Terrorangrepene i Brussel 22. mars 2016

Terrorangrepene i Brussel den 22. mars 2016 var et terrorangrep med samordnede eksplosjoner ved Brussel lufthavn og Brussels metro ved metrostasjonen Maalbeek/Maelbeek nær Europaparlamentet i Espace Léopold.

Terrorangrepene i Brussel 22. mars 2016
StedBelgias flagg Brussel
MålBrussel lufthavn
Brussels metro
Dato22. mars 2016
ca. 08.00–09.15
TidssoneSentraleuropeisk tid
Våpenspikerbombe
Antall døde35
Antall skadde330[1]
Antall gjerningspersoner5
Kart
Terrorangrepene i Brussel i mars 2016
50°52′37″N 4°25′54″Ø

35[2] ofre og tre selvmordsbombere ble drept.[3][4] 300 ble skadet, 61 av dem kritisk.[3] 13 døde på Brussel lufthavn, mens de resterende 21 døde på metroen.

Forvarsel om mulig angrep

Politiet, etterretningen og myndighetene i Brussel hadde i flere dager fryktet at koordinerte ISIL-angrep var under forberedelse og nært forestående. I løpet av den foregående uken hadde det kommet en rekke forvarsler, funnet under razziaer på adresser i byen, skyteepisoder og arrestasjonen av den 26-årige fransk-marokkaneren Salah Abdeslam, som hadde vært en nøkkelperson under bombeangrepene i Paris fire måneder tidligere. Fire andre ble også arrestert i politiaksjonen;[5][6][7] identiteten til en fra cellen som ikke ble anholdt, ble identifisert som den 24-årige belgisk-marokkaneren Najim Laachraoui.[8] Det viste seg at han var blant angriperne på flyplassen noen dager senere.

Etter fire måneder på rømmen ble han arrestert under et anti-terrorist-raid i Molenbeek-delen av Brussel den 18. mars 2016, under hvilket han ble såret. Han ble antatt å ha vært i sluttfasen av planleggingen av nye terrorangrep.[9] I en politiaksjon tre dager før i forstaden Forest var en antatt nær medarbeider av ham, den 35 år gamle algeriske Mohamed Belkaid, blitt skutt og drept av en av politiets skarpskyttere. Belkaid var innvandret til Sverige i 2010 og svensk gift, men forsvant fra bostedet i Märsta tre år etter bryllupet[10] og antatt reist til Syria.[11]

Den 20. mars gikk etterforskerne ut med opplysninger om at Abdeslam angivelig var i ferd med å planlegge nært forestående angrep, og at det hos ham (og som tidligere kjent på andre adresser noen dager før)[12][13][14] var blitt funnet tunge våpen, ammunisjon og bombeutstyr (detonatorer),[9] og et ISIL-flagg.

Angrepene

Et videoovervåkningsbilde fra flyplassen, som ble frigitt av etterforskerne etter kort tid. Bildet viser Najim Laachraoui (venstre) og Ibrahim El Bakraoui (midten), kanskje med bombeutløsere skjult i den hånden de har hanske på.[15] Den tredje personen (høyre) var utenfor faresonen da eksplosjonene kom. En drosjesjåfør gjenkjente de tre fra bildet og ledet politiet til den leilighet hvorfra han hadde kjørt dem til flyplassen.

Brussels hovedlufthavn (Zaventem)

To eksplosjoner fant sted på den internasjonale flyplassen i Zaventem nordøst utenfor Brussel kort etter kl 8.00 om morgenen lokal (og norsk) tid, i den internasjonale avgangshallen ved terminal 3 i to deler av innsjekkingen, ved billettskrankene før sikkerhetssjekken.[16][17] Den første bomben skal ha gått av nær en skranke hvor reisende betaler for overvekt, den andre nær kaffebaren Starbucks. Mange ble drept og såret. Det ble også forvoldt store skader på selve terminalbygningen. Deler av taket raste inn og glassplater knuste.

Ifølge en BBC-melding hadde det belgiske nyhetsbyrå Belga meldt at det var blitt hørt skudd og rop på arabisk før eksplosjonene.[18][19] Den amerikanske avisen Wall Street Journal rapporterte at en flyplassarbeider sa at han hørte rop på arabisk kort før to eksplosjoner i avgangshallen som var tettpakket av folk.[20][21]

Flyplassen ble stengt. Innkommende fly ble raskt omdirigert til andre lufthavner, som Brussel-Sør Charleroi lufthavn, Oostende-Brugge internasjonale lufthavn, Amsterdam-Schiphol og Frankfurt.

Belgias riksadvokatembede (procureur du Roi Frédéric van Leeuw og Parquet de Bruxelles) erklærte etter noen timer at de to eksplosjonene på Zaventem var selvmordsaksjoner[22]. Det er etterpå blitt spekulert rundt om det bare var én person som utløste bomben, og at den andre bomben var i en koffert; et videopptak kan imidlertid peke i retning av to selvmordsbombere.

Brussels tunnelbane (ved stasjonen Maelbeek)

Metronettet - Maelbeek retning øst
Quartier européen med metrostasjonene markert

Klokken 9.11 lokal tid[23] eksploderte en muligens plassert og etterlatt sprengladning i midterste vogn av et trevogners togsett ved stasjonen Maelbeek/Maalbeek mens toget var på vei fra Maelbeek mot Schumann i Brussels metro. Dette angrepet ble også følt som kraftige luftstøt i nabostasjonene Schuman og Arts-Loi/Kunst-Wet.[24]

Anslaget fant sted i byens såkalte quartier européen, så kalt på grunn av en rekke europeiske og EU-institusjoner i området. Det er om lag ti kilometer fra Zaventem-flyplassen.

Metroen ble stengt kort tid senere.[17]

Der var en dansk statsborger blant de sårede; den 38-årige færøyske gymnasielæreren fra Klaksvík, Sólfinn Hansen,[25] ble skadet i hodet.[26][27]

Politiaksjon

Få timer etter angrepene utførte politiet etter tips fra en drosjesjåfør en aksjon mot et hjem i Schaerbeek, nord i Brusselområdet, der de fant en spikerbombe, kjemikalier og et ISIL-flagg.[19] Drosjesjåføren hadde bragt tre menn med bagasje, som de ikke lot ham håndtere,[28] til flyplassen. Han fortalte at de ikke fikk all sin bagasje med seg i bilen og måtte la noe bli igjen. Politiet arresterte en mann på stedet.[29]

De to antatte selvmordsbomberne ble etter kort tid identifisert av politiet som de ettersøkte brødrene Khalid og Brahim el-Bakraoui.[30] Tredjemann ble antatt å være Najim Laachraoui, som hadde unnsluppet politiet under en razzia uken før terrorangrepet og også var ettersøkt. Alle tre var antatt å ha tilknytning til Paris-terroren i november 2015.[31]

I en ny aksjon den 23. mars i Anderlecht, annetsteds i Brusselområdet, ble Laachroui først antatt funnet,[32][33][34] men det viste seg at den arresterte ikke var ham.[34]

Følger og reaksjoner

Sikkerhetsnivået i Belgia ble av landets Organe de coordination pour l'analyse de la menace økt til høyeste nivå etter angrepene,[35] og all kollektivtransport ble innstilt.[36][37] All flytrafikk ble også stoppet.[16][17]

Flere naboland høynet sikkerheten etter angrepene.[16][38]

Borgermesteren i Paris, Anne Hidalgo, erklærte at Eiffeltårnet ville illumineres med de belgiske farger etter mørkets frembrudd 22. mars 2016.[39]

Den belgiske regjering proklamerte tre dagers landesorg.[40]

Kong Harald V, statsminister Erna Solberg og stortingspolitikere kondolerte de berørte etter terrorangrepene i Brussel. «Terrorangrepene i Brussel er grusomme. Norge fordømmer angrepene på det sterkeste, og mine tanker går nå til ofrene og deres pårørende», skrev Solberg på Twitter.[41]

I mars 2017, ett år etter terrorangrepet, var fortsatt ett av ofrene på sykehus, den meget hardt skadede amerikansk-belgiske Karen Nortshield, som stod ved innsjekkingsskranken bare noen få meter fra der bomben gikk av.[42]

Referanser

Eksterne lenker