Qasem Soleimani

Bakgrunn

Qasem Soleimani vokste opp i en fattig bondefamilie i en liten landsby i den sørøstlige iranske provinsen Kerman. Han forlot skolen 13 år gammel for hjelpe familien å klare seg økonomisk.^[8] Som ung mann flyttet han inn til provinshovedstaden Kerman, der han arbeidet i byggebransjen for å hjelpe med å tilbake en gjeld hans far hadde pådratt seg.^[9] I ledige stunder løftet han vekter og lyttet til en vandrepredikant ved navn Hojjat Kamyab, som var en protesjé av Ali Khamene'i.^[10]

Militær

Under den islamske revolusjon trådte Soleimani inn i Revolusjonsgarden. Han steg i gradene fra og med Iran-Irak-krigen i 1980-årene, da han gjorde seg bemerket. Han tok personlig del i en rekke hemmelige militære oppdrag i utlandet.^[12] Hans virksomhet som leder for Quds-styrken var preget av hemmelighold og han brukte få og enkle ord. Han var ofte taus i konversasjoner og ga et beskjedent eller hemmelighetsfullt inntrykk, samtidig som han opptrådte offentlig ved fronten i Syria eller ved rakettbatterier i Irak.^[13] I Irak støttet han Saddam Husseins motstandere blant kurdere og sjiamuslimer.^[8]

Som veteran fra Iran–Irak-krigen ble han en svært populær person i Iran.^[14] Soleimani ble med i revolusjonsgarden i 1979 og utmerket seg i krigen mot Irak tross lite militær utdanning.^[7] Han var en av de mektigste i det iranske regimet^[15] og ble regnet som en mulig fremtidig leder.^[7] Soleimani skal ifølge The New Yorker ha innledet uoffisielt samarbeid med tjenestemenn fra USA i kamp mot Taliban etter angrepet 11. september 2001.^[16]

Han var aktiv i mange konflikter fra Afghanistan til Levanten. Hans metoder har vært en blanding av militær intervensjon gjennom ideologiske fullmakter^[klargjør] og nøktern strategisk diplomati.^{[trenger referanse]} Quds-styrken hadde lenge gitt militær assistanse til Hizbollah i Libanon og Hamas i De palestinske områdene. I 2006 var han i Libanon for å støtte Hizbollah i en månedlang krig med Israel.^[17] Etter USAs invasjon av Irak fikk Suleimani økende politisk og militær innflytelse i landet gjennom al-Malikis regjering og Sjia-militsen, som er utstyrt og ledet av Quds-styrkene.^{[trenger referanse]} Siden borgerkrigen i Syria begynte hjalp Soleimani og forsøkte å styrke den syriske regjeringen, en iransk nøkkelalliert.^[8] Soleimani hadde i praksis ansvaret for Irans militære og hemmelige operasjoner i Midtøsten. Han var også involvert i operasjoner i Afghanistan, Kaukasus og Sør-Amerika.^[14] Etter president Trumps trusler mot Iran i juli 2018 svarte Soleimani på vegne av regimet og sammenlignet Trump med en kabaretartist.^[15]

Død

Solelmani ble drept i et målrettet droneangrep nær den internasjonale flyplassen i Bagdad den 3. januar 2020. USA tok på seg ansvaret for angrepet,^[18] som ble utført fra en MQ-9 Reaper. Angrepet skjedde etter ordre fra president Donald Trump.^[14][19] Da Soleimani ankom Bagdad flyplass ble han møtt av Abu Mahdi al-Muhandis og han ble også drept i droneangrepet. Abu Mahdi al-Muhandis var leder for Kata'ib Hizbollah (Hizbollah-brigadene) som er en sjia-islamsk milits i Irak og han var leder for en paraplyorganisasjon for proiranske milits i Irak. Det var Abu Mahdi al-Muhandis' tilhengere som stormet den amerikanske ambassaden i Bagdad noen dager tidligere.^[20][21][17]

Beslutningen om å angripe Soleimani personlig ble tatt av Trump noen dager eller en uke før angrepet ble gjennomført. Utenriksminister Mike Pompeo begrunnet angrepet særlig med nylige angrep på oljetankere i Hormuzstredet, nedskyting av en amerikansk drone og angrep på en amerikansk base ved Kirkuk der en sivil kontraktør ble drept. Soleimani har i mange år vært i USAs søkelys. Presidentene Obama og Bush unnlot å foreta seg noe overfor Soleimani.^[22] Ifølge Pentagon ble Soleimani drept fordi han «aktivt la planer om å angripe amerikanske diplomater og militære i Irak og regionen».^[23] Demokratiske politikere krever nærmere innsyn i begrunnelsen for angrepet.^[24] Ifølge Aftenposten ble flere aksjoner vurdert som gjengjeldelse for angrepet i Kirkuk. Direkte angrep på Soleimani var det mest dramatiske. USA angrep 29. desember 2019 iranskstøttede militsgrupper i Irak og omkring 15 personer ble drept. To dager senere gikk Iran-vennlige demonstranter til angrep på USAs ambassade i Irak og brøt seg blant annet inn på området. TV-bildene av demonstranter som stormet ambassaden skal ha gjort Trump svært sint og Trump sammen med nærmeste rådgivere bestemte seg for et målrettet angrep på Soleimani - de militære rådgiverne skal ha blitt overrasket over den dramatiske beslutningen.^[25][26] Ifølge the Economist er det ikke lagt frem overbevisende bevis for at Soleimani var i ferd med å gjennomføre eller planlegge angrep mot amerikanske mål.^[27] John Bolton tok i juni 2019 til orde for et angrep mot blant andre Soleimani etter at Iran hadde skutt ned en ubemannet amerikanske drone.^[28]

Etterspill

I dagene etter hans død ble store plakater av Soleimani sammen med øverste leder Ali Khamenei satt opp i Teheran for å vise at han tilhørte den innerste krets. Irans president Hassan Rouhani og Khamenei besøkte generalens familie.^[29] Flere tusen var samlet i Bagdad i forbindelse med at Soleimanis kiste ble fraktet gjennom Irak og videre til Iran.^[30] Statsminister Adel Abdul-Mahdi og andre irakiske ledere deltok i markeringen i Bagdad.^[31] Det var offentlige markeringer i de hellige byene Najaf og Karbala.^[32] Flere hundre tusen fylte gatene i den arabiskdominerte byen Ahvaz i Iran dit Soleimanis kiste ble fraktet.^[33] Etter attentatet mot Soleimani ba USAs myndigheter amerikanere om å forlate Irak umiddelbart. Iranske myndigheter betrakter drapet på Soleimani som et angrep på Iran og Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier sier at Iran kan oppfatte angrepet som en krigserklæring.^[23] Store folkemengder fylte gatene i sentrum av Teheran da Soleimanis kiste ble fraktet gjennom byen 6. januar 2020. Statlig kringkasting anslo tallet på fremmøtte til «millioner» (flere hundre tusen ifølge NRK^[34]). Kisten ble fraktet fra Teheran til den hellig byen Qom før begravelsen i Kerman 7. januar.^[35] Gatene i hans hjemby Kerman var fulle av folk i forbindelse med begravelsen der kisten ble plassert på et sentralt torg i byne og det ble rapportert at 50 personer omkom i trengselen og flere hundre ble skadet. Begravelsen ble utsatt.^[36] Blant grupper som mislikte Irans innblanding i Irak ble drapet på Soleimani mottatt med glede.^[17] Soleimanis kiste ble paradert gjennom tre irakiske og fem iranske byer, et mer omfattende arrangement enn ved Ruhollah Khomeinis død. Ungdommer som deltok i omfattende protester mot regimet i november 2019 (protester som ble brutalt slått tilbake av revolusjonsgarden) deltok i januar i sørgeopptog for en de kalte «folkets soldat».^[27]

Ali Khamenei, Irans øverste leder, og Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, lovet å hevne drapet på Soleimani.^[37][38] Angrepet har ifølge New York Times ført til iranerne samler seg bak sine ledere.^[39] Den russiske regjeringen uttalte at drapet er brudd på folkeretten og at det kan forverre situasjonen. Drapet kan føre til at Russland styrker sin stilling i Midtøsten.^[40] Peter Bergen skriver for CNN at beslutningen om drepe Soleimani kan ha de mest vidtrekkende konsekvensene siden invasjonen av Irak i 2003.^[41] Iran erklærte at landet trakk seg fra 2015-avtalen om begrensninger i landets kjernefysiske virksomhet.^[42] The Guardian mener at drapet på Soleimani var en krigshandling og at angrepet var lite gjennomtenkt og med uforutsigbare konsekvenser.^[43] The Independent skriver at Soleimanis død trolig i liten grad vi påvirke Quds-styrkens virksomhet.^[44] Det amerikanske angrepet på Soleimani kan gjøre det vanskelig for å USAs fortsatte nærvær i Irak, ifølge the Economist.^[17] Den amerikanske basen i Ain al-Asad ble 8. januar angrepet med raketter.^[27] Ingen ble drept i angrepet. The Economist tror at angrep på Soleimani fører til at det iranske regimet vil arbeide enda hardere for å få USA ut av Midtøsten.^[45]