Det armenske alfabetet

Det armenske alfabetet er eit alfabet som er vorte brukt til å skriva armensk sidan 400-talet.

Inntil 1800-talet vart skriftsystemet som vert kalla gammalarmensk brukt for å skriva armensk, men seinare har det armenske alfabetet vore brukt til å skriva dei to moderne dialektane austarmensk og vestarmensk. Det armenske ordet for «alfabet» er այբուբեն aybuben (uttalt [ɑɪbubɛn]), og kjem av namnet på dei to første bokstavane i det armenske alfabetet: Ա այբ ayb og Բ բեն bein.

Alfabetet

Bokstav	Namn					Uttale			Translitterasjon		Talverdi
	Tradisjonelt	Reformert	Uttale			Klassisk	Austleg	Vestleg	Klassisk	ISO 9985
	Tradisjonelt	Reformert	Klassisk	Austleg	Vestleg	Klassisk	Austleg	Vestleg	Klassisk	ISO 9985
Ա ա	այբ		[aɪb]		[aɪpʰ]	[ɑ]			a		1
Բ բ	բեն		[bɛn]		[pʰɛn]	[b]		[pʰ]	b		2
Գ գ	գիմ		[ɡim]		[kʰim]	[ɡ]		[kʰ]	g		3
Դ դ	դա		[dɑ]		[tʰɑ]	[d]		[tʰ]	d		4
Ե ե	եչ		[jɛtʃʰ]			[ɛ], [jɛ] i innlyd			e		5
Զ զ	զա		[zɑ]			[z]			z		6
Է է	է		[ɛː]	[ɛ]		[ɛː]	[ɛ]		ē	ê	7
Ը ը	ըթ		[ətʰ]			[ə]			ə	ë	8
Թ թ	թօ	թո	[tʰo]			[tʰ]			t‘		9
Ժ ժ	ժէ	ժե	[ʒɛː]	[ʒɛ]		[ʒ]			ž		10
Ի ի	ինի		[ini]			[i]			i		20
Լ լ	լիւն	լյուն	[lʏn]			[l]			l		30
Խ խ	խէ	խե	[χɛː]	[χɛ]		[χ]			x		40
Ծ ծ	ծա		[tsɑ]	[tsʼɑ]	[dzɑ]	[ts]	[tsʼ]	[dz]	c	ç	50
Կ կ	կեն		[kɛn]	[kʼɛn]	[gɛn]	[k]	[kʼ]	[g]	k		60
Հ հ	հօ	հո	[ho]			[h]			h		70
Ձ ձ	ձա		[dzɑ]		[tsʰɑ]	[dz]		[tsʰ]	j		80
Ղ ղ	ղատ		[ɫɑt]	[ʁɑtʼ]	[ʁɑd]	[ɫ]	[ʁ]		ł	ġ	90
Ճ ճ	ճէ	ճե	[tʃɛː]	[tʃʼɛ]	[ʤɛ]	[tʃ]	[tʃʼ]	[ʤ]	č	č̣	100
Մ մ	մեն		[mɛn]			[m]			m		200
Յ յ	յի	հի	[ji]	[hi]		[j]	[h]3, [j]		y		300
Ն ն	նու		[nu]			[n]			n		400
Շ շ	շա		[ʃɑ]			[ʃ]			a		500
Ո ո	ո		[o]	[vo]		[o], [vo] i innlyd4			o		600
Չ չ	չա		[tʃʰɑ]			[tʃʰ]			č‘	č	700
Պ պ	պէ	պե	[pɛː]	[pʼɛ]	[bɛ]	[p]	[pʼ]	[b]	p		800
Ջ ջ	ջէ	ջե	[ʤɛː]	[ʤɛ]	[tʃʰɛ]	[ʤ]		[tʃʰ]	ǰ		900
Ռ ռ	ռա		[rɑ]	[ɾɑ]		[r]	[ɾ]		r̄	ə	1000
Ս ս	սէ	սե	[sɛː]	[sɛ]		[s]			s		2000
Վ վ	վեւ	վեվ	[vɛv]			[v]			v		3000
Տ տ	տիւն	տյուն	[tʏn]	[tʼʏn]	[dʏn]	[t]	[tʼ]	[d]	t		4000
Ր ր	րէ	րե	[ɹɛː]	[ɹɛ]	[ɾɛ]	[ɹ]6		[ɾ]	r		5000
Ց ց	ցօ	ցո	[tsʰo]			[tsʰ]			c‘		6000
Ւ ւ	հիւն	N/A7	[hʏn]			[w]	[v]8		w		7000
Փ փ	փիւր	փյուր	[pʰʏɹ]		[pʰʏɾ]	[pʰ]			p‘		8000
Ք ք	քէ	քե	[kʰɛː]	[kʰɛ]		[kʰ]			k‘		9000
Lagt til på 1200-talet
Օ օ	օ		[o]			[o]			ô	ò	N/A
Ֆ ֆ	ֆէ	ֆե	[fɛː]	[fɛ]		[f]			f		N/A
Bokstav	Tradisjonell	Reformert	Klassisk	Austleg	Vestleg	Klassisk	Austleg	Vestleg	Klassisk	ISO 9985	Talverdi
	Tradisjonell	Reformert	Uttale			Klassisk	Austleg	Vestleg	Klassisk	ISO 9985
	Namn					Uttale			Translitterasjon

I starten av ord je //jɛ//, elles e /ɛ/.
Berre i tradisjonell ortografi i byrjinga av ord eller ordstammer.
I starten av ord vo /vo/, elles o /o/.
Armensk-iranere (ei undergruppe av østarmenere) uttalar denne bokstaven som [ɹ], som i klassisk armensk.
I den reviderte ortografien har denne bokstaven vorte erstatta av digrafen <ու>, som representerer [u].
Representerer vanlegvis/v/, med enkelte unntak.

Kjelder

Bakgrunnsstoff

UNICODE-kart for det armenske alfabetet