Luiz Inácio Lula da Silva
Luiz Inácio Lula da Silva (født 27. oktober 1945) er en brasiliansk politiker (Arbeidernes parti) som er president i Brasil fra 1. januar 2023. Han var også president fra 2003 til 2011. Han ble valgt til posten på nytt i presidentvalget i 2022 da han beseiret sittende president Jair Bolsonaro.
| Luiz Inácio Lula da Silva | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Luiz Inácio da Silva 27. okt. 1945[1][2][3][4]  (78 år)Caetés | ||
| Beskjeftigelse | Fagforeningsperson, politiker, turner | ||
| Ektefelle | Maria de Lurdes da Silva (1969–1971)[5] Marisa Letícia Lula da Silva (1974–2017) Rosângela Lula da Silva (2022–) | ||
| Far | Aristides Inácio da Silva | ||
| Mor | Eurídice Ferreira de Melo | ||
| Barn | Marcos Claudio Lula da Silva Fábio Luís Lula da Silva | ||
| Parti | Partido dos Trabalhadores (1980–)[6] | ||
| Nasjonalitet | Brasil[7] | ||
| Utmerkelser | 44 oppføringer Jawaharlal Nehrus pris (2006)[8] Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (2006)[9] Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (2003)[10][11] Storkors av Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap Bruno Kreiskys menneskerettspris[12] Letelier-Moffitt menneskerettighetspris (2003) Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2008) Indira Gandhi-prisen (2010) Four Freedoms Award - Freedom Medal (2012) Chatham House-prisen (2009)[13] World Food Prize (2011) Nord-Sør-prisen Storkors med diamanter av Solordenen (2003)[14] Storkorset av Tårn- og sverdordenen (2008)[15] Storkors av Sydkorsordenen Storbånd av Andeskondorordenen (2007)[16] Catalonias internasjonale pris (2012)[17] Rio Branco-ordenen Den sjømilitære fortjenstorden Frihetsordenen (2009)[18] Elefantordenen (2007)[19] Storkors i særklasse av Boyacá-ordenen (2005)[20] Ghanas stjernes orden Ordenen O.R. Tambos følgesvenner Ummayad-ordenen (2010)[21] Omar Torrijos Herreras orden Abdulaziz-ordenen Zambias ørneorden Order of Amilcar Cabral 1st Class (2004)[22] 1. klasse av Jaroslav den vises orden (2003)[23] Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (2003) Algeries nasjonale fortjenstorden Storkjede av Frihetsordenen (2003)[15] Æresdoktor ved Rosario-universitetet[24] Æresdoktor ved San Marcos nasjonale universitet Æresdoktor ved Salamanca-universitetet[24] Storkors av Benins nasjonalorden (2013)[25] Ekvatorialstjernens orden[26] Den luftmilitære fortjenstorden Æresdoktor ved Universitetet i Coimbra[24] Amílcar Cabral Medal (2010)[27] Kjede av Den aztekiske ørns orden (2010)[28] Algeries nasjonale fortjenstorden (2006)[29][30] Order of Camões (2023)[31] | ||
| Nettsted | lula | ||
| Brasils president | |||
| 1. januar 2003 – 1. januar 2011 | |||
| Visepresident | José Alencar | ||
| Forgjenger | Fernando Henrique Cardoso | ||
| Etterfølger | Dilma Rousseff | ||
| Signatur | |||
 | |||
Bakgrunn
Han ble født i byen Garanhuns i delstaten Pernambuco, nordøst i Brasil, som nest yngste barn i en søskenflokk på åtte. Da han var syv år flyttet familien til kystbyen Guarujá i delstaten São Paulo, hvor det var større muligheter for dem å få arbeid. Han fikk lite formell utdannelse, men hadde i stedet ulike former for arbeid gjennom oppveksten.
Som 19-årig mistet han en finger i en arbeidsulykke mens han arbeidet i en fabrikk som produserte bildeler. På samme tid ble han involvert i fagforeningsarbeid og hadde flere viktige verv i fagforeningen. Det høyreorienterte militærdiktaturet i Brasil drev på denne tiden en sterk undertrykkelse av fagforeningene, og Lulas holdninger ble som en følge av dette mer venstreorienterte.
I 1970-årene hjalp Lula til med å organisere viktige fagforeningsaktiviteter, blant annet store streiker. Han ble arrestert og var fengslet i en måned, men ble løslatt etter protester mot fengslingen. Streikene sluttet selv om både fagforeningstilhengere og regjeringstilhengere var utilfreds med resultatet. I 1980 ble han derfor med på å stifte Partido dos Trabalhadores (PT eller Arbeiderpartiet), dannet for å ivareta arbeidernes interesser.
I 1982 tilføyde han kjælenavnet Lula, en kortform av Luiz, til sitt juridiske navn (på portugisisk betyr lula en type blekksprut, akkar).[32]
Valg
I 1986 ble Lula valgt til en plass i Brasils kongress, og i 1989 var han PTs presidentkandidat. Lula stilte opp som ny presidentkandidat i de påfølgende valg i 1994 og 1998.
Valgseier i 2002
I andre valgrunde i valget i 2002, avholdt den 27. oktober, slo Lula José Serra fra Partido da Social Democracia Brasileira (PSDB, Brasils Sosialdemokratiske Parti) og ble valgt til Brasils president.
Første presidentperiode
I de første årene av Lulas presidentperiode gikk Brasils økonomi veldig bra, noe som førte til at han opprettholdt sin popularitet i mesteparten av befolkningen. En del pressgrupper anklaget ham imidlertid for ikke å innfri alle de mest omtalte valgløftene sine.
Sommeren 2005 ble Partido dos Trabalhadores, som han var med på å stifte, rystet av Mensalão-skandalen.[33][34] Partiet hadde blant annet en hemmelig konto som ble brukt til å kjøpe stemmer hos andre partier.[34] Lula klarte i første omgang å distansere seg fra denne skandalen. Til tross for at hans popularitet ble noe svekket, klarte han å gå fri fra anklager om at han kjente til korrupsjonsvirksomheten. Han forsøkte senere å tone ned anklagene og mente PT bare hadde opptrådt på samme måte som andre partier.[33]
I midten av august forklarte imidlertid Duda Mendonça, Lulas PR-ansvarlige i valgkampen i 2002, seg for kongressens etiske komité (CPI). Han forklarte da at Lulas valgkamp for en stor del var finansiert med svarte penger fra et hemmelig fond på Bahamas. Samtidig ble det kjent at Partido dos Trabalhadores ikke bare hadde drevet med korrupsjon, men også hadde drevet med hvitvasking av penger. De nye opplysningene førte til at Lula ble nærmere koblet til skandalen i PT, og derfor ble nødt til å kommentere skandalen mer direkte.
Lula oppnådde flest stemmer i presidentvalget i 2006, men måtte gå til annen valgomgang for å sikre seg seieren over hovedutfordreren Geraldo Alckmin.
Andre presidentperiode
Lula brukte mer enn tre måneder på å peke ut sin nye regjering. Han valgte også å beholde flere sentrale ministre fra den første presidentperioden. Blant dem var Gilberto Gil, som fortsatte som kulturminister.
Lula ble etterfulgt av sin partifelle og stabssjef, Dilma Rousseff.
Etter presidenttiden
I mars 2016 ble boligen hans ransaket og han ble pågrepet og forhørt i forbindelse med etterforskning av korrupsjon i statsoljeselskapet Petrobras.[35][36] Etterforskningen var en del av Operação Lava Jato. Politiet mistenkte at Lula skulle ha mottatt returprovisjon. Lula avviste anklager om korrupsjon.[35] Den 9. mars 2016 ble Lula siktet.[37] Etter dette ble han utnevnt til stabssjef for president Rouseff, men en føderal dommer forsøkte å stanse utnevnelsen kort tid etter innsettelsen.[38][39] Som minister i regjeringen ville Lula hatt beskyttelse fra rettssaker i lavere instanser enn landets høyesterett.[40]
Domfellelser, fengselsopphold og frikjennelse
12. juli 2017 dømte en føderal domstol ham til ni og et halvt års fengsel for å ha mottatt 3,7 millioner reais (cirka 9 millioner NOK) av ingeniørselskapet OAS SA, men han anket korrupsjonsdommen, som ikke var rettskraftig før behandling i høyesterett. Om den ble opprettholdt, ville han være være avskåret fra å stille som kandidat ved landets presidentvalg i oktober 2018.[41][42] I januar 2018 ble den fellende dommen opprettholdt i andre instans.[43] Etter ytterligere anke ble han av høyesterett pålagt å begynne soningen av dommen på tolv års fengsel.[44]
6. februar 2019 ble da Silva dømt til ytterligere tolv år og elleve måneders fengsel for å ha mottatt bestikkelser mens han satt ved makten. Dommen kom i tillegg til de tolv årene han allerede sonet.[45] Dommen ble siden redusert til tre år og ti måneder.
Han ble satt på frifot den 8. november 2019 etter å ha vært fengslet i 580 dager. En dom i brasiliansk høyesterett har ført til at domfellelser i bare to rettsinstanser, slik det var tilfelle i Lulas sak, ikke lenger automatisk er gyldige. Løslatelsen skjedde i påvente av behandlingen av Lulas anke.[46][47]
Den 8. mars 2021 annullerte landets høyesterett dommene mot da Silva, og derved ble hans borgerrettigheter, deriblant retten til å stille til valg, gjenopprettet. Politiske observatører regnet det for sannsynlig at han ville utfordre Jair Bolsonaro som kandidat ved presidentvalget i 2022.[48][49]
Valgseier i 2022
da Silva stilte med Geraldo Alckmin som visepresidentkandidat.
Opptellingen av første valgomgang i presidentvalget 2. oktober 2022 viste at da Silva hadde oppnådd 48 % av stemmene mot den sittende presidenten, Jair Bolsonaros 43,56. Siden ingen av kandidatene oppnådde absolutt flertall, gikk valget inn i annen og avgjørende omgang den 30. oktober.[50][51]
Under annen valgomgang seiret da Silva over Bolsonaro med 60 345 999 stemmer (50,9 prosent) mot 58 206 354 (49,1 %).[52][53][54]
Bolsonaro-kampanjens påfølgende forsøk på å få resultatet omstøtt ble avvist av landets valgkommisjon 23. november 2022.[55]
Utmerkelser
Blant Lulas ordener er storkorset av St. Olavs Orden, tildelt i 2003.[56] I 2011 ble han tildelt den sørafrikanske ordenen O. R. Tambos følgesvenner i gull.[57]
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Luiz Inácio Lula da Silva – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Luiz Inácio Lula da Silva – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Luiz Inácio Lula da Silva på Internet Movie Database
- (fr) Luiz Inácio Lula da Silva på Allociné
- (en) Luiz Inácio Lula da Silva hos The Movie Database
- Artikkelen har ingen egenskaper for musikkdatabaser i Wikidata
- Luiz Inácio Lula da Silva på Twitter
- Luiz Inácio Lula da Silva på Facebook
- Luiz Inácio Lula da Silva på Instagram
- Luiz Inácio Lula da Silva på LinkedIn
- Luiz Inácio Lula da Silva på YouTube
- Luiz Inácio Lula da Silva på TikTok
- Luiz Inácio Lula da Silva på Telegram