Gyrokompass
Eit gyrokompass er eit ikkje-magnetisk kompass basert på ei raskt roterande plate og rotasjonen til jorda (eller ein annan himmellekam om han vert nytta ein annan stad i verdsrommet) for å finne geografisk retning automatisk. Bruk av gyrokompass er ein av sju grunleggjande måtar å avgjere retninga til eit fartøy.[2] Sjølv om ein viktig komponent i eit gyrokompass er eit gyroskop, er ikkje dette det same. Eit gyrokompass er bygd på effekten av gyroskopisk presesjon, som er ei særeiga side ved den generelle gyroskopiske effekten.[3][4] Gyrokompass vert mykje nytta for navigasjon på skip, fordi dei har to viktige fordelar over magnetiske kompass:
- dei finn sann nord definert av aksen til jordrotasjonen, som er noko annan, og navigasjonsmessig meir nyttig, enn magnetisk nord, og
- dei vert ikkje påverka av ferromagnetiske material, slik som stålskroget til eit skip, som forstyrrar magnetfeltet.
Luftfartøy brukar ofte gyroskopiske instrument (men ikkje eit gyrokompass)[5] for navigasjon og høgdemonitorering.
Historie
Eit patent frå 1885 var ikkje praktisk.[6] I 1906 vart eit gyrokompass funne opp i Tyskland, av Hermann Anschütz-Kaempfe, og dette vart mykje brukt i den tyske marinen.[3][6][7]
I 1913 vart det utvikla eit gyrokompass for bruk på fartøy i sivil sjøfart. Utviklaren var det tyske firmaet C. Plath.[8]
Kjelder
Bakgrunnsstoff
- Ring Laser Gyrocompass produsert av Sonardyne Arkivert 2016-05-15 ved Wayback Machine.