Hepatitt

Hepatitt er det latinske navnet for betennelse i leveren.

Hepatitt
Område(r)		Gastroenterologi, hepatologi, infeksjonsmedisin, indremedisin, allmennmedisin
Symptom(er)		Gulsott, anoreksi, magesmerte, hepatomegali
Ekstern informasjon
ICPC-2		D72
DiseasesDB		20061
MeSH		D006505

Hepatitt er karakterisert av at inflammatoriske celler er til stede i vevet til organet. Hepatitt kan oppstå uten symptomer, men kan føre til gulsott (en gul misfarging av huden, slimhinner og øynene), dårlig appetitt og tretthet.^[1][2] Avhengig av årsaken, kan det manifestere seg enten som en akutt eller som en kronisk sykdom.^[3] Akutt hepatitt kan være gå over av seg selv, men det kan også utvikle seg til kronisk hepatitt, eller kan føre til akutt leversvikt i sjeldne tilfeller.^[4] Kronisk hepatitt kan ha ingen symptomer, men kan også utvikle seg over tid til skrumplever (arrdannelse i leveren)^[5] og kronisk leversvikt.^[6][7]

På verdensbasis er viral hepatitt den vanligste årsaken betennelse i leveren, tett fulgt av alkoholisk leversykdom og ikke-alkoholisk leversykdom.^[8] Andre mindre vanlige årsaker til hepatitt inkluderer autoimmune sykdommer, inntak av giftige stoffer, visse medisiner (for eksempel paracetamol), noen industrielle organiske løsemidler, og planter.^[8]

Ordet er avledet fra det greske ordet Hepar (ἧπαρ), som betyr «lever», og suffikset -itis (-ῖτις), som betyr «betennelse».^[8]