Bisfenol A
Bisfenol A (BPA) er eit syntetisk organisk stoff med kjemisk formel (CH3)2C(C6H4OH)2. Det er eit fargelaust, fast stoff som er løyseleg i ei organisk løysing men lite løyseleg i vatn. Ved to funksjonelle grupper fenol blir det brukt for framstilling av polykarbonatpolymerar og epoksy, saman med andre råstoff til plast. BPA-basert plast er gjennomsiktig og bestandig, og blir brukt i mange vanlege forbruksvarer som tåteflasker, vassbehaldarar, sportsutstyr, CD-ar og DVD-ar, og i industriell bruk som indre belegg i vassleidningar.
| Bisfenol A | |||
 | |||
| Systematisk namn | 4,4'-(propan-2,2-diyl)difenol | ||
|---|---|---|---|
| Andre namn | BPA | ||
| Kjemisk formel | C₁₅H₁₆O₂ | ||
| Atommasse | 228,115 atommasseeining | ||
| Eigenskapar | |||
| Smeltepunkt | 158 | ||
| Kokepunkt | 220 | ||
| Smiles-notasjon | Oc1ccc(cc1)C(c2ccc(O)cc2)(C)C | ||
| CAS-nummer | 80-05-7 | ||
| SI-einingar & STP er brukt om inkje anna er oppgjeve | |||
Bisfenol A (BPA) er brukt i gummi, polykarbonat (PC), men utgjer mellom 40 til 60 % av innhaldet i epoksy-resin før tilsetting av herdar. Ferdig herda epoksyprodukt inneheld mellom 30-40 % bisfenol. Den vanligste typen bisfenol i epoksyprodukt er bisfenol A (BPA). Dei fleste bisfenol er skadelege og har ulike verknader på natur og næringskjeda.[1][2]
Bisfenol A (BPA) er blitt påvist i urinprøver frå menneske med ekstremt høg frekvens (opptil 99 %),[3] noko som indikerer omfattande ureining.[4]
BPA blei funne i dei fleste prøvar frå blod, morsmjølk eller fostervatn.[5][6] Sjølv låge doser BPA ser ut til å ha svært negtiv helseeffekt.
BPA er svært skadeleg om insekt, pattedyr, fisk, alger med meir får dette i seg. Det er kreftframkallande, kan redusera evne til reproduksjon, gje redusert vekst, gje varige hjerneskader, vera involvert i fedme, metabolsk syndrom og insulinresistens med meir.[7][8][9][10][11][6]
- It was concluded that low doses of BPA (1 and 10 nM) inhibit adiponectin secretion by human adipocytes cultures in vitro and stimulate the secretion of inflammatory adipokines such as interleukin-6 (IL-6) and tumor necrosis factor α suggesting its possible involvement in obesity, metabolic syndrome and insulin resistance[12][6].
- Recently, the environmental obesogen hypothesis, suggesting that environmental chemicals contribute to development of metabolic disorders in humans, including obesity, insulin resistance, type2 diabetes, hepatic injury, dyslipidemia and cardiovascular diseases, is gaining weight.
- 'In this context, the implementation of greater restrictions on the use of these substances in the products of daily use and the conduction of future studies to (i) identify other substances with potentially similar effects on animals and human health and (ii) investigate the mechanisms behind should be given particular consideration.[6]
Når det gjeld utslepp av bisfenol A (BPA) til natur og miljø kan det sjå ut til at forskinga for det meste har konsentrert seg om BPA frå polykarbonater (PC). Vidare ser det ut til at uro knytt til utslepp av BPA i stor grad har vore knytt til den frie BPA i ferdig herda plast.
Sjølv om skaden av BPA er dokumentert som svært alvorlige kan det sjå ut til at vi enno ikkje har fullstendig kunnskap av omfanget og at epoksyplastikk kan vera ein trojansk hest når det gjeld utslepp av BPA.
Det er først dei seinare åra at forsking har stadfesta at epoksyplastikk blir spist og blir brutt ned i mage-og tarmsystem til marine arter, som alger, kreps, musling, sneglar, fisk, amfiberier, pattedyr og landbaserte mikrobar, insekt og dyr. Det gjer at bisfenol blir frigjort og tatt opp i kroppen gjennom mage- og tarmsystem til desse artane og på denne måten går inn i næringskjeda.
- Furthermore, phthalates and bisphenols are not covalently bound to the polymeric structure, from which with time, or due to physical and/or chemical factors such as heat and acidity, can be gradually released into the external environment, contaminating water, soil and sediments, and later the rest of the agro-food chain.[6]
Ei rekke epoksyprodukt blir usett for slitasje slik at epoksyplast kjem ut i naturen i store mengder i form av mikro- og nanoplast. Det er store utslepp frå bilindustri, skipsindustri og frå vindkraftindudtri.[13][4][14][15] Nanoplast kan bryte gjennom blod-hjerne barieren i fisk og gir hjerneskader og endra åtferd.[10]
Det samla utsleppet av mikro- og nanoplast frå epoksyprodukt i Europa er ukjent, men at det mange hundre tonn per år er rimeleg å estimere når det frå bilbelegg/lakk åleine blei slept ut 225 tonn i 2013.[16] Utslepp frå bildekk og polykarbonater (PC) inneheld også BPA og gir enorme utslepp av mikro- og nanoplast frå gummidekk/gummigranulater og polykarbonater til naturen.
Produksjon av vinger til vindturbiner er dei som desidert bruker mest epoksyplast. Alt i 2013 gjekk 27 % (69 000 tonn) av alle epoksy-resin til denne enetgiindustrien,[17] og denne har hatt ein eksplosiv vekst og at veksten i vindindustrien vil auka i åra som kjem. Global årleg produksjon av BPA er på over 10 millionar tonn, og det er forventa auke i åra som kjem.[6]
Både hav, innsjøar, elver med meir er forureina med høge doser Bisfenol og epoksyplast.[1][4]
Bisfenol og epoksyplast (nano- og mikroplast) går oppover i næringskjeda, blanta anna frå planteplankton vidare til dyreplankton, til andre marine dyr og fisk.[2][10][18] Det skjer ved at epoksyplatikk blir brutt ned ein ein hydrolyse prosess - i eit fuktig, surt og varmt miljø - som t.d. mage- og tarm til dyr. «An increase in temperature or a pH change can cause the ester bonds between the BPA molecules in polycarbonate plastic and epoxy resin to be broken through hydrolysis and thus release BPA to the environment.»[19][6]
Det tek lang tid å bryte ned epoksy i naturen, om ein ser bort frå nedbrytinga som skjer gjennom hydrolyse (mage- og tarmsystem) i næringskjeda. Epoksyplast difor blir liggande i naturen til den blir tatt opp og brutt ned i næringskjeda.[11][20] UV-filter skader ikkje epoksyplast og difor vil epoksyplast med BPA kome seg uskada forbi UV-filter i rense- og drikkevannsanlegg. Det kan ta lang tid å bryte ned BPA i vatn, og især i sjøvatn med temeratur under 25 Celsius.[4] BPA blir noko raskare brote ned i jord.[21]