C.V. Raman
Chandrasekhara Venkata Raman (7. november 1888–21. november 1970) var ein indisk fysikar. Han vart tildelt Nobelprisen i fysikk i 1930 «for arbeidet sitt med lyspreiing, og for effekten kalla opp etter han».[1]
| Venkata Raman Tamil சந்திரேசகர ெவங்கடராமன் | |||
 | |||
| Fødd | 7. november 1888 Thiruvanaikaval i Tiruchirappalli i Britisk India | ||
|---|---|---|---|
| Død | 21. november 1970 (82 år) Bengaluru i Karnataka i India | ||
| Nasjonalitet | Indisk | ||
| Område | fysikk | ||
| Yrke | fysikar, universitetslærar, krystallograf | ||
| Institusjonar | Banaras Hindu University Indian Institute of Science, Bengaluru Universitetet i Calcutta | ||
| Alma mater | University of Madras Presidency College Universitetet i Calcutta | ||
| Kjend for | Ramanspreiing | ||
| Ektefelle | Lokasundari Ammal | ||
| Barn | Venkatraman Radhakrishnan, Chandrasekhar (Raja) Raman | ||
| Medlem | Royal Society Det sovjetiske vitskapsakademiet Det pavelege vitskapsakademiet Det ungarske vitskapsakademiet Det russiske vitskapsakademiet Indias nasjonale vitenskapsakademi | ||
| Religion | Hindu | ||
Raman vart professor i fysikk ved Universitetet i Calcutta i 1917. I 1929 vart han adla ved utnemning til Knight Bachelor og fekk tiltaleforma Sir. I 1934 vart Raman leiar for det indiske vitskapsakademiet, og i 1947 leiar for Raman Research Institute i Bangalore. I 1910-1921 arbeidde han hovudsakleg med akustiske undersøkingar, og gav viktige bidrag til teorien for verkemåten til strengeinstrument. Seinare utførte han omfattande undersøkingar over lysspreiing i væsker, og fann under dette i 1928 effekten som er kalla opp etter han, ramaneffekten.
CV Raman var onkel av Subrahmanyan Chandrasekhar, som òg vann ein nobelpris i fysikk.