Henri Becquerel

Antoine Henri Becquerel (født 15. desember 1852 i Paris, død 25. august 1908 i Le Croisic) var en fransk fysiker, nobelprisvinner og en av oppdagerne av radioaktivitet. Han var sønn av fysikeren Alexandre-Edmond Becquerel og barnebarn av vitenskapsmannen Antoine César Becquerel.

Henri Becquerel
Født		Antoine Henri Becquerel 15. des. 1852[1][2][3][4] Paris[5][6]
Død		25. aug. 1908[1][3][7][8] (55 år) manoir de Pen Castel (Le Croisic)
Beskjeftigelse		Fysiker, ingeniør, universitetslærer, kjernefysiker, kjemiker
Embete		President (Det franske vitenskapsakademiet, 1908–1908) Perpetual Secretary (Det franske vitenskapsakademiet, 1908–1908) president (Société Française de Physique, 1897–)
Akademisk grad		Bachelor of Science (1877)[9] dr.scient. (1888)[9]
Utdannet ved		Lycée Louis-le-Grand École polytechnique (1872–)[10] École nationale des ponts et chaussées (1874–)
Ektefelle		Louise Lorieux (1890–)[5] Lucie Jamin (1877–1878)
Far		Edmond Becquerel[11]
Barn		Jean Becquerel[11]
Nasjonalitet		Frankrike[12]
Gravlagt		manoir de Pen Castel
Medlem av		9 oppføringer Royal Society (1908–)[13] Société philomathique de Paris Det franske vitenskapsakademiet (1889–)[13] Accademia Nazionale dei Lincei Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1904–)[10] National Academy of Sciences (1905–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[10] American Philosophical Society (1902–)[10] Académie d'agriculture de France (1892–) Société d'encouragement pour l'industrie nationale
Utmerkelser		7 oppføringer Nobelprisen i fysikk (1903) (sammen med: Pierre Curie, Marie Curie)[14][15] Helmholtz-medaljen (1906) Offiser av Æreslegionen (1900)[16] Rumfordmedaljen (1900)[17] Prix La Caze de l'Académie des sciences (1883) Barnard-medaljen (1905) Utenlandsk medlem av Royal Society (1908)[18]
Arbeidssted		École polytechnique (1895–)[10] Muséum national d'histoire naturelle (1892–)[13] École nationale des ponts et chaussées (1894–)[9]
Fagfelt		Fysikk, kjemi
Doktorgrads- studenter		Marie Curie
Kjent for		Oppdagelsen av radioaktivitet
Signatur
Henri Becquerel på Commons

Nobelprisen i fysikk 1903

Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris.

I 1896 oppdaget han ved en tilfeldighet radioaktivitet mens han studerte uranmineraler. Den 27. mai 1889 ble han medlem av Det franske vitenskapsakademiet.^[19] I 1900 mottok han Rumfordmedaljen for oppdagelsen av urans radioaktivitet og ble gjort offiser av Æreslegionen.^[20][21] I 1903 mottok han Nobelprisen i fysikk sammen med Marie og Pierre Curie.^[22] Han ble også gitt medlemskap i Accademia Nazionale dei Lincei og Det prøyssiske vitenskapsakademiet.

Becquerel døde i forholdsvis ung alder i 1908, bare 55 år gammel. Dødsårsaken er ukjent, men ved hans død hadde han store brannsår på kroppen, antakeligvis etter å ha vært utsatt for radioaktiv stråling.^[23] Faren ved ioniserende stråling var ukjent på den tiden.

Han fikk SI-enheten becquerel (Bq) og uranmineralet becquerelitt oppkalt etter seg, i tillegg ble nedslagskratere på månen og Mars gitt hans navn.

Bilde som viser sedimentslag i nedslagskrateret Becquerel på Mars.