Manchester United

Tradisjonelt er United en av de største klubbene i England, og laget har hatt tre suksessrike perioder, under Ernest Mangnall i 1900-årene, i 1950- og 1960-årene under Matt Busby, og i 1990-årene var det Alex Ferguson.^[12] Bortsett fra disse suksessene, er den mest betydningsfulle hendelsen i klubbens historie flyulykken i München, hvor åtte av klubbens spillere døde og flere havnet på sykehus over lengre tid.^[13]

Ferguson var manager fra 1986 til sommeren 2013, og klubben har siden 1990 dominert engelsk fotball med tolv seriemesterskap, fem FA-cupmesterskap, fire ligacupmesterskap og to Mesterliga-seiere i 1999 og i 2008.^[14] Klubbens mest suksessrike sesong var 1998/99, da de ble det første og eneste laget som har vunnet The Treble, som vil si å vinne FA Premier League, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong, takket være Ole Gunnar Solskjær og Teddy Sheringham som sikret seier mot Bayern München på overtid på Camp Nou ^[15]

I 2005 kvalifiserte Manchester United seg for gruppespill i Mesterligaen for tiende år på rad, og slo dermed rekorden som Rosenborg fra Norge tidligere holdt.^[16] Klubben har vært i finaler i de viktige europeiske turneringene fem ganger – i Serievinnercupen i 1968, Cupvinnercupen i 1991 og Mesterligaen i 1999, 2008, 2009 og 2011.^[14]

Tidlige år (1878–1945)

Klubben ble dannet som Newton Heath Lancashire & Yorkshire Railway Football Club (forkortet Newton Heath LYR FC) av en gruppe jernbanearbeidere i Manchester i 1878. Navnet ble snart forkortet til Newton Heath. De var grunnleggende medlemmer av Football Alliance i 1889 og sluttet seg til The Football League i 1892 da den slo seg sammen med Football Alliance.^[2]

Klubben stod overfor konkurs i 1902, men ble reddet av John Henry Davies, som betalte klubbens gjeld. Samtidig forandret han klubbens farger fra gult og grønt til rødt og hvitt. 28. april 1902 omdøpte de nye eierne klubben til Manchester United Football Club, og Davies ble klubbpresident.

United vant ligaen i 1908 og 1911, samt FA-cupen i 1909, og med finansiell assistanse fra Davies flyttet de til et nytt stadion på Old Trafford i 1910.

Laget slet i mellomkrigstiden, og da andre verdenskrig begynte, hadde de 70 000 pund i gjeld.

Busby-årene (1945–1969)

Matt Busby ble utnevnt til manager i 1945 og tok da en helt ny innfallsvinkel til sin jobb. Han sluttet seg til spillerne på treningene i tillegg til å utføre administrative oppgaver. Han hadde umiddelbar suksess, da klubben endte på andreplass i ligaen i 1947 og vant FA-cupfinalen i 1948. Dette ble starten på en periode da laget holdt et stabilt, høyt nivå. Etter fire andreplasser og en fjerdeplass vant laget ligaen i 1951/52-sesongen, for første gang på 41 år.

Busby innførte en politikk som gikk ut på å hente inn spillere fra ungdomslaget så ofte som mulig, og laget vant ligaen i 1956 med en gjennomsnittsalder på bare 22.^[17] Det unge laget fikk kallenavnet Busby Babes, og året etter vant de ligaen igjen og nådde FA-cupfinalen, der de tapte for Aston Villa.^[17] De ble også det første engelske laget som deltok i Europacupen, der de kom til semifinalen.^[17]

En tragedie knuste laget sesongen etterpå, da flyet som transporterte laget hjem fra en europacupkamp krasjet ved avgang etter å ha fylt drivstoff i München.^[18] Flyulykken i München 6. februar 1958 krevde livet til åtte spillere og femten andre passasjerer. Der var snakk om at klubben skulle trekke seg fra sesongens turneringer, men assistentmanager Jimmy Murphy tok over som manager mens Matt Busby ble behandlet for skadene han hadde fått i ulykken, og klubben fortsatte å spille med sitt reservelag.^[18] De nådde FA-cupfinalen igjen, hvor de tapte for Bolton Wanderers.

Busby bygget opp et nytt lag på begynnelsen av 1960-årene og hentet inn spillere som Denis Law og Pat Crerand. Laget vant FA-cupfinalen i 1963, og vant så ligaen i 1965 og 1967 og Europacupen i 1968. Dette laget var kjent for å inneholde tre fotballspillere som har blitt kåret til årets fotballspiller i Europa – Bobby Charlton, George Best, og Denis Law. Busby trakk seg som manager i 1969, og ble erstattet av reservelagstrener og tidligere United-spiller Wilf McGuinness.^[17]

1969–1986

United slet med å erstatte Busby, og laget hadde problemer under Wilf McGuiness^[19] og Frank O'Farrell^[20] før Tommy Docherty ble manager på slutten av 1972. Docherty, eller «the Doc», reddet United fra nedrykk den sesongen, men klubben rykket ned i 1974. De rykket imidlertid opp igjen på første forsøk, og nådde FA-cupfinalen i 1976, men ble slått av Southampton. De kom til finalen igjen i 1977 og slo Liverpool, og hindret sine motstandere fra å fullføre en «treble», som United klarte i 1999 som første engelske klubb. Til tross for denne suksessen, og hans popularitet blant supporterne, ble Docherty sparket kort tid etter finalen da det ble kjent at han hadde hatt en affære med fysioterapeutens kone.^[21]

Dave Sexton erstattet Docherty som manager sommeren 1977, og fikk laget til å spille i en mer defensiv formasjon. Denne stilen var upopulær blant fansen, som var vant med angrepsfotballen som ble foretrukket av Docherty og Busby. Etter å ha mislykkes i å vinne ett eneste trofé, fikk Sexton sparken i 1981.^[22]

Han ble erstattet av Ron Atkinson, som umiddelbart brøt den britiske overgangsrekorden ved å hente inn Bryan Robson fra West Bromwich Albion. Atkinson bygget et spennende lag med nye spillere som Jesper Olsen og Gordon Strachan, som spilte sammen med egne juniorspillere som Norman Whiteside og Mark Hughes. United vant FA-cupen i 1983 og 1985, og var store favoritter til å vinne ligaen i 1985/86-sesongen etter å ha vunnet sine ti første kamper. De ledet med ti poeng over sine rivaler så tidlig som i oktober. Laget kollapset imidlertid, og United endte på fjerdeplass. Den dårlige formen fortsatte inn i den neste sesongen, og med United på kanten av nedrykk fra toppdivisjonen, fikk Atkinson sparken.^[23]

Alex Ferguson-epoken (1986–2013)

1986–1999

Alex Ferguson erstattet Atkinson og ledet klubben til en 11.-plass i sin første sesong. Den påfølgende sesongen (1987/88), endte United på andreplass, da Brian McClair ble den første United-spilleren siden George Best til å score 20 ligamål i en sesong.

Men ting var i ferd med å gå forferdelig galt. Mange av Fergusons nye spillere nådde ikke forventningene til fansen, i tillegg til at Ferguson kvittet seg med populære spillere som Paul McGrath og Gordon Strachan, og United slet skikkelig gjennom 1989. Det ble spekulert i om at Ferguson ville få sparken i begynnelsen av 1990, men en seier i tredje runde i FA-cupen holdt sesongen i live og United gikk videre og vant hele turneringen, uten å spille en eneste hjemmekamp.^[24]

United vant Cupvinnercupen i 1990/91, da de slo de spanske seriemesterne Barcelona i finalen. Den følgende sesongen var en skuffelse for United, da en svak avslutning gjorde at de tapte seriemesterskapet til Leeds United.

Ankomsten til Eric Cantona i november 1992 gav klubben en viktig vitamininnsprøytning, og de fullførte 1992/93-sesongen som mestere for første gang siden 1967. De vant «The Double» (ligaen og FA-cupen samme sesong) for første gang sesongen etterpå. Ligaen ble vunnet overlegent, med 92 poeng etter 42 kamper, mens Chelsea ble beseiret 4-0 i finalen i FA-cupen Den legendariske manageren og klubbpresidenten, Matt Busby, døde samme sesong, 20. januar 1994.

I 1994-95 fikk Cantona åtte måneders suspensjon for å ha sparket en tilskuer,^[25] og da de tapte sine to siste kamper, endte United på andreplass i ligaen,og de tapte også finalen i FA-cupen, 0-1 mot Everton. Ferguson gjorde så mange supportere rasende ved å selge nøkkelspillere som Paul Ince, Mark Hughes og Andrej Kantsjelskis og erstatte dem med spillere fra klubbens ungdomslag, de såkalte Fergies fledglings. De nye spillerne – deriblant fremtidige storspillere som David Beckham, Gary Neville, Paul Scholes og Nicky Butt – gjorde det overraskende godt, og den tidligere Liverpool-spilleren Alan Hansen måtte bite i seg kommentarene om at «man vinner ingenting med barn» da United vant «The Double» igjen i 1995/96. Serien ble vunnet med en grei margin etter at laget på et øyeblikk lå 12 poeng bak Newcastle United, som avsluttet sesongen på andreplass. Liverpool ble beseiret 1-0 i finalen i FA-cupen, etter et sent vinnermål av Eric Cantona.

United vant ligaen igjen i 1997, men Cantona sjokkerte igjen fansen ved å gi seg med fotball i en alder av 31 år, flere år tidligere enn spillere flest.^[26] De startet den følgende sesongen godt, men resultatene var preget av en rekke skader, og de endte sesongen på andreplass, ett poeng bak mestrene Arsenal. Mesterligaen gikk heller ikke så bra, og de røk ut i kvartfinalen mot AS Monaco fra Frankrike.

1998/99 var den mest suksessrike sesongen i klubbens historie, da United ble den første engelske klubben til å vinne «The Treble» – ligaen, FA-cupen og Mesterligaen i samme sesong. Finalen var spesiell da United lå under 1–0 med ett minutt igjen å spille, men to mål i tilleggstiden, inkludert seiersmålet av Ole Gunnar Solskjær, gav dem seieren over Bayern München.^[27] Solskjærs mål markerte høydepunktet i Uniteds historie. Ferguson ble adlet for sitt bidrag til britisk fotball etter dette.^[28]

Etter «The Treble» (1999–)

Manchester United vant ligaen med stor margin i 2000 og 2001, men pressen så disse sesongene som mislykkede da de ikke klarte å vinne europacupen. Ferguson adopterte mer defensive taktikker for å gjøre United vanskeligere å slå i Europa, men det var ikke vellykket, og United endte sesongen på tredjeplass i 2002. De vant ligaen igjen den etterfølgende sesongen (2002/03), og startet den følgende sesongen godt, men formen falt dramatisk da Rio Ferdinand fikk en åtte måneders suspensjon for å ha latt være å møte på en dopingkontroll.

Til tross for at klubben brukte millioner av pund på spissene Alan Smith, Wayne Rooney og Louis Saha, ble 2004/05-sesongen kjennetegnet av måltørke. En rekke 0–0-kamper etterlot tidlig United bak Arsenal og Chelsea, og de endte sesongen på tredjeplass. Skuffelsen ble enda større da United ble det første laget som har tapt en FA-cupfinale på straffespark, da Arsenal vant etter at kampen endte 0–0. At United nærmest utspilte Arsenal i hele kampen, gjorde tapet enda bitrere. Utenfor banen var saken det var mest snakk om, muligheten for at klubben kunne bli overtatt av amerikaneren Malcolm Glazer.^[29]

2005/06-sesongen skulle bli nok en sesong hvor håpet om ligagull tidlig ble knust. En rekke dårlige opptredener på høsten førte til at Chelsea fikk et stort forsprang, og dette klarte United aldri å ta igjen. Laget tok seg riktig nok til finalen i Ligacupen, hvor Wigan ble slått 4-0. Midtveis i sesongen ble Nemanja Vidic og Patrice Evra kjøpt inn, men begge hadde tilpasningsproblemer. De skulle imidlertid snart vise seg å være gode investeringer. Slutten av sesongen huskes kanskje best for et stadig dårligere forhold mellom Ferguson og Ruud van Nistelrooy, som kulminerte med at sistnevnte ble solgt til Real Madrid sommeren 2006.

Etter salget av Ruud van Nistelrooy og kun Michael Carrick inn døra på Old Trafford, var det ikke mange som hadde trodd at Chelsea, med nyervervelsene Andrij Sjevtsjenko og Michael Ballack, skulle fravristes ligatittelen i 2006/2007 heller. United hadde imidlertid andre tanker, og viste gjennom stort sett hele sesongen glitrende form. Spesielt Cristiano Ronaldo utmerket som den største helten og drev mang et forsvar til vanvidd med sine finter, mål og målgivende pasninger. Sesongen kulminerte med ligagull, og en rekke minneverdige kamper. 7-1-seieren mot Roma i kvartfinalen i Mesterligaen vil for alltid stå som et skoleeksempel på hvordan United ønsker å spille fotball. Forøvrig tapte United FA-cupfinalen mot Chelsea etter ekstraomganger, mens AC Milan ble for sterke i semifinalen i Mesterligaen.

Manchester United var et av de ledende lagene i Europa i 2008. United vant Premier League i siste serierunde, og deretter Mesterligaen etter en forrykende 1-1 kamp mot Chelsea. Edwin van der Sar ble helten da han reddet Nicolas Anelkas skudd i straffesparkkonkurransen. En stor del av æren for den flotte sesongen skal Uniteds portugisiske diamant, Cristiano Ronaldo, ha. Dessuten var forsvaret til United nærmest prikkfritt denne sesongen, noe som har gjorde at United var den klubben som slapp inn færrest mål i ligaen.^[30]

Sesongen 2008/2009 startet noe vaklende, men nok en gang skulle Uniteds forsvar, og ikke minst keeper van der Sar utgjøre den største forskjellen mellom topplagene. VM i fotball for klubblag ble vunnet i desember etter 1-0 seier mot LDU Quito fra Ecuador, og i ligaen holdt United buret rent i elleve kamper på rad, noe som er ny rekord i engelsk fotball. Til tross for at United tapte mange poeng mot de sterkeste utfordrerne, kunne ligaseier nummer 18 feires før siste kamp. Liverpool var sterke utfordrere, men spilte for mange uavgjorte kamper mot antatt svakere lag. Uniteds «reservelag» vant ligacupen, noe som gir håp om at det kan komme flere unge talenter opp fra egne rekker om ikke lenge. På slutten av sesongen kom 17-årige Federico Macheda i fokus da han ble matchvinner i to nøkkelkamper i ligaen mot Aston Villa og Sunderland. Cristiano Ronaldo var ikke like strålende som i sesongen før, og etterhvert ble det synlige gnisninger mellom portugiseren og manager Ferguson. I hjemmekampen mot Manchester City viste Ronaldo seg frem fra sin minst sympatiske side da han tydelig gestikulerte og ristet på hodet i protest mot at Ferguson byttet ham ut. Samtidig satte dette fart i ryktene om at Ronaldo allerede var på god vei til Real Madrid. I Mesterligaen tok United seg til finalen i Roma, men spilte adskillige hakk under pari og tapte fortjent mot Barcelona, som stilte med en Lionel Messi i storform.

Overtakelsen til Malcolm Glazer

14. juni 2005 øket Malcolm Glazer sin aksjeandel i klubben til 97,3 %, nok til full kontroll i tillegg til å ta den av børsen. 22. juni 2005 tok han klubben formelt av børsen. Klubben var regnet som den mest finansielt suksessrike i England, før deres nye amerikanske eier overførte enorm gjeld på klubben. 7. juni utnevnte han sine sønner Joel Glazer og Avram Glazer som ikke-utøvende direktører, samtidig som Roy Gardner trakk seg fra formannskapet. Hans sønner er forventet å bli involvert i driften av klubben.^[31]

Grupper av United-fans har flere ganger protestert mot overtakelsen. En gruppe supportere har dannet en ny klubb kalt FC United of Manchester,^[32] som vil spille i North West Counties Leagues andre divisjon i 2005/06-sesongen. Shareholders United har valgt en annen strategi, og ønsker å danne et Phoenix-fond, der en samler midler for å overta klubben på et senere tidspunkt. De frykter at Glazer kun ønsker å tjene penger på klubben.^[33]

Alex Ferguson ga seg som manager i 2013, etter at klubben hadde vunnet sitt 20. seriegull. Etter det gikk klubben gjennom en tyngre periode, med færre titler og hyppigere managerskifter. Louis van Gaal ble klubbens første utenlandske manager men måtte gå i 2016, tidligere Chelsea-trener José Mourinho ledet klubben til Europaliga-tittelen 2017, og Ole Gunnar Solskjær ble ansatt som midlertidig manager etter at Jose Mourinho ble sparket 19. desember 2018.

Manchester United har vunnet totalt 67 trofeer^[34] og har rekorden for flest vunnede engelske ligamesterskap med 20^[35].

	Trofé	Antall	År
Engelske turneringer	000000Engelsk ligamester 0 1. divisjon (1888/89–1991/92) Premier League (1992/93–)	20	1907–08, 1910–11, 1951–52, 1955–56, 1956–57, 1964–65, 1966–67 1992–93, 1993–94, 1995–96, 1996–97, 1998–99, 1999–2000, 2000–01,2002–03, 2006–07, 2007–08, 2008–09, 2010–11, 2012–13
	FA-cupen	12	1909, 1948, 1963, 1977, 1983, 1985, 1990, 1994, 1996, 1999, 2004, 2016
	Ligacupen	6	1992, 2006, 2009, 2010, 2017, 2023
	FA Community Shield	21 (4 delt)	1908, 1911, 1952, 1956, 1957, 1965*, 1967*, 1977*, 1983, 1990*, 1993, 1994, 1996, 1997, 2003, 2007, 2008, 2010, 2011, 2013, 201600(* delt)
Europeiske turneringer	Serievinnercupen / Mesterligaen	3	1967–68, 1998–99, 2007–08
	UEFA-cupen / Europaligaen	1	2016–17
	Cupvinnercupen	1	1990–91
	0 UEFA Super Cup	1	1991
Verdensmesterskap	0 Intercontinental Cup	1	1999
	0 VM i fotball for klubblag	1	2008
Totalt		67

• Harry Stafford 1896–1903
• Charlie Roberts 1903–1913
• Alec Bell 1903–1913
• Dick Duckworth 1903–1915
• Billy Meredith 1906–1921
• Jack Silcock 1916–1934
• Alfred Steward 1920–1932
• Johnny Carey 1936–1953
• John Aston 1946–1954
• Roger Byrne 1949–1958
• Dennis Viollet 1950–1962
• Duncan Edwards 1952–1958
• Bill Foulkes 1952–1970
• Tommy Taylor 1953–1958
• Bobby Charlton 1956–1973
• Shay Brennan 1957–1970
• Noel Cantwell 1960–1967
• Nobby Stiles 1960–1971
• David Herd 1961–1968
• Denis Law 1962–1973
• David Sadler 1963–1968
• Pat Crerand 1963–1972
• George Best 1963–1974
• Brian Kidd 1963–1974
• John Aston jr. 1965–1972
• Alex Stepney 1966–1978
• Sammy McIlroy 1971–1982
• Martin Buchan 1972–1983
• Lou Macari 1973–1984
• Steve Coppell 1975–1982
• Gordon McQueen 1977–1985
• Bryan Robson 1981–1994
• Norman Whiteside 1983–1989
• Gordon Strachan 1984–1989
• Mark Hughes 1983–1995
• Lee Martin 1987–1994
• Steve Bruce 1987–1996
• Brian McClair 1987–1998
• Lee Sharpe 1988–1996
• Paul Ince 1989–1995
• Gary Pallister 1989–1998
• Ryan Giggs 1990–2014
• Denis Irwin 1990–2002
• Andrej Kantsjelskis 1990–1995
• Peter Schmeichel 1991–1999
• Eric Cantona 1992–1997
• Gary Neville 1992–2011
• Roy Keane 1993–2006
• David Beckham 1993–2003
• Andy Cole 1994–2002
• Paul Scholes 1994–2013
• Phil Neville 1994–2005
• Wes Brown 1996–2011
• Ole Gunnar Solskjær 1996–2008
• Teddy Sheringham 1997–2001
• John O'Shea 1998–2011
• Dwight Yorke 1998–2002
• Jaap Stam 1998–2002
• Fabien Barthez 2000–2004
• Laurent Blanc 2001–2003
• Juan Sebastián Verón 2001–2003
• Ruud van Nistelrooy 2001–2006
• Rio Ferdinand 2002–2014
• Cristiano Ronaldo 2003–2009 2021-2022
• Wayne Rooney 2004–2017
• Edwin van der Sar 2005–2011
• Nemanja Vidić 2006–2014
• Patrice Evra 2006–2014
• Dimitar Berbatov 2008–2012
• Javier Hernández 2010–2015
• David de Gea 2011-2023
• Robin van Persie 2012–2015
• Zlatan Ibrahimovic 2016–2018
• Marcus Rashford 2015–

Norske spillere for Manchester United

• Ronny Johnsen (1996–2002)
• Ole Gunnar Solskjær (1996–2007)
• Henning Berg (1997–2000)
• Erik Nevland (1998–2000)
• Magnus Wolff Eikrem (2006–2010)
• Joshua King (2008–2013)
• Etzaz Hussain (2009–2011)
• Mats Møller Dæhli (2010–2013)

• Alle treningskamper på 1980-tallet, 1990-tallet, 2000-tallet
• Manchester Uniteds lagkapteiner
• Full oversikt over Manchester Uniteds rekorder.

Oppdatert per 9. mai 2021. Kun obligatoriske kamper.

Overskriftsforklaring - tabell

• Nasjonalitet
• Fra – Første år som Manchester United-manager.
• Til – Siste år som Manchester United-manager.
• K – Antall kamper som Manchester United-manager.
• S – Antall seire som Manchester United-manager.
• U – Antall uavgjorte kamper som Manchester United-manager.
• T – Antall tap som Manchester United-manager.
• MF – Antall mål for Manchester United med manageren.
• MM – Antall mål mot Manchester United med manageren.
• Seier% – Seiersprosent for Manchester United med manageren.
• Trofeer – Trofeer vunnet av Manchester United med manageren.

Forkortelser

• (n/a) = Informasjon ikke tilgjengelig

Liste over Manchester Uniteds managere

Navn	Nasjonalitet	Fra	Til	K	S	U	T	MF	MM	Seier%[nb 1]	Trofeer	Noter
Albut, A.H.A.H. Albut	England	1892-01-011892	1900-01-011900	5000000000000000000(n/a)	5000000000000000000(n/a)	5000000000000000000(n/a)	5000000000000000000(n/a)	5000000000000000000(n/a)	5000000000000000000(n/a)	5000000000000000000(n/a)		[nb 2][nb 3]
West, JamesJames West	England	1900-01-011900	1903-09-01september 1903	113	46	20	47	159	147	40,71		[nb 2][36]
Mangnall, ErnestErnest Mangnall	England	1903-10-1010. oktober 1903	1912-09-099. september 1912	373	202	76	95	700	476	54,16	99972 Ligatitler 1 FA-cup-tittel 2 Charity Shield-seiere	[nb 2][37]
Wallworth, T.J.T.J. Wallworth	England[38]	1912-09-099. september 1912	1912-10-2020. oktober 1912	6	3	2	1	11	7	50,00		[nb 4]
Bentley, John J.John J. Bentley	England	1912-10-2828. oktober 1912	1914-12-2828. desember 1914	82	36	16	30	127	110	43,90		[nb 2][39]
Robson, JohnJohn Robson	England	1914-12-2828. desember 1914	1921-10-3131. oktober 1921	139	41	42	56	183	207	29,50		[40]
Chapman, JohnJohn Chapman	Skottland	1921-10-3131. oktober 1921	1926-10-088. oktober 1926	221	86	58	77	287	274	38,91		[41]
Hilditch, ClarenceClarence Hilditch[nb 5]	England	1926-10-088. oktober 1926	1927-04-1313. april 1927	33	10	10	13	38	47	30,30		[42]
Bamlett, HerbertHerbert Bamlett	England	1927-04-1313. april 1927	1931-11-099. november 1931	183	57	42	84	280	374	31,15		[43]
Crickmer, WalterWalter Crickmer	England	1931-11-099. november 1931	1932-07-1313. juli 1932	43	17	8	18	72	76	39,53		[44]
Duncan, ScottScott Duncan	Skottland	1932-07-1313. juli 1932	1937-11-077. november 1937	235	92	53	90	371	362	39,15	99951 Vinner av 2. divisjon	[45]
Crickmer, WalterWalter Crickmer	England	1937-11-099. november 1937	1945-02-1515. februar 1945	76	30	24	22	131	112	39,47		[44]
Busby, MattMatt Busby	Skottland	1945-10-011. oktober 1945	1969-06-044. juni 1969	1 120	565	263	292	2 286	1 536	50,45	99985 Ligatitler 2 FA-cup-titler 5 Charity Shield-seiere (inkl. 2 delte) 1 Serievinnercup-tittel	[46]
Murphy, JimmyJimmy Murphy[nb 6]	Wales	1958-02-01februar 1958	1958-06-01juni 1958	22	5	7	10	27	42	22,73		[nb 7][47]
McGuinness, WilfWilf McGuinness	England	1969-06-044. juni 1969	1970-12-2929. desember 1970	87	32	32	23	127	111	36,78		[48]
Busby, MattMatt Busby	Skottland	1970-12-2929. desember 1970	1971-06-088. juni 1971	21	11	3	7	38	30	52,38		[46]
O'Farrell, FrankFrank O'Farrell	Irland	1971-06-088. juni 1971	1972-12-1919. desember 1972	81	30	24	27	115	111	37,04		[49]
Docherty, TommyTommy Docherty	Skottland	1972-12-2222. desember 1972	1977-07-044. juli 1977	228	107	56	65	333	252	46,93	99951 FA-cup-tittel 1 Vinner av 2. divisjon	[50]
Sexton, DaveDave Sexton	England	1977-07-1414. juli 1977	1981-04-3030. april 1981	201	81	64	56	290	240	40,30	99941 Charity Shield-seier (delt)	[51]
Atkinson, RonRon Atkinson	England	1981-06-099. juni 1981	1986-11-066. november 1986	292	146	79	67	461	266	50,00	99962 FA-cup-titler 1 Charity Shield-seier	[52]
Ferguson, AlexAlex Ferguson	Skottland	1986-11-066. november 1986	2013-05-1919. mai 2013	1 500	895	338	267	2 769	1 365	59,67	999913 Premier League-titler 5 FA-cup-titler 4 Ligacup-titler 10 Community Shield-seiere (inkl. 1 delt)[nb 8] 2 Mesterligaen-titler 1 Cupvinnercup-tittel 1 UEFA Super Cup-tittel 1 Intercontinental Cup-tittel 1 FIFA Club World Cup-tittel	[53]
Moyes, DavidDavid Moyes	Skottland	2013-07-011. juli 2013	2014-04-2222. april 2014	51	27	9	15	86	54	52,94	1 Community Shield-seier	[54]
Giggs, RyanRyan Giggs[nb 5][nb 6]	Wales	2014-04-2222. april 2014	2014-05-1111. mai 2014	4	2	1	1	8	3	50,00		[55]
Gaal, Louis vanLouis van Gaal	Nederland	2014-07-1616. juli 2014	2016-05-2323. mai 2016	103	54	25	24	158	98	52,43	1 FA-cup-tittel	[56]
Mourinho, JoséJosé Mourinho	Portugal	2016-05-2727. mai 2016	2018-12-1818. desember 2018	144	84	32	28	244	120	58,33	1 Europaligatittel 1 Ligacup-tittel 1 Community Shield-seier	[57] [58]
Solskjær, Ole GunnarOle Gunnar Solskjær[nb 9]	Norge	2018-12-1919. desember 2018	2021-11-2121. november 2021	146	83	32	31	273	142	56,85		[59][60]
Carrick, MichaelMichael Carrick[nb 6]	England	2021-11-2121. november 2021	2021-12-022. desember 2021	2	1	0	3	6	3	50,00		[61]

Noter

Assisterende managere

Oppdatert 23. februar 2024^[62]

Nr. Posisjon Spiller 1 K Altay Bayındır 2 F Victor Lindelöf 4 MB Sofyan Amrabat (på lån fra Fiorentina) 5 F Harry Maguire 6 F Lisandro Martínez 7 MB Mason Mount 8 MB Bruno Fernandes 9 A Anthony Martial 10 A Marcus Rashford 11 A Rasmus Højlund 12 F Tyrell Malacia 14 MB Christian Eriksen 16 MB Amad Diallo 17 A Alejandro Garnacho

Nr. Posisjon Spiller 18 MB Casemiro 19 F Raphaël Varane 20 F Diogo Dalot 21 A Antony 22 K Tom Heaton 23 F Luke Shaw 24 K André Onana 29 F Aaron Wan-Bissaka 35 F Jonny Evans 37 MB Kobbie Mainoo 39 MB Scott McTominay 47 A Shola Shoretire 53 F Willy Kambwala 62 MB Omari Forson

Utlånte spillere

Nr. Posisjon Spiller 25 A Jadon Sancho (hos Borussia Dortmund til 30. juni 2024) 28 MB Facundo Pellistri (hos Granada til 30. juni 2024) 33 F Brandon Williams (hos Ipswich til 13. juni 2024) 34 MB Donny van de Beek (hos Eintracht Frankfurt til 30. juni 2024) 42 F Álvaro Fernández (hos Granada til 30. juni 2024) 44 MB Dan Gore (hos Port Vale til 13. juni 2024) 46 MB Hannibal Mejbri (hos Sevilla til 30. juni 2024)

Nr. Posisjon Spiller K Radek Vítek (hos Accrington Stanley til 13. juni 2024) F Will Fish (hos Hibernian til 13. juni 2024) F Rhys Bennett (hos Stockport til 13. juni 2024) F Sam Murray (hos Rochdale til 13. juni 2024) A Mason Greenwood (hos Getafe til 30. juni 2024) A Joe Hugill (hos Burton til 13. juni 2024) A Sam Mather (hos Rochdale til 13. juni 2024)

• Hamil, Sean (2008). «Case 9: Manchester United: the Commercial Development of a Global Football Brand». I Chadwick, Simon; Arth, Dave. International Cases in the Business of Sport. Oxford: Butterworth-Heinemann. ISBN 978-0-7506-8543-6. 

Offisielle

• (ko) Offisielt nettsted
• (en) Manchester United FC – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• United-forum
• Den offisielle skandinaviske supporterklubben
• Oversikt over spillere for United Arkivert 3. februar 2009 hos Wayback Machine.

Uavhengige medialenker

• Manchester Evening News
• Man. United på SportNetwork.net
• Man. United på Football365
• Man. United på 4thegame.com
• Manchester United – Premierleague.com
• klubbnyheter fra Carling.com
• Alle målscorere, resultater, lagoppstillinger gjennom tidene
• Komplett liste og illustrasjoner av alle draktene Man. United har benyttet