Giorgio Moroder

Giovanni Giorgio Moroder (fødd 26. april 1940)[3][4] er ein italiensk komponist, låtskrivar og plateprodusent. Han er kalla «discoens far»,[5][6][7] Moroder vert rekna som ein pioner innan eurodisco og elektronisk dansemusikk.[2][8] Arbeidet hans med synthesizer har hatt stor innverknad på fleire musikksjangrar som Hi-NRG, Italo disco, new wave, house og techno.[8][9][10]

Giorgio Moroder

Moroder på First Avenue i Minneapolis i 2018
Fødd26. april 1940 (83 år)
FødestadUrtijëi i Sør-Tirol i Italia
FødenamnGiovanni Giorgio Moroder
AliasGiorgio
OpphavItalia
Aktiv
  • 1958–1993
  • sidan 2012
Sjanger
Instrumentsynthesizer
Tilknytte artistar
Plateselskap
Verka som
  • Komponist
  • låtskrivar
  • plateprodusent
PrisarOscar for beste originalmusikk, Oscar for beste sang, Oscar for beste sang, Bambi-prisen, Bambi-prisen, Grammy Award for Best Dance Recording, kommandør av Republikken Italias fortjenstorden, Golden Globe Award for Best Original Song, Golden Globe Award for Best Original Score, Golden Globe Award for Best Original Score, Grammy Award for Best Score Soundtrack for Visual Media, Grammy Award for Best Instrumental Composition, Grammy Award for Album of the Year, Golden Globe Award for Best Original Song, Golden Globe, Oscar-prisen

Då han var i München i 1970-åra skipa Moroder sitt eige plateselskap kalla Oasis Records, som fleire år seinare vart ei underavdeling av Casablanca Records. Han skipa det tidlegare Musicland Studios i München, eit platestudio nytta av mange artistar som The Rolling Stones, Electric Light Orchestra, Led Zeppelin, Deep Purple, Queen og Elton John.[11] Han produserte singlar for Donna Summer i discotida i midten og slutten av 1970-åra, inkludert «Love to Love You Baby», «I Feel Love», «Last Dance», «MacArthur Park», «Hot Stuff», «Bad Girls», «Dim All the Lights», «No More Tears (Enough Is Enough)» og «On the Radio». I denne perioden gav han òg sjølv ut mange album, som dei synthesizerdominerte From Here To Eternity (1977) og E=MC2 (1979).[12]

Moroder produserte Suzi Lane og discoalbumet hennar, inkludert listetoppen «Ooh La La». Ho fekk òg ein mindre hit med «Harmony» på Elektra Records i 1979. Han byrja å komponere filmmusikk, inkludert Midnight Express, American Gigolo, Superman III, Scarface, The NeverEnding Story og 1984-utgåva av Metropolis. Moroder sitt arbeid på filmen Midnight Express (1978), som inneheld den internasjonale hitten «Chase», vann han Oscarprisen og Golden Globe-prisen for beste filmmusikk. Han produserte ei rekkje elektroniske discosongar for The Three Degrees, to album for Sparks, og nokre songar for Bonnie Tyler-albumet Bitterblue og singelen hennar «Here She Comes» frå 1985. I 1990 komponerte han «Un'estate italiana», den offisielle kjenningsmelodien for fotball-VM for herrar i 1990.

Moroder har skrive songar for mange artistar, som David Bowie, Kylie Minogue, Irene Cara, Janet Jackson, Madleen Kane, Melissa Manchester, Blondie, Japan og France Joli. Moroder har sagt at av desse er han mest stolt av Berlin sin «Take My Breath Away»,[13] som han vann både Oscarprisen og Golden Globe for i 1986. Han hadde fått same prisane i 1983 for «Flashdance... What a Feeling». I tillegg til tre Oscarprisar og fire Golden Globe-prisar har Moroder fått fire Grammyprisar, to People's Choice Awards og meir enn 100 gull- og platinaplater. I 2004 vart han innlemma i Dance Music Hall of Fame.[14]

Diskografi

  • That's Bubblegum - That's Giorgio (1969)
  • Giorgio (1970)
  • Son of My Father (1972)
  • Giorgio's Music (1973)
  • Einzelgänger (1975)
  • Knights in White Satin (1976)
  • From Here to Eternity (1977)
  • Love's in You, Love's in Me (1978)
  • E=MC² (1979)
  • Solitary Men (1983) (med Joe Esposito)[15]
  • Innovisions (1985)
  • Philip Oakey & Giorgio Moroder (1985)
  • To Be Number One (1990)[16]
  • Forever Dancing (1992)[17]
  • Déjà Vu (2015)

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedium som gjeld: Giorgio Moroder