Rally Dakar

Løpet gikk første gang i 1978, et år etter Thierry Sabine gikk seg vill i ørkenen og bestemte seg for at det ville være en bra plass for et fast løp. Opprinnelig gikk ruta fra Paris i Frankrike til Dakar i Senegal, avbrutt av en ferjetur over Middelhavet. Politiske og andre forhold har gjort at løypa, inkludert start- og stoppsteder, har variert gjennom årene.

Det siste løpet som faktisk gikk fra Paris til Dakar var i 1994. Dette var også første gang ruta gikk fra Paris til Dakar og tilbake til Paris. På grunn av klager måtte målstreken flyttes fra Avenue des Champs-Élysées til Disneyland Paris.

Komplett liste over ruter

• 1979–1980: Fra Paris til Dakar
• 1981–1988: Fra Paris gjennom Algerie til Dakar
• 1989: Fra Paris gjennom Tunis til Dakar
• 1990–1991: Fra Paris gjennom Tripoli til Dakar
• 1992: Fra Paris til Cape Town
• 1993: Fra Paris til Dakar
• 1994: Fra Paris gjennom Dakar tilbake til Paris
• 1995–1996: Fra Granada til Dakar
• 1997: Fra Dakar gjennom Agadez til Dakar
• 1998: Fra Paris gjennom Granada til Dakar
• 1999: Fra Granada–Dakar
• 2000: Fra Dakar til Kairo, Egypt.
• 2002: Fra Arras, nord i Frankrike (160 km fra Paris), gjennom Madrid, Spania til Dakar.
• 2005: Fra Barcelona, Spania, til Dakar
• 2006–2007: Fra Lisboa, Portugal til Dakar.
• 2008: Avlyst.
• 2009: Buenos Aires gjennom Chile tilbake til Buenos Aires
• 2010: Buenos Aires–Antofagasta–Buenos Aires^[1]
• 2011: Buenos Aires–Arica–Buenos Aires^[2]
• 2012: Mar del Plata–Copiapó–Lima
• 2013: Lima–Tucumán–Santiago
• 2014: Rosario-Salta–Valparaíso
• 2015: Buenos Aires–Iquique-Buenos Aires
• 2016: Buenos Aires–Salta-Rosario
• 2017: Asunción–La Paz–Buenos Aires
• 2018: Lima–La Paz–Córdoba
• 2019: Lima–Lima
• 2020: Jeddah–Riyadh–Qiddiya
• 2021: Jeddah–Ha’il
• 2022: Ha’il–Jeddah
• 2023: Yanbu–Dammam
• 2024: Al-'Ula–Yanbu

2008

Den 4. januar 2008 avlyste ASO rallyet for 2008, som ville ha blitt det 30. rallyet i rekken. Det ble avlyst på grunn av store uroligheter i Mauritania, og usikkerhet angående sikkerheten til førerne.^[3] Rallyet skulle ha pågått fra den 5. til den 20. januar, og vært 9000 km langt.

De tre hovedklassene er motorsykkel, bil og lastebil. Mange bilprodusenter bruker løpet for å teste og demonstrere kjøretøyene sine, selv om flesteparten er tungt modifiserte.

Opprinnelig dominerte nyttekjøretøy, for det meste europeiske, som Land Rover, Range Rover, Toyota Land Cruiser, Mercedes-Benz Geländewagen og Pinzgauer. Andre produsenter stilte med modifiserte gatekjøretøy, som Rolls-Royce, Citroën og Porsche. Jean-Louis Schlesser bygger buggier spesielt til løpet, og har vunnet med dem flere ganger. Amerikanske pickuper av Baja-type stiller også opp, men tar sjelden gode plasseringer.

Klassen for lastebiler (T4 «Camions» eller «Lorries») inkluderer Tatra, Kamaz, Hino, MAN, DAF og Mercedes-Benz Unimog. På 1980-tallet førte sterk rivalisering mellom DAF og Mercedes-Benz til at de stilte med lastebiler med doble motorer og mer enn 1000 hk (750 kW). Senere har Tatra, Perlini og Kamaz satset.

KTM er for tiden den mestvinnende motorsykkelen. BMW pleide å lage en Dakar-sykkel, men trakk seg fra konkurransen. Yamaha er KTMs nærmeste konkurrent.

For tiden er de sterkeste deltagerne i bilklassen Volkswagen, Mitsubishi og Nissan.

I 1982 forsvant Mark Thatcher (sønn av Margaret Thatcher), hans kartleser Anne-Charlotte Verney og deres mekaniker i ørkenen i seks dager. 9. januar ble de skilt fra en kolonne med kjøretøyer etter at de måtte stoppe for reparasjoner. Et søk ble satt i gang 12. januar, og en Lockheed Martin C-130 Hercules fant trioen i deres hvite Peugeot 504 rundt 50 km på avveie.

I 1986 døde organisator Thierry Sabine i en helikopterulykke.

I 1988 krasjet fabrikklagets DAF-lastebil og føreren omkom. DAF trakk seg fra løpet. Denne lastebilen hadde høyere topphastighet enn den tidens deltagende biler.

10. januar 2005 omkom den spanske motorsyklisten José Manuel Pérez-Aicart etter en uke på et spansk sykehus. Han hadde krasjet uken før på 7. etappe. Den italienske motorsykkelføreren Fabrizio Meoni, som tidligere hadde vært vinner to ganger, døde 11. januar samme år. Han var den 11. motorsyklisten og 45. deltager som hadde omkommet til da i løpets historie, og den andre på to dager det året. 13. januar ble en fem år gammel senegalesisk jente påkjørt av en støttebil og drept.

I 2024 krasjet den spanske motorsykkelføreren Carles Falcon (45) stykt og død på sykehuset en uke senere.

Løpet har blitt kritisert opp gjennom årene. Blant annet sier franske Mouvement Critique du Sport at løpet er «en støtende demonstrasjon av vestlig luksus som fornærmer det fattige afrikanske kontinentet». 1. februar 1988 skrev Newsweek i en artikkel at kritikk, blant annet fra miljøvernere, dominerte omtalen av løpet mer enn det sportslige innholdet. Kritikere hevdet blant annet at sponsormidlene utgjorde like store summer som utviklingshjelpen til landene løpet gikk gjennom, blant annet Mauritania.

Løpets tilhengere argumenterer med at deltagerne, turistene og pressen legger igjen mye penger i landene løpet går gjennom, og tiltrekker seg oppmerksomhet som gavner turistbransjen senere.

Det har blitt arrangert flere lignende løp, men med mye lavere budsjetter. To eksempler er Plymouth-Dakar Challenge, som begrenser deltagelsen til biler som koster 100 britiske pund eller mindre, og Budapest-Bamako, organisert av ungarske eventyrere.

• (fr) Offisielt nettsted
• (en) Dakar Rally – kategori av bilder, video eller lyd på Commons