Gull

grunnstoff med kjemisk symbol Au og atomnummer 79
79PlatinaGullKvikksølv
Ag

Au

Rg
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Gull, Au, 79
Kjemisk serieTransisjonsmetall
Gruppe, periode, blokk11, 6, d
Tettleik, hardleikkg/m3, (ikkje SI)
UtsjånadGult
Gull
Atomeigenskapar
Atommasse196,9665 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna)179 () pm
Kovalent radius134 pm
Ioneradius137 pm (ladning: +1)
van der Waals radiuspm
Elektronkonfigurasjon[Xe]4f145d106s1
Elektron per energinivå
Oksidasjonstrinn (oksid)+1, +3 (amfotært)
KrystallstrukturKubisk flatesentrert
Fysiske eigenskapar
TilstandsformFast stoff
Smeltepunkt1337.33 K (1064.18°C)
Kokepunkt3129 K (2856°C)
Molart volumcm3/mol
Fordampingsvarme324,43 kJ/mol
Smeltevarme12,36 kJ/mol
DamptrykkPa ved  K
Ljodfartm/s ved °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet2,54 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet128 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitetMS/m
Termisk konduktivitet317 W/(m·K)
IoniseringspotensialkJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NMNE MeV
(ikkje SI)
NP
xA 999% 999 mrd. år n 99999 yB
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Gull er eit grunnstoff med atomnummer 79 og kjemisk symbol Au. Det er eit transisjonsmetall og ligg i d-blokka i det periodiske systemet. Saman med kopar og sølv høyrer det til gruppe 11.

Særskilde kjenneteikn

Til skilnad frå dei fleste andre metalla er det gult av farge.

Bruk

Reint gull er mjukt, så legeringar vert brukte til smykke og anna.

Gull har lenge vore brukt som eit dyrebart metall med sikker verdi, og ein har basert fleire valutaer på gullstandarden.

I samfunn vert det gjerne rekna som det edlaste metallet, og har gjeve namnet til ein symbolsk gullalder som er den beste tida i ein viss kultur. Ein gullmedalje vert ofte gjeve som ei høg utmerking, som førsteprisen i idrettstevlingar.

Gull er godkjend som fargetilsetjing i mat og har E-nummer 175.

Historie

Gull er mellom dei metalla som har vore kjend lengst.

Førekomst

I naturen finst gull stort sett i gedigen form, ofte i legering med sølv. Ein finn òg gull til ein viss grad i gullmineral, hovudsakleg telluridar som calaveritt.

Sjøvatn inneheld kring 10 mikrogram gull per tonn (10 ppb). Gull utgjer i gjennomsnitt 0,004 ppm (eller g/tonn) av jordskorpa, og er såleis eit særs sjeldan grunnstoff. Når konsentrasjonane vert over 1-2 g/tonn vert dei rekna som økonomisk interessante.

Førekomst i Noreg

Dei viktigaste førekomstar i Noreg er i kvartsgangar ved Eidsvoll, Bømlo, Svartdal i Telemark og Tosenfjorden i Bindal. Det er truleg ikkje vunne ut meir enn 500 kg gull frå slike kvartsgangar.

Det har vore drive gullvasking i liten målestokk i Tana-, Alta- og Reisavassdraga har det vore drive gullvasking i liten målestokk. Den totale produksjonen har her neppe vore over 100 kg.

I eldre tider vart det utvunne noko gull av såkalla gyldisk sølv i Kongsberg. Den første sendinga gjekk frå Kongsberg til København i 1644 og vart der nytta til preging av såkalla brilledukatar.

Ein har vunne ut nokre få kilo gull i året ved raffinering av kismalmar. Ved Bidjovagge gruve vart det frå starten i 1985 til gruva vart lagt ned i 1991 utvunne kring 6,2 tonn gull frå ein malm som i gjennomsnitt inneheldt 11,5 kg kobbar og 3,5 g gull per tonn.

Sjå òg

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Gull
Denne kjemiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.