Borussia Dortmund

tysk fotballklubb

Borussia Dortmund (offisielt Ballspielverein Borussia 1909 e.V., Borussia = latin for Preussen) er en tysk fotballklubb fra byen Dortmund. Dortmund er blant de tyske klubbene som har tatt flest seire; klubben har vunnet Bundesligaen, den tyske cupen, den tyske supercupen, Cupvinnercupen, Mesterligaen og Intercontinental Cup. Klubben er kjent for en trofast tilhengerskare og hadde i 2018-2019 sesongen et tilskuersnitt på 79 496, mer enn noen annen klubb i Europa.[1]

BV Borussia Dortmund
BV Borussia 09 e.V. Dortmund
Nettsidehttps://www.bvb.de/
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorEvonik Industries
KallenavnDie Borussen
Die Schwarzgelben (De svart-gule)
Der BVB
HjemmebaneSignal Iduna Park
Kapasitet81 365
LigaBundesliga (2023–2024)
UtmerkelserMannschaft des Jahres, Mannschaft des Jahres, Mannschaft des Jahres
LandTyskland
StedDortmund
Oppkalt etterPreussen, Dortmund
EierReinhard Rauball
Annet2.-plass i Bundesliga 2022–2023
Administrasjon
StyrelederTysklands flagg Reinhold Lunow
Adm. direktørTysklands flagg Hans-Joachim Watzke
Daglig lederHans-Joachim Watzke
SportsdirektørTysklands flagg Sebastian Kehl
HovedtrenerTysklands flagg Edin Terzić
Ass. trenerTysklands flagg Sebastian Geppert
Tyrkias flagg Nuri Şahin
Tysklands flagg Sven Bender
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
18. mars 2024
Signal Iduna Park

Historie

Oppstart og de første årene

Klubben ble stiftet 19. desember 1909 som Ballspiel-Verein Borussia 1909 (Ballsportsklubb Borussia 1909).[2] Over 40 medlemmer av ungdomsgruppa ved den katolske kirken var samlet i restauranten Zum Wildschutz for å stifte BVB, delvis fordi de likte sporten, men også fordi de var misfornøyd med måten presten Hubert Dewald drev ungdomsarbeid. De mente også at kirken motarbeidet og baktalte dem. Dewald prøvde å stoppe etablering av klubben og 20 ungdommer trakk seg, men 18 ble igjen og stiftet klubben. Navnet Borussia kom fra bryggeriet Borussia Brauerei i en av nabogatene. De bestemte at fargene skulle være blå- og hvitstripete med rødt innfelt i drakten. Shortsen skulle være sort. Klubben skulle nå søke medlemskap i det tyske fotballforbundet.[2]

Den første kampen ble spilt 8. september 1913 mot VfB Dortmund. Kampen endte 1-0 til BVB, men dommeren annullerte målet. Motstanderens spillere gjorde dommeren oppmerksom på at målene ikke hadde rett størrelse, og dommeren fikk tak i et måleband. Det viste seg at ett av målene var 22 cm for smalt, og kampen ble annullert.[2]

11. januar 1913 vedtok styret i BVB at det skulle være offentlige møter hver uke slik at medlemmene kunne involveres mer i sportslige avgjørelser. Det ble foreslått at kapteinene på herrelagene skulle annonsere sine uttatte spillere, slik at utvelgelsen kunne diskuteres. Hvis det kom til uenigheter, skulle styret avgjøre hvem som skulle spille.[2]

24. mai 1919 ble BVB medlem av det tyske fotballforbundet og idrettsforbundet. De forpliktet seg til å bedre folkets helse ved å spille fotball og drive med øvrig idrett.

Klubben spilte kamper på Weisse Wiese, et offentlig stadion eid av byen Dortmund. 11. august 1924 ble det omdøpt til Borussia Sport Park. Klubbens medlemmer hadde i flere år utvidet og forbedret stadion, slik at det nå hadde plass til 18 000 tilskuere.[2]

10. mai 1929 måtte klubben møte i retten og greie ut om den økonomiske situasjonen sin. De hadde opparbeidet seg en større gjeld de siste årene. Grunnen var at de sportslige resultatene hadde uteblitt etter utvidelsen av stadionet, og de hadde belånt forsikringspapirer til 12 000 riksmark for å kunne kjøpe et lag som rykket opp i Rurhs regionalliga. Dette gikk imot statuttene til det tyske fotballforbundet, og hadde det blitt kjent tidligere, kunne klubben blitt kastet ut. Klubbens styre ønsket å skjule fakta under valget i klubben i 1927, men klarte det ikke. Retten beordret at det skulle holdes nytt valg i januar 1928. Høsten samme år ble skandalen kjent for befolkningen og klubbens president Heinz Schwaben og hans medeiere måtte trekke seg. Schwaben betalte personlig tilbake 1200 riksmark på lånet, og reddet dermed klubben fra oppløsning.[2]

Første nasjonale titler

Etter andre verdenskrig og fram til Bundesligaen ble opprettet i 1963, spilte BVB i den regionale ligaen Oberliga West. Det var fem forskjellige regionale ligaer og de beste lagene spilte et sluttspill for å kåre den tyske mesteren. BVB vant sin første nasjonale tittel da de slo Karlsruher SC 4-2 i finalen i 1956 og gjentok bragden da de slo Hamburg SV 4-1 det påfølgende året. Etter å ha blitt mester i 1956, deltok de i den europeiske Serievinnercupen og møtte Manchester United. BVB tapte 0-1 borte og hjemmekampen endte målløs.[2] I 1963, den siste sesongen før Bundesligaen ble startet opp, ble BVB igjen tysk mester da de slo 1. FC Köln 3-1 i finalen.

Deltagelse i Bundesligaen

Bundesligaen slik den eksisterer i dag startet opp i 1963 og det var BVBs Friedhelm 'Timo' Konietzka som skåret det aller første målet i ligaen etter bare ett minutt i kampen mot Werder Bremen.[3]
I 1965 vant BVB sin første DFB-Pokal da de slo Alemannia Aachen 2-0 i finalen[4] og kunne dermed delta i den europeiske Cupvinnercupen. Her slo de Liverpool FC 2-1 i finalen på Hampden Park etter ekstraomganger.[2]
BVB slet sportslig på starten av 1970-tallet og rykket ned fra Bundesligaen i 1972. Likevel ble det bestemt av Dortmund skulle være arrangørby for VM i fotball 1974 og det ble bygget et nytt stadion, Westfalenstadion, som de spiller på i dag. De rykket opp igjen til øverste divisjon etter fire sesonger på andre nivå, men hverken 70- aller 80-tallet var noen sportslig suksess for laget. De gikk på klubbens største tap noensinne i 1977-78-sesongens siste kamp da de tapte 0-12 mot Borussia Mönchengladbach.[5]
Mot slutten av 1980-tallet gjorde laget det bedre og vant DFB-Pokal i 1989 da de slo Werder Bremen 4-1[6] og DFL-Supercup samme år ved å slå FC Bayern München 3-2.[7]

1990-årene - Serie- og Mesterligamester

I 1991-92 sesongen var BVB fire minutter fra å bli seriemester. De ledet serien i siste runde, men Guido Buchwald skåret mål i det 86. minuttet som gjorde at VfB Stuttgart vant sin kamp 2-1 mot Leverkusen og ble vant serien på målforskjell foran BVB.[2]
De to neste sesongene kommer de på fjerdeplass før de vinner serien to år på rad i 1994-95 og 1995-96. Den påfølgende sesongen vinner de Mesterligaen da de slår Juventus 3-1 i finalen.[8]. Steinar Pedersen gikk til BVB i 1996 og spilte nok kamper til å motta medaljen og ble dermed den første nordmann som vant Mesterligaen.[9]
Som vinner av Mesterligaen deltok de i Intercontinental Cup og vant denne ved å slå Cruzeiro Esporte Clube fra Brasil 2-0 i finalen.

2000-tallet og BVB på børs

Sommeren 2000 overtar Matthias Sammer som trener[2] og fører laget til et nytt seriegull i 2001-02-sesongen, ett poeng foran Bayer Leverkusen.[2] Den samme sesongen kommer de til finalen i UEFA-cupen, men taper 3-2 mot Feyenoord Rotterdam.

31. oktober 2000 går BVB på børsen som første tyske lag. Dette ble gjort for å kunne styrke økonomien og kjempe i toppen i Europa sammen med de større lagene.[2] 2003 står stadionet ferdig etter en ny utvidelse og huser 83 000 tilskuere. Utvidelsen ble startet før klubben kom i økonomiske vansker. BVB røk ut i kvalifiseringen til Mesterligaen 2003/2004 og gikk dermed glipp at store inntekter. Det stod så dårlig til at de i 2004 måtte bli reddet av et kortsiktig lån fra Bayern München på to millioner euro for å kunne betale spillerlønningene.[10] Stadionet blir solgt og leid tilbake igjen for å unngå konkurs i 2005.[2] Sportslig gikk det også dårlig med plasseringer midt på tabellen i ligaen. De kom til finalen i cupen i 2008, men tapte denne 1-2 mot Bayern München. Thomas Doll trekker seg som trener og inn kommer Jürgen Klopp.

Ny storhetstid

Administrerende direktør i det børsnoterte BVB, Hans-Joachim Watzke, klarte å rydde opp i de økonomiske problemene og ble kvitt gjelden på 126 millioner euro.[2] Sportslig gikk det også mye bedre. Som tapende finalist i cupen i 2008, kunne de delta i UEFA-cupen siden cup-mester Bayern München var kvalifisert for Mesterligaen. De tapte kvalifiseringsrunden på straffespark mot Udinese etter 2-2 sammenlagt over to kamper. I serien kom laget på sjetteplass i 2008-09 sesongen og var ubeseiret på hjemmebane.[2] Neste sesong kom de på femteplass og kvalifiserte seg til Europaligaen, men kom på tredjeplass i gruppespillet bak Paris Saint Germain og Sevilla FC og gikk ikke videre til sluttspillet.
Klubben hadde hentet inn mange unge, ukjente spillere som Mario Götze, Nuri Şahin, Shinji Kagawa og Robert Lewandowski og de blomstret under Klopps ledelse. Da Bundesligaen tok vinterpause i 2010 ledet BVB tabellen og sikret seg seriegullet 30. april 2011, to runder før slutt.

De tapte DFL-Supercup på straffekonkurranse mot cupmester FC Schalke 04 etter det stod 0-0 ved full tid. I ligaen gjentok de bragden og vant også cupen ved å slå Bayern München 5-2 i finalen hvor Lewandowski skåret hattrick. I Mesterligaen gikk det dårligere og laget kom på sisteplass i gruppespillet.

2012-13 sesongen startet med at BVB igjen tapte Supercupen, denne gangen 1-2 for Bayern München (deltok siden de kom på andreplass i ligaen). Bayern München vant ligaen suverent i 2012-13, hele 25 poeng foran BVB, og det var disse to lagene som møttes i finalen i Mesterligaen 2012/2013. Bayern München hadde knust FC Barcelona 7-0 og BVB hadde slått Real Madrid 4-3 sammenlagt i semifinalene. Dortmund tapte finalen 1-2 da Arjen Robben skåret seiersmålet rett før slutt.[11] Kort tid før finalen ble kom nyheten at en av Dortmunds beste spillere, Mario Götze, var blitt kjøpt av Bayern da de aktiverte en utkjøpsklausul på 37 millioner euro.[12].

I starten av 2013-14 sesongen vant BVB Supercupen 4-2 over Bayern og tok sitt første Supercup-trofé. ligaen ble en gjentagelse hvor Bayern vant 19 poeng foran BVB. Bayern vant også cupen 2-0 da lagene møttes i finalen. Lagene møttes i Supercupen igjen og Bayern vant også denne 2-0 over BVB. I Mesterligaen vant de gruppespillet, men røk de ut i kvartfinalen mot Real Madrid 2-3 sammenlagt. Kontrakten til en av BVBs beste spillere, Lewandowski går ut til sommeren 2014 og høsten 2013 ble det klart at også han går til Bayern.[13]

2014-15 sesongen startet bra. Laget vant Supercupen 2-0 over Bayern München. I serien gikk det imidlertid trått, og laget lå på nest-sisteplass ved vinterpausen.[14] Vårsesongen gikk bedre; laget kom på sjuendeplass og kvalifiserte seg for Europaligaen. I Mesterligaen tapte laget åttendedelsfinalen mot Juventus. I april 2015 offentliggjorde trener Jürgen Klopp at han kom til å trekke seg etter sesongslutt, fordi han mente at laget trengte en forandring.[15] Samme måned ble det klart at Thomas Tuchel skulle overta som trener frem til neste sesong.[16]

Resultater

Nasjonalt

Mester: 1956, 1957, 1963, 1995, 1996, 2002, 2011, 2012
Andreplass: 1949 (1-2 e.e.o. mot VfR Mannheim), 1961 (0-3 mot 1. FC Nürnberg), 1966, 1992, 2013, 2014, 2016, 2019, 2020
Vinner: 1965 (2:0 mot Alemannia Aachen), 1989 (4:1 mot Werder Bremen); 2012 (5:2 mot Bayern München); 2017 (2:1 mot Eintracht Frankfurt)
Tapende finalist: 1963 (0:3 mot Hamburger SV), 2008 (1-2 e.e.o. mot Bayern München)
Vinner: 1989, 1995, 1996, 2013, 2014, 2019
Tapende finalist: 2011, 2012, 2016, 2020
  • Tysk ligacup
Tapende finalist: 2003
  • Vesttysk mesterskap
Mester: 1948, 1949, 1950, 1953, 1956, 1957
Andreplass: 1961, 1962
  • Westfalia cup
Mester: 1947

Europeisk

Vinner: 1997 (3-1 mot Juventus)
Tapende finalist: 2013 (1-2 mot Bayern München)
Vinner: 1966 (2-1 e.e.o. mot Liverpool)
Tapende finalist: 1993 (1-3 og 0-3 mot Juventus), 2002 (2-3 mot Feyenoord Rotterdam)
Tapende finalist: 1997 (2–0 og 1–1 mot FC Barcelona)

Internasjonalt

Vinner: 1997 (2-0 mot Cruzeiro Belo Horizonte)

Spillerstall

Oppdatert 18. mars 2024.[17]

Nr.PosisjonSpiller
1 KGregor Kobel
2 FMateu Morey
4 FNico Schlotterbeck
5 FRamy Bensebaini
6 MBSalih Özcan
8 MBFelix Nmecha
9 ASébastien Haller
10 AJadon Sancho (på lån fra Man Utd)
11 MBMarco Reus
14 ANiclas Füllkrug
15 FMats Hummels
16 AJulien Duranville
17 FMarius Wolf
18 AYoussoufa Moukoko
19 MBJulian Brandt
Nr.PosisjonSpiller
20 MBMarcel Sabitzer
21 ADonyell Malen
22 FIan Maatsen (på lån fra Chelsea)
23 MBEmre Can
25 FNiklas Süle
26 FJulian Ryerson
27 AKarim Adeyemi
30 MBOle Pohlmann
31 KSilas Ostrzinski
32 MBAbdoulaye Kamara
33 KAlexander Meyer
35 KMarcel Lotka
43 AJamie Bynoe-Gittens
47 FAntonios Papadopoulos

Utlånte spillere

Nr.PosisjonSpiller
7 MBGio Reyna (hos Nottingham Forest til 30. juni 2024)
36 FTom Rothe (hos Holstein Kiel til 30. juni 2024)
Nr.PosisjonSpiller
44 FSoumaïla Coulibaly (hos Antwerpen til 30. juni 2024)

Nordmenn som har spilt for klubben

Statistikk oppdatert 8. november 2023

NavnÅr i klubbenSeriekamperSeriemål
Steinar Pedersen1996–9940
Jan-Derek Sørensen2000–03240
André Bergdølmo2003–05280
Erling Braut Haaland2020–20226762
Julian Ryerson2022–263

Plasseringer

SesongSeriePlassannet
1963/64Bundesliga4
1964/65Bundesliga3cupvinner
1965/66Bundesliga1cupvinners cup
1966/67Bundesliga3
1967/68Bundesliga14
1968/69Bundesliga16
1969/70Bundesliga5
1970/71Bundesliga13
1971/72Bundesliga17
1972/73Regionalliga Nord4
1973/74Regionalliga Nord6
1974/752. Bundesliga Nord6
1975/762. Bundesliga Nord2
1976/77Bundesliga8
1977/78Bundesliga11
1978/79Bundesliga12
1979/80Bundesliga6
1980/81Bundesliga7
1981/82Bundesliga6
1982/83Bundesliga7
1983/84Bundesliga13
1984/85Bundesliga14
1985/86Bundesliga16
1986/87Bundesliga4
1987/88Bundesliga13
1988/89Bundesliga7cupvinner
1989/90Bundesliga4
1990/91Bundesliga10
1991/92Bundesliga2
1992/93Bundesliga4
SesongSeriePlassannet
1993/94Bundesliga4
1994/95Bundesliga1seriemester
1995/96Bundesliga1seriemester
1996/97Bundesliga3Mesterligavinner
1997/98Bundesliga10
1998/99Bundesliga4
1999/00Bundesliga11
2000/01Bundesliga3
2001/02Bundesliga1seriemester
2002/03Bundesliga3
2003/04Bundesliga6
2004/05Bundesliga7
2005/06Bundesliga7
2006/07Bundesliga9
2007/08Bundesliga13
2008/09Bundesliga6
2009/10Bundesliga5
2010/11Bundesliga1seriemester
2011/12Bundesliga1seriemester, cupvinner
2012/13Bundesliga2
2013/14Bundesliga2
2014/15Bundesliga7
2015/16Bundesliga2
2016/17Bundesliga3cupvinner
2017/18Bundesliga4
2018/19Bundesliga2
2019/20Bundesliga2
2020/21Bundesliga3cupvinner
2021/22Bundesliga2
2022/23Bundesliga
nivå
1
2
3
4
5
6

Referanser

Eksterne lenker