Robert Fico
Robert Fico (IPA: [ˈfitsɔ]; fødd 15. september 1964) er ein slovakisk politikar og statsminister i Slovakia. Han vart fødd i Topoľčany i det dåverande Tsjekkoslovakia. Fico har vore statsminister i Slovakia sidan 25. oktober 2023, og har elles vore statsminister tre gongar tidlegare: 2006–2010, 2012–2016, 2016–2018. Han representerer det sosialdemokratiske partiet Smer – sociálna demokracia ('Retning – Sosialdemokrati'). Han har vore medlem av Nasjonalrådet sidan 1992.[1]
| Robert Fico | |||
 | |||
| Fødd | 15. september 1964 (59 år) Topoľčany | ||
|---|---|---|---|
| Statsborgar av | Slovakia | ||
| Parti | Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet (1990; 1992) | ||
| Yrke | politikar | ||
| Institusjonar | Comeniusuniversitetet i Bratislava | ||
| Utdanna ved | juridisk fakultet ved Comenius-universitetet i Bratislava | ||
| Ektefelle | Svetlana Ficová | ||
| Medlem | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
| Verv | Statsminister i Slovakia 2006–2010 | ||
| Føregangar | Mikuláš Dzurinda | ||
| Etterfylgjar | Iveta Radičová | ||
| Alle verv |
| ||
Bakgrunn
Robert Fico er utdanna jurist og har ein doktograd frå Comenius Universitetet i Bratislava.[2]
I 1987 melde han seg inn i Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet.[3] Seinare danna han sitt eige parti, Smer, som han har vore leiar for sidan opprettinga i 1999. Partiet vart skipa igjennom samanslåinga av tre sosialdemokratiske parti. Han var kandidat ved presidentvalet i mars 2014. Ved fyrste valomgang 15. mars fekk han størst oppslutnad av kandidatane med 28 %, men tapte andre valomgang den 29. mars mot Andrej Kiska som fekk 41 %.[1]
Statsminister
Den fyrste regjeringa (2006–2010)
Ved parlamentsvalet juni 2006 fekk partiet 29,1 % av røystene og fekk med sine 50 mandat den største gruppa i Nasjonalrådet. Fico danna ei koalisjonsregjering basert på Smer, det populistiske Folkepartiet (ĽS-HZDS) og det nasjonalistiske Nasjonalpartiet (SNS). Samarbeidet med SNS var kontroversielt, og førte til at medlemskapet til Smer i Det europeiske sosialdemokratiske parti vart suspendert for to år.[1]
Den fyrste regjeringa hans reverserte ein del upopulære tiltak som var gjort av den førre konservative regjeringa. Mellom anna vart differensierte momssatsar innført att og pensjonssystemet til dels tilbakeført til det offentlege. Det vart innført ei grense for kvar mange gongar ein kunne verta mellombels tilsett utan å få fast tilsetting. Det viktige energitransportfirmaet Transpetrol vart tilbakeført til staten. Fico tok òg opp att ein utanrikspolitisk, slovakisk tradisjon med vekt på tette band til slaviske land, heriblant Russland og Serbia. Fico vart stundom omtala meir som venstrepopulist enn som sosialdemokrat.[1]
Den andre regjeringa (2012–2016)
Ved valet i 2010 gjekk Smer fram, men koalisjonen samla sett missa mandat. Fico laut gå av som statsminister, men ved valet i 2012 fekk Smer 44,4 % oppslutnad og reint fleirtal i Nasjonalrådet. Sidan 2012 leia Fico ei regjering beståande av medlemer av Smer og partilause. Han markerte seg som skeptisk til delar av politikken til EU, blant anna i saka om krisehjelp til Hellas og kvotefordeling av migrantar. Regjeringane hans balanserte mellom ein forsonleg tone overfor Russland i Ukraina-krisa og støtte til regjeringa i Kyiv.[1]
Den tredje regjeringa (2016–2018)
Etter valet i mars 2016 fekk Fico oppdraget att med å danna regjering. Fire parti vart med i koalisjonsregjeringa: Smer, det nasjonalistiske SNS, det ungarsk-etnisk prega Most-Híd og det konservative Sieť. Koalisjonsregjeringa var leia av Fico, og dei fire partia hadde til saman 80 av dei 150 plassane i Nasjonalforsamlinga. Dei fire partia hadde til dels sterkt ulike meiningar om økonomi og etnisitet.[1]
Avgang
I mars 2018 gjekk Fico av som statsminister etter drapet på journalisten Ján Kuciak og hans forlova Martina Kušnírová i februar same år.[4][5] Kuciak hadde avslørt høve mellom slovakiske topp-politikarar og den calabriske mafiaorganisasjonen 'Ndrangheta og vart avretta av kriminelle, sannsynlegvis som ei åtvaring til andre grave-journalistar. Fico vart klandra for ikkje ha gjord nok som regjeringssjef for å hindra denne typen drap og for sjølv å ha leia ei korrupt regjering. President Andre Kiska peikte Peter Pellegrini ut til statsminister etter avgangen til Fico. I likskap med Fico, kom Pellegrini frå partiet Smer, men skipa sitt eige parti Hlas ('Røysta') i 2020.[1][6]
Fico etter avgangen i 2018
Fico heldt fram som leiar for partiet Smer etter at han gjekk av som statsminister. Smer missa både veljarar og folkevalte til konkurrenten Hlas, men heldt likevel stand som eit av dei største partia i landet. Fico har styrkja høvet til den ungarske statsminister, Viktor Orbán. Dei to meiner det er viktig å sikra grensene mot illegale migrantar og motstanden mot LHBTQ-rørsla. Etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, har Fico markert seg som motstandar av å senda våpen til Ukraina. Slovakia er eitt av dei europeiske landa som er mest avhengig av russisk gass og olje.[1]
Den fjerde regjeringa (2023– )
Under valkampen i 2023 uttrykte Fico standpunkt av prorussisk og anti-amerikansk karakter,[7] og poengterte at andre land og mellomstatlege organisasjonar måtte visa «full respekt» til den slovakiske suverenitet.[8] Fico – med partiet hans – fekk ein oppslutnad på nesten 23 %, og vart det største partiet ved valet i 2023.[9] Smer danna regjering med sentrum-venstre partiet Hlas og det prorussiske partiet SNS.[10][11]
