David Cameron
David William Donald Cameron, baron Cameron av Chipping Norton, (født 9. oktober 1966) er en britisk politiker (Det konservative parti) og fra 13. november 2023 landets utenriksminister.[13] Han var Storbritannias statsminister fra 2010 til 2016 og partileder for Det konservative partiet fra 2005 til 2016.
| David Cameron | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | David William Donald Cameron 9. okt. 1966[1][2][3][4]  (57 år)Marylebone[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Heatherdown Preparatory School Eton College Brasenose College (studieretning: PPE (universitetsstudium), akademisk grad: bachelorgrad) | ||
| Ektefelle | Samantha Cameron (1996–)[7][8] | ||
| Far | Ian Donald Cameron[7][9] | ||
| Mor | Mary Fleur Mount[7][9] | ||
| Søsken | Alexander Cameron[7] Tania Rachel Cameron[7] Clare Louise Cameron[7] | ||
| Barn | Ivan Reginald Ian Cameron[7][9] Nancy Gwen Beatrice Cameron[7][9] Arthur Elwen Cameron[7][9] Florence Rose Endellion Cameron[7][9] | ||
| Parti | Det konservative parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[10][11] | ||
| Medlem av | Bullingdon Club[12] | ||
| Utmerkelser | Abdulaziz-ordenen Big Brother Awards (2013) Offiser av Æreslegionen Dostyk-ordenen av første klasse | ||
| Nettsted | www | ||
| Storbritannias statsminister | |||
| 11. mai 2010–13. juli 2016 | |||
| Forgjenger | Gordon Brown | ||
| Etterfølger | Theresa May | ||
| Det britiske konservative partis leder | |||
| 2005–2016 | |||
| Forgjenger | Michael Howard | ||
| Etterfølger | Theresa May | ||
| Parlamentsmedlem for Witney | |||
| 7. juni 2001–12. september 2016 | |||
| Forgjenger | Shaun Woodward | ||
| Etterfølger | Robert Courts | ||
| Storbritannias utenriksminister | |||
| 13. november 2023 | |||
| Forgjenger | James Cleverly | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Cameron var EU-tilhenger og tok initiativ til folkeavstemningen om britisk EU-medlemskap i juni 2016, som endte med seier for Brexit. Etter tapet i folkeavstemningen trakk Cameron seg som partileder og statsminister[14] og ble etterfulgt av Theresa May.
Liv og virke
Bakgrunn
Cameron vokst opp i Pearsemore i nærheten av Newbury i Berkshire. Foreldrene er økonom Ian Donald Cameron og Mary Fleur Mount, datter av William Malcolm Mount, 2. baronet. Faren ble født på Blairmore House i nærheten av Huntly i Skottland, bygd av Camerons farfar. Camerons far var direktør for John D. Wood. Camerons morfar, Alex Geddes, som hadde tjent en formue på korn i Chicago, vendte tilbake til Skottland i 1880-årene. David Camerons familie er fra Inverness-området i det skotske høyland.
Camerons oldefar, Arthur Francis Levita (Cecil Levitas bror), ledet børsmeglerfirmaet Panmure Gordon. Farfaren, Ewen Donald, og faren, Ian Donald, arbeidet for Panmure Gordon.
Fra syvårsalderen gikk Cameron på Heatherdown Preparatory School i Winkfield i Berkshire. Som trettenårig begynte han på kostskolen Eton College.
Cameron tok deretter en grad i PPE (filosofi, politikk og økonomi) ved University of Oxford, der han fikk avgangseksamen med first class honours.[15]
Politisk karriere
Før han ble valgt inn i det britiske underhuset arbeidet han med informasjon og samfunnskontakt i medieselskapet Carlton Communications. Han var medlem av Conservative Research Department og rådgiver for finansminister Norman Lamont og partiformann Michael Howard. Han var direktør i firmaet Carlton Communications i syv år.
Cameron arbeidet som politisk rådgiver for finansminister Norman Lamont og innenriksminister Michael Howard i John Majors konservative regjering (1992–1997).
I parlamentet representerer han valgkretsen Witney fra 2001. Han ble medlem av det konservative skyggekabinettet i september 2004. Den 29. september 2005 meddelte han at han stilte som kandidat til å bli partileder for det konservative partiet.
Den 11. mai 2010 gikk Gordon Brown av som statsminister og dronning Elizabeth II bad da Cameron om å danne regjering.[16] I en alder av 43 år ble Cameron den yngste statsminister siden Robert Jenkinson 198 år tidligere.[17] I sin første tale utenfor 10 Downing Street offentliggjorde han sine planer om å danne regjering sammen med Liberaldemokratene, den første koalisjonsregjeringen siden andre verdenskrig. Nick Clegg, leder for liberaldemokratene, ble visestatsminister.[16] Sammen kontrollerte partiene 363 mandat i underhuset med en majoritet på 76 mandat.[18]
Cameron ble gjenvalgt ved parlamentsvalget i Storbritannia 2015.
Panama-dokumentene
I forbindelse med avsløringene om kontoer i skatteparadiser som fremkom i kjølvannet av lekkasjen av de såkalte Panama-dokumentene innrømmet Cameron i et intervju med britiske ITV News at han selv hadde nydt godt av investeringer hans far hadde gjort utenlands. Han fremholdt imidlertid at han solgte dem i 2010, og at hans fortjeneste var blitt skattlagt på vanlig måte.[19][20][21]
Folkeavstemning om britisk EU-medlemskap
Cameron kunngjorde i februar 2016 folkeavstemning om Storbritannias medlemskap i Den europeiske union.[22] Statsministeren var tilhenger av fortsatt medlemskap. Folkeavstemningen ble avholdt 23. juni 2016 og endte med flertall mot britisk medlemskap. Etter nederlaget kunngjorde Cameron at han kom til å gå av som statsminister, med sikte på å ha en etterfølger på plass til Det konservative partis landsmøte oktober 2016.[23]
Avgang som statsminister
Han gikk av 13. juli 2016.[24] Cameron ble etterfulgt som statsminister av partifellen Theresa May.
12. september 2016 kunngjorde Cameron også at han trakk seg fra parlamentet med øyeblikkelig virkning.[25]
Cameron med Nick Clegg og Chris Huhne.
David Cameron kunngjør sin avgang 24. juni 2016.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) David Cameron – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) David Cameron på Internet Movie Database
- (en) David Cameron hos The Movie Database
- David Cameron på Twitter
- David Cameron på Facebook
- David Cameron på LinkedIn
- (en) David Cameron hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) David Cameron hos The Peerage
| Forgjenger: Gordon Brown | Storbritannias statsminister (2010–2016) | Etterfølger: Theresa May |
| Forgjenger: Michael Howard | Leder av Det konservative parti (2005–2016) | Etterfølger: Theresa May |