Devanagari
Devanagari (sanskrit देवनागरी devanāgarī, sett saman av deva, 'gud' og nāgarī, 'kultivert') eller nagari er eit skriftsystem som blir brukt til å skrive fleire språk på det indiske subkontinentet. Devanagari er ein abugida, det vil seie eit skriftsystem der kvar konsonant har ein ibuande vokal (konsonanten for k gjev ka), og konsonantane blir modifisert for å få andre sekvensar (ke, ko...).
Ein kan bruka skrifta til å skriva ned fleire nordindiske språk, til dømes sanskrit, hindi, marathi, sindhi, bihari, bhili, konkani, bhodjpuri, nepali og av og til panjabi, kasjmiri og romani.
Historie
Devanagari, då kjent som nagari, oppstod rundt år 1200 frå siddhamskrifta. Det fortrengde gradvis den nærskylde sjaradaskrifta, men dei to skriftsystema blei brukte parallelt i Kashmir. Opphavet til begge var guptaskrifta, som igjen var avleidd av brahmiskrifta.
Bruken av devanagari som namn på språket ser først ut til å ha spreidd seg under kolonitida. Europeiske vitskapsfolk brukte berre denne skrifta til å gje ut verk på sanskrit, og etter kvart blei skrifta av mange sett på som den einaste rette for dette heilage språket — sjølv om det fanst tradisjon for å skriva språket med nær alle dei andre innfødde indiske skriftsystema.
Teikn
Vokalar
| Uavhengig form | Romanisert | Som diakritikon med प | Uavhengig form | Romanisert | Som diakritikon med प | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| कण्ठ्य kaṇṭhya (Velar) | अ | a | प | आ | ā | पा | |
| तालव्य tālavya (Palatal) | इ | i | पि | ई | ī | पी | |
| oṣṭhya (Labial) | उ | u | पु | ऊ | ū | पू | |
| मूर्धन्य mūrḍhanya (Retrofleks) | ऋ | ṛ | पृ | ॠ | ṝ | पॄ | |
| दन्त्य dantya (Dental) | ऌ | ḷ | पॢ | ॡ | ḹ | पॣ | |
| कण्ठ्यतालव्य kaṇṭhatālavya (Velar-palatal) | ए | e | पे | ऐ | ai | पै | |
| कण्ठोष्ठ्य kaṇṭhoṣṭhya (Velar-labial) | ओ | o | पो | औ | au | पौ |
Konsonantar
| स्पर्श sparśa (Plosiv) | नासिक्य nāsikya (Nasal) | अन्तस्थ antastha (Approksimant) | ऊष्म/संघर्षी ūṣma/saṃghaṣrī (Frikativ) | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Stemming → | अघोष aghoṣa (Ustemd) | घोष ghoṣa (Stemd) | अघोष aghoṣa (Ustemd) | घोष ghoṣa (Stemd) | ||||||||||||
| Aspirasjon → | अल्पप्राण alpaprāṇa (Uaspirert) | महाप्राण mahāprāṇa (Aspirert) | अल्पप्राण alpaprāṇa (Uaspirert) | महाप्राण mahāprāṇa (Aspirert) | अल्पप्राण alpaprāṇa (Uaspirert) | महाप्राण mahāprāṇa (Aspirert) | ||||||||||
| कण्ठ्य kaṇṭhya (Velar) | क | ka /k/ | ख | kha /kʰ/ | ग | ga /ɡ/ | घ | gha /ɡʱ/ | ङ | ṅa /ŋ/ | ह | ha /ɦ/ | ||||
| तालव्य tālavya (Palatal) | च | ca /c, t͡ʃ/ | छ | cha /cʰ, t͡ʃʰ/ | ज | ja /ɟ, d͡ʒ/ | झ | jha /ɟʱ, d͡ʒʱ/ | ञ | ña /ɲ/ | य | ya /j/ | श | śa /ɕ, ʃ/ | ||
| मूर्धन्य mūrdhanya (Retrofleks) | ट | ṭa /ʈ/ | ठ | ṭha /ʈʰ/ | ड | ḍa /ɖ/ | ढ | ḍha /ɖʱ/ | ण | ṇa /ɳ/ | र | ra /r/ | ष | ṣa /ʂ/ | ||
| दन्त्य dantya (Dental) | त | ta /t̪/ | थ | tha /t̪ʰ/ | द | da /d̪/ | ध | dha /d̪ʱ/ | न | na /n/ | ल | la /l/ | स | sa /s/ | ||
| ओष्ठ्य oṣṭhya}} (Labial) | प | pa /p/ | फ | pha /pʰ/ | ब | ba /b/ | भ | bha /bʱ/ | म | ma /m/ | व | va /ʋ/ | ||||
Konsonantligaturar
Hovudartikkel: Konsonantligaturar i devanagari
Talsymbol
Talsymbola i devanagari var forløparane til dei såkalla «arabiske tala», og dei representerer det første desimalsystemet.
| 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 |
| ० | १ | २ | ३ | ४ | ५ | ६ | ७ | ८ | ९ |
Devanagari i Unicode
I Unicode ligg Devanagari i U+0900 .. U+097F.
| 0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | A | B | C | D | E | F | |
| 900 | ऀ | ँ | ं | ः | ऄ | अ | आ | इ | ई | उ | ऊ | ऋ | ऌ | ऍ | ऎ | ए |
| 910 | ऐ | ऑ | ऒ | ओ | औ | क | ख | ग | घ | ङ | च | छ | ज | झ | ञ | ट |
| 920 | ठ | ड | ढ | ण | त | थ | द | ध | न | ऩ | प | फ | ब | भ | म | य |
| 930 | र | ऱ | ल | ळ | ऴ | व | श | ष | स | ह | ऺ | ऻ | ़ | ऽ | ा | ि |
| 940 | ी | ु | ू | ृ | ॄ | ॅ | ॆ | े | ै | ॉ | ॊ | ो | ौ | ् | ॎ | ॏ |
| 950 | ॐ | ॑ | ॒ | ॓ | ॔ | ॕ | ॖ | ॗ | क़ | ख़ | ग़ | ज़ | ड़ | ढ़ | फ़ | य़ |
| 960 | ॠ | ॡ | ॢ | ॣ | । | ॥ | ० | १ | २ | ३ | ४ | ५ | ६ | ७ | ८ | ९ |
| 970 | ॰ | ॱ | ॲ | ॳ | ॴ | ॵ | ॶ | ॷ | ॸ | ॹ | ॺ | ॻ | ॼ | ॽ | ॾ | ॿ |