Jordbærslekta
Jordbær er både navnet som brukes om planter i jordbærslekta og om fruktene fra plantene i slekta. Dette er flerårige urter som forekommer i områder med temperert klima, både på den nordlige og den sørlige halvkule.
| Jordbærslekta | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Fragaria L. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Underklasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Roseordenen | ||
| Familie | Rosefamilien | ||
| Underfamilie | Rosoideae | ||
| Tribus | Potentilleae | ||
| Undertribus | Fragariinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 150 | ||
| Habitat: | temperert klima | ||
| Utbredelse: | hele verden | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Historie
Ville markjordbær har vært kjent siden romertiden, men kommersiell dyrkning begynte først på 1800-tallet. Det var krysninger mellom europeiske og amerikanske (både sør- og nordamerikanske) jordbærplanter som førte fram til den moderne jordbærplanten. Dette ble så videreutviklet til tusenvis av varianter og tilpasset til ulike klima og smaksegenskaper.[1] Særlig fart i dette arbeidet ble det imidlertid ikke før på 1900-tallet.
Beskrivelse
Jordbærplanten har trekopla blad, hvite blomster (naturlig i mai–juni i Norge). Frukten - jordbæret - er i botanisk forstand en såkalt falsk frukt[2] eller hjelpefrukt, dannet av den oppsvulmede, kjøttfulle blomsterbunnen og som på utsiden har smånøtter der frøene finnes. Planten blir ca. 20 cm høy.
Dyprøde, friske jordbær rommer store mengder næringsstoffer (polyfenoler). Polyfenoler er blant de kraftigste av de kjente antioksidantene. Jordbærets enestående innhold av polyfenoler har vist seg nyttige i beskyttelsen av hjertet og det beskytter mot betennelser.[trenger referanse] Jordbær er kalorifattige og inneholder jern og kalsium. Jordbær inneholder mye C-vitaminer og noe A-vitaminer.
Holdbarheten varierer med sorten, men generelt kan man hevde at jordbærfrukten har liten holdbarhet og må oppbevares kaldt (1–4 ℃). For å bevare jordbærene best mulig bør en ikke ta for meget på dem, og legge dem forsiktig ned i kurven.[trenger referanse] Dernest bør de raskt settes til kjøling. Bærene skal ha en uavbrutt kjølekjede. De tåler ikke store temperatursvingninger.
Utvalgte arter
Moskusjordbær (F. moschata), har status «Høy risiko» i fremmedartslista 2023, uendret fra forrige vurdering i 2018.[3][4] Den er spredt med dyrking av frø og kanskje også med hageutkast. Selv om den ikke dyrkes noe særlig lenger spres den videre på egenhånd.[4]
Nedenfor er det listet opp noen andre utvalgte arter med statuser på fremmedartslista (2018) og Norsk rødliste for arter (2021):
- markjordbær F. vesca «Livskraftig» ifølge rødlista.[5]
- nakkebær F. viridis, «Nær truet» ifølge rødlista.[6]
- hagejordbær F. ×ananassa, «Lav risiko» i fremmedartslista.[7]
- chilejordbær F. chiloensis, «Lav risiko» i fremmedartslista.[8]
- virginiajordbær F. virginiana, «Lav risiko» i fremmedartslista.[9]
Bruk
Jordbærfrukten brukes i flere sammenhenger, blant annet til å lage syltetøy og saft. Mest populær er den allikevel trolig som dessertfrukt, kanskje servert sammen med enten fløte, melk, vaniljesaus/krem, rømme eller en type iskrem.
Te av tørkede blader har blitt brukt i folkemedisinen mot blant annet blodmangel, nervøsitet, gikt og urinveisproblemer. Jordbær benyttes også til jordbærmelk.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) jordbærslekta i Encyclopedia of Life
- (en) jordbærslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) jordbærslekta hos Artsdatabanken
- (sv) jordbærslekta hos Dyntaxa
- (en) jordbærslekta hos ITIS
- (en) jordbærslekta hos NCBI
- (en) jordbærslekta hos The International Plant Names Index
- (en) jordbærslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Fragaria – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Fragaria – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Fragaria – detaljert informasjon på Wikispecies
- www.frukt.no om jordbær
- Jordbærdyrking i Europa (Informasjon på engelsk)
