FNs menneskerettighetsråd

FNs generalforsamling vedtok å opprette rådet den 15. mars 2006. Resolusjonen fikk støtte fra 170 av FNs 191 medlemsland. Bare Israel, Marshalløyene, Palau og USA stemte mot opprettelsen av rådet,^[2] mens Belarus, Iran og Venezuela avstod fra å stemme og syv andre stater (Den sentralafrikanske republikk, Nord-Korea, Ekvatorial-Guinea, Georgia, Kiribati, Liberia og Nauru) uteble fra avstemningen.^[1]

Rådet har 47 medlemmer, som fordeles slik på følgende områder: 13 for Afrika, 13 for Asia, seks for Øst-Europa, åtte for Latin-Amerika og de karibiske stater, og syv for Vest-Europa og andre. Alle medlemmer må velges av et flertall av generalforsamlingens medlemmer, de må altså få minst 96 stemmer. Medlemmene velges for perioder av tre år slik at cirka en tredjedel er på valg hvert år. Det er mulighet for gjenvalg.

Valgperiode	Afrikanske stater (13)	Asiatiske stater (13)	Øst-Europa (6)	Latin-Amerika og karibiske stater(8)	Vest-Europa og andre (7)
2022–2024 [3]	Benin  Kamerun  Eritrea  Gambia  Somalia	India  Kasakhstan  Malaysia  Qatar  De forente arabiske emirater	Litauen  Montenegro	Argentina  Honduras  Paraguay	Finland  Luxembourg  USA
2021–2023[4]	Elfenbenskysten  Gabon  Malawi  Senegal	Kina  Nepal  Pakistan  Usbekistan	Russland (suspendert)  Ukraina	Bolivia  Cuba  Mexico	Frankrike  Storbritannia
2020–2022[5]	Libya  Mauritania  Sudan  Namibia	Indonesia  Japan  Marshalløyene  Sør-Korea	Armenia  Polen	Brasil  Venezuela	Tyskland  Nederland

USA varslet den 20. juni 2018 at landet ville trekke seg fra rådet.^[6] Dette skjedde et år etter at USAs FN-ambassadør Nikki Haley hadde vært til stede på rådets møte i Genève. I løpet av det året hadde USA forgjeves gjort omfattende diplomatiske fremstøt for å forsøke å få til endringer i rådet.^[7] Den 8. februar 2021, etter innsettelsen av Joe Biden, varslet USA at landet igjen ville engasjere seg i FNs menneskerettighetsråd.^[8]

Russland ble suspendert fra FNs menneskerettighetsråd av FNs generalforsamling 7. april 2022 for grove og systematiske brudd på menneskerettigheter under invasjonen av Ukraina etter at det hadde kommet frem bilder og video fra Butsja-massakren.^[9]

Tidligere

Valgperiode	Afrikanske stater	Asiatiske stater	Øst-Europa	Latin-Amerika og karibiske stater	Vest-Europa og andre
2019–2021[10]	Burkina Faso  Kamerun  Eritrea  Somalia  Togo	Bahrain  Bangladesh  Fiji  Filippinene  India	Bulgaria  Tsjekkia	Argentina  Bahamas  Uruguay	Danmark  Italia  Østerrike

I årene 2006–2010 vedtok rådet flere ganger en resolusjon som søkte å forby blasfemi («defamation of religion»). Norge satte seg jevnlig imot at ideer beskyttes fremfor personers menneskerettigheter.^[11]

Etter den arabiske våren i 2011, der ytringsfrihet var en del av temaet, ble temaet om blasfemi aktualisert, og det kom resolusjon 16/18^[12] med det som ble ansett^{[av hvem?]} som en betydelig endring. Endringen gjaldt at beskyttelsen skulle gjelde trosutøvere, og ikke trosretninger.

Israel har gjennom årene vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra FNs menneskerettighetsråd. Pr. august 2015 hadde landet fått flere fordømmelser enn resten av verden til sammen.^[13] Denne trenden har fortsatt, og i mars 2018 kom nye resolusjoner som fordømte Israel.^[14]

7. april 2022, under Russlands invasjon av Ukraina, besluttet Generalforsamlingen i FN å suspendere Russland fra FNs Menneskerettighetsråd på grunn av grove og systematiske brudd på menneskerettigheter. Samme dag annonserte Russland at de trakk seg fra menneskerettighetsrådet. ^[15]

FNs menneskerettighetsråd skal etterforske russiske krigsforbrytelser i Ukraina.^[16]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) United Nations Human Rights Council – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• FNs Menneskerettighetsråd via FN-sambandet
• Kritikk mot det nye rådet
• «Norges medlemskap i FNs menneskerettighetsråd». Utenriksdepartementet. Besøkt 6. oktober 2009.