Dei tre kongedøma i Kina
Dei tre kongedøma (tradisjonell kinesisk 三國, forenkla 三国, pinyin Sānguó) er ein periode i kinesisk historie som varte frå rundt 220 til 280.
Kinesisk historie | ||||||
| Sanhuangwudi-perioden (mytologisk) | ||||||
| Xià-dynastiet | ||||||
| Shāng-dynastiet | ||||||
Vestlege Zhōu | Zhōu | |||||
| Vår- og haustannaltida | Austlege Zhōu | |||||
| Dei stridande statane | ||||||
| Qín-dynastiet | ||||||
| Vestlege Hàn | Hàn | |||||
| Xīn | ||||||
Austlege Hàn | ||||||
| 16- kongerika | ||||||
Táng-dynastiet | ||||||
| Liáo | ||||||
| Sòng- dynastiet | ||||||
| Jīn | Vest Xià | Sørlege Sòng | ||||
| Republikken Kina (Táiwān) | ||||||
Keisarriket Kina var etter at Han-dynastiet fall delt i tre større rike: Wei i nord, Wu i sør, og Shu eller Shu Han i vest. Perioden enda med at Wei først erobra Shu og under Jin-dynastiet også overvann Wu i 280.
Både dei siste åra til Han-dynastiet og tida under dei tre kongedøma var blodig og dramatisk. Medan folketeljingar frå slutten av Han-dynastiet omfatta oppimot 50 millionar innbyggjarar i 9,7 millionar hushald, var tala frå Jin-dynastiet berre ein femtedel av dette – 2,5 millionar hushald med 16 millionar innbyggjarar. Medan tapet i hushald og folketal spegler borgarkrig og uro, viser det også til at svært mange truleg hadde forsvunne frå direkte keisarleg kontroll, og i staden høyrde til mektige familiar.[1]
Dei tre kongedøma har inspirert drama og litteratur i Kina, Japan, Korea og Vietnam. Soga om dei tre kongedøma av Luo Guanzhong og ei rekkje andre historiske romanar, legender, syngespel, filmar og fjernsynsdrama er knytt til perioden.
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Denne historieartikkelen som har med Kina å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.