hun til å spille rollene sine nærmest intuitivt. Bare unntaksvis behøvde man å bruke tid på å øve inn scener før filmingen kunne begynne. Garbos replikker satt som støpt. Hun stilte alltid opp til avtalt tid, og gikk alltid hjem nøyaktig på det klokkeslettet som var avtalt i kontrakten.

Greta Garbos tilbakeholdenhet og noe forretningsmessige væremåte ble bare forsterket etter at hun trakk seg tilbake. Hun omgikkes kun noen få, gode venner samt sin brors familie som flyttet til USA etter krigen. Alle forsøk på å få den myteomspunne kvinnen til å uttale seg offentlig, gi et intervju eller medvirke til en bok om sitt liv, mislyktes. Hun brukte mye av tiden sin på å reise, eller stenge seg inne i sitt hjem i uker av gangen. Da hun døde i 1990, var niesen enearving til hennes store formue.

Enkelte[hvem?] hevder at Garbo forble enslig på grunn av sin ubesvarte kjærlighet til en nær venninne fra dramastudiene, den svenske skuespilleren Mimi Pollak.[14] Garbos personlige brev kan indikere at hennes kjærlighet for Pollak varte til hennes død. Da Pollak fortalte at hun var gravid, svarte Garbo: «Vi kan ikke hjelpe for vår natur, slik Gud har skapt den. Men jeg har alltid ment at du og jeg hører sammen».

Barry Paris, som skrev en Garbo-biografi, påstår at hun var «teknisk sett bifil, hovedsakelig lesbisk, og i økende grad aseksuell ettersom årene gikk».[15]

Tross sitt amerikanske statsborgerskap, bevarte hun ifølge niesen sin følelsesmessige tilknytning til Sverige frem til sin død. Etter eget ønske ligger Greta Garbo begravd på Skogskyrkogården i Stockholm.

Filmografi

Stumfilmer
ÅrTittelRolleRegissørMotspillerMerknad
1920Herrskapet Stockholm ute på inköpEldre søsterEn reklamefilm. Garbos segment[16] er ofte kjent som hvordan man ikke skal kle seg. Reklamen hadde premiere 12. desember 1920.[17][18]
1921En lyckoriddareStatistIkke kreditert. Filmen er tapt.
Konsum Stockholm PromoCompanionEn reklamefilm.[18]
1922Luffar-PetterGretaEn komedie på to filmruller.[18] Garbos første rolle i en kommersiell film.
1924Gösta Berlings SagaElizabeth DohnaStiller, MauritzMauritz StillerHanson, LarsLars HansonGarbos første hovedrolle i en spillefilm, regissert av hennes mentor, Mauritz Stiller.
1925Bak gledens maskeGreta RumfortPabst, Georg WilhelmGeorg Wilhelm PabstNielsen, AstaAsta NielsenGarbo spiller hovedrollen i denne tyske filmen regissert Georg Wilhelm Pabst.
1926Alt undtagen kjærlighetLeonora Moreno
også kjent som La Brunna
Bell, MontaMonta BellCortez, RicardoRicardo CortezGarbos første film i USA. Alle av Garbos etterfølgende filmer er laget i Hollywood og produsert av MGM.
FristerinnenElenaNiblo, FredFred NibloMoreno, AntonioAntonio MorenoStiller var opprinnelig tiltenkt regien av denne filmen, men hans måte å regissere på førte til konflikter ovenfor MGM produsenten Irving Thalberg som sparket ham.
ErosFelicitasBrown, ClarenceClarence BrownGilbert, JohnJohn GilbertDen første av syv filmer som var regissert av Clarence Brown som Garbo spilte i og første av fire filmer med John Gilbert som motspiller.
1927Anna KareninaAnna KareninaGoulding, EdmundEdmund GouldingGilbert, JohnJohn GilbertEtter Tolstojs roman Anna Karenina.
1928En guddommelig kvinneMarianneSeastrom, VictorVictor SeastromHanson, LarsLars HansonFilmen er tapt, kun 9 minutter av filmen er eksisterer.
Den mystiske kvinnenTania FedorovaNiblo, FredFred NibloNagel, ConradConrad Nagel
Den grønne hattDiana Merrick FurnessBrown, ClarenceClarence BrownGilbert, JohnJohn GilbertDen første av syv Garbo-filmer hvor hun spilte mot Lewis Stone som, med unntak av Ville orkidéer, spilte biroller.
1929Ville orkidéerLillie SterlingFranklin, SidneySidney FranklinAsther, NilsNils Asther
A Man's ManSeg selvCruze, JamesJames CruzeHaines, WilliamWilliam HainesGarbo og John Gilbert opptrer i gjesteroller. Tapt film.
Den nye moralArden Stuart HewlettRobertson, John S.John S. RobertsonAsther, NilsNils Asther,
Brown, John MackJohn Mack Brown
KyssetIrene GuarryFeyder, JacquesJacques FeyderNagel, ConradConrad NagelGarbos og MGMs siste stumfilm.
Lydfilmer
ÅrTittelRolleRegissørMotspillerMerknad
1930Anna ChristieAnna ChristieBrown, ClarenceClarence BrownBickford, CharlesCharles Bickford,
Dressler, MarieMarie Dressler
Garbos første talefilm samt første nominasjon til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle.
Ditt navn er kjærlighetMadame Rita CavalliniBrown, ClarenceClarence BrownGordon, GavinGavin GordonNominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
Anna ChristieAnna ChristieFeyder, JacquesJacques FeyderJunkermann, HansHans Junkermann,
Viertel, SalkaSalka Viertel
MGMs tyske versjon av Anna Christie som ble utgitt i 1930. Salka Viertel, Garbos nære venn, var senere medforfatter av flere av hennes filmmanus.
1931InspirasjonYvonne ValbretBrown, ClarenceClarence BrownMontgomery, RobertRobert Montgomery
Susan Lenox (Her Fall and Rise)Susan LenoxLeonard, Robert Z.Robert Z. LeonardGable, ClarkClark Gable
Mata HariMata HariFitzmaurice, GeorgeGeorge FitzmauriceNovarro, RamonRamon NovarroEtter den stjernespekkede Grand Hotel, var dette den av Garbos filmer som spilte inn mest penger.
1932Grand HotelGrusinskayaGoulding, EdmundEdmund GouldingBarrymore, JohnJohn Barrymore,
Barrymore, LionelLionel Barrymore,
Crawford, JoanJoan Crawford,
Beery, WallaceWallace Beery
Oscar for beste film
Som du vil ha megZara alias MarieFitzmaurice, GeorgeGeorge FitzmauriceDouglas, MelvynMelvyn Douglas,
Stroheim, Erich vonErich von Stroheim
Første av tre filmer med Douglas.
1933Dronning ChristinaDronning ChristinaMamoulian, RoubenRouben MamoulianGilbert, JohnJohn Gilbert
1934Det brokete slørKatrin Koerber FaneBoleslavski, RichardRichard BoleslavskiBrent, GeorgeGeorge Brent
1935Anna KareninaAnna KareninaBrown, ClarenceClarence BrownMarch, FredricFredric MarchNew York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
1936KameliadamenMarguerite GautierCukor, GeorgeGeorge CukorTaylor, RobertRobert Taylor
  • New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
  • National Board of Review-prisen for beste skuespiller
  • Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
1937Maria WalewskaGrevinne Maria WalewskaBrown, ClarenceClarence BrownBoyer, CharlesCharles BoyerPå grunn av totalkostnaden på denne ekstragagante produksjonen, som overskred budsjettet, kombinert med dens dårlige mottakelse på kino, tapte denne filmen USD 1 397 000.
1939NinotchkaNina Ivanovna «Ninotchka» YakushovaLubitsch, ErnstErnst LubitschDouglas, MelvynMelvyn Douglas
  • National Board of Review-prisen for beste skuespiller
  • Nominert—Oscar for beste kvinnelige hovedrolle
  • Nominert—New York Film Critics Circle-prisen for beste kvinnelige hovedrolle
1941Den lettsindige tvillingKarin Borg BlakeCukor, GeorgeGeorge CukorDouglas, MelvynMelvyn DouglasNational Board of Review-prisen for beste skuespiller

Referanser

Kilder

  • Ragnar Wold og Leif-Erik Bech: Filmens stjerner, Schibsted 1957

Eksterne lenker

Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til: