FC Internazionale Milano

italiensk fotballklubb

Football Club Internazionale Milano, som regel forkortet til Inter, er en fotballklubb fra Milano i Italia. De spiller hjemmekampene sine på Stadio Giuseppe Meazza (som de deler med byrival AC Milan), og har over lang tid vært et av Italias beste lag, med fem strake seriemesterskap i perioden 2006-2010. Laget vant finalen i Mesterligaen 2009/2010 2–0 over Bayern München, 22. mai 2010. Dette året vant de også Serie A og Coppa d'Italia.

Inter
FC Internazionale Milano
Nettsidehttps://www.inter.it/
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorPirelli, Mastercard, Brooks Brothers, Konami, Crédit Agricole, British Sky Broadcasting, DAZN, Lenovo, OpNet, Acronis, eFootball, Hugo Boss, Samsung, Sangemini, Lomasturbas, Norda, Radio Italia, Caffè Motta, Manpower, suning.com, Volvo Personvagnar, Lyoness, Frecciarossa, Technogym, La Molisana, Beretta, Midea, Radio Dimensione Suono, A2A, EA Sports, Inno-Hit
KallenavnNerazzurri, La Beneamata, Il Biscione
HjemmebaneStadio Giuseppe Meazza
Kapasitet75 923
LigaSerie A (2023–2024)
HymneC'è solo l'Inter
UtmerkelserUEFA Champions League Most Valuable Player, UEFA Team of the Year
LandItalia
StedMilano
Oppkalt etterinternasjonal
MottoFratelli del Mondo, Brothers of the World
EierSuning Holdings Group
Annet3.-plass i Serie A 2022–2023
Administrasjon
HovedtrenerItalias flagg Simone Inzaghi
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
6. oktober 2022

Historie

Klubben ble stiftet 9. mars 1908, som den første «rene» fotballklubben i Milano.[trenger referanse] Klubben ble stiftet etter at en gruppe spillere brøt ut av fotball- og cricketklubben AC Milan. Årsaken til bruddet med AC Milan, var uenighet rundt bruk av utenlandske spillere. Gruppen som valgte å bryte ut, ønsket å benytte flere utenlandske spillere enn det som var tillatt og dannet derfor klubben Foot-Ball Club Internazionale. Klubben har valgt å beholde denne spillefilosofien helt fram til i dag, og startet i sesongen 2011/2012 for eksempel flere ganger med å spille med startoppstilling helt uten italienere i flere av kampene.

Denne filosofien, samt navnet Internazionale, ble ikke tolerert av Mussolinis fascistregime, og klubben ble tvunget til å slå seg sammen med Milanese Unione Sportiva i 1928. Den nye, sammenslåtte klubben fikk navnet Ambrosia og spilte med de draktene som i dag benyttes som Inters reservedrakt.[1] I hele denne perioden ble likevel laget kalt Inter av fansen.[trenger referanse] Da Serie A startet opp igjen etter krigen, tok klubben sitt gamle navn tilbake, og skiftet tilbake til blått og sort.

Sportslig sett er Inter en av de mest suksessrike fotballklubbene i Italia.[trenger referanse] Laget vant Serie A for første gang i 1910, og har siden den gang vunnet «scudettoen» (serietittelen) ytterligere 17 ganger. I europeisk sammenheng har laget vunnet UEFA-cupen tre ganger og Europa-cupen (Mesterligaen) tre ganger (1964, 1965 og i 2010). Etter at Juventus ble degradert til Serie B i forbindelse med dommerskandalen i italiensk fotball, er Inter også den eneste klubben som uavbrutt har spilt i Serie A.

Sesongen 2007/2008 var klubbens hundrede, noe som ble markert gjennom flere store arrangement. 16. mai 2010 vant Inter serietittelen for femte år på rad, og Inter lå dermed foran byrivalen AC Milan i antall seriemesterskap. (Juventus leder sammenlagt, med (2020) i alt 36 titler mot Milan-lagenes 18 hver.) Laget vant også finalen i den italienske cupen – Coppa Italia – for sjette gang sammenlagt. Høydepunktet i 2009/2010-sesongen var likevel seieren i Mesterligaen. Etter først å ha slått ut lag som Chelsea og FC Barcelona, vant Inter til slutt finalen 2–0 over Bayern München.

Mye av æren for triumfen i Mesterligaen er av mange tilskrevet Jose Mourinho, som trente laget fra sommeren 2008 og fram til han proklamerte sin overgang til Real Madrid i media, rett etter at finalen var vunnet. 15. juni ble tidligere Liverpool-manager Rafael Benítez presentert som Inters nye trener for de to neste årene. Etter en skuffende høstsesong,[trenger referanse] og voksende uenighet med Inters president og eier, Massimo Moratti, fikk Benítez imidlertid sparken, 23. desember 2010. Allerede dagen etter, på julaften, ble Leonardo Nascimento de Araújo ansatt som ny hovedtrener. Sesongen endte med andreplass i serien, bak Milan, som dermed igjen kom likt i antall serietitler.

24. februar 2010 fikk Inter norsk supporterklubb, Inter Club Norvegia.

Spillerstall

Oppdatert 25. september 2023.[2]

Nr.PosisjonSpiller
1 KYann Sommer
2 MBDenzel Dumfries
5 MBStefano Sensi
6 FStefan de Vrij
7 MBJuan Cuadrado
8 AMarko Arnautović (på lån fra Bologna)
9 AMarcus Thuram
10 ALautaro Martínez
12 KRaffaele Di Gennaro
14 MBDavy Klaassen
15 FFrancesco Acerbi
16 MBDavide Frattesi (på lån fra Sassuolo)
20 MBHakan Çalhanoğlu
Nr.PosisjonSpiller
21 MBKristjan Asllani
22 MBHenrikh Mkhitarjan
23 MBNicolò Barella
28 FBenjamin Pavard
30 MBCarlos Augusto (på lån fra Monza)
31 FYann Bisseck
32 FFederico Dimarco
36 FMatteo Darmian
42 MBLucien Agoumé
70 AAlexis Sánchez
77 KEmil Audero (på lån fra Sampdoria)
95 FAlessandro Bastoni

Utlånte spillere

Nr.PosisjonSpiller
11 AJoaquín Correa (hos Marseille til 30. juni 2024)
30 ASebastiano Esposito (hos Sampdoria til 30. juni 2024)
35 KFilip Stanković (hos Sampdoria til 30. juni 2024)
45 MBValentín Carboni (hos Monza til 30. juni 2024)
46 FMattia Zanotti (hos St. Gallen til 30. juni 2024)
47 FAlessandro Fontanarosa (hos Cosenza til 30. juni 2024)
48 AMartin Satriano (hos Brest til 30. juni 2024)
Nr.PosisjonSpiller
97 KIonuț Andrei Radu (hos Bournemouth til 30. juni 2024)
KGabriel Brazão (hos Ternana til 30. juni 2024)
FZinho Vanheusden (hos Standard Liège til 30. juni 2024)
FFranco Carboni (hos Monza til 30. juni 2024)
MBGaetano Oristanio (hos Cagliari til 30. juni 2024)
AEddie Salcedo (hos Eldense til 30. juni 2024)
AFrancesco Pio Esposito (hos Spezia til 30. juni 2024)

Meritter

1909/10, 1919/20, 1929/30, 1937/38, 1939/40, 1952/53, 1953/54, 1962/63, 1964/65, 1965/66 1970/71, 1979/80, 1988/89, 2005/06, 2006/07, 2007/08, 2008/09, 2009/10, 2020/21, 2023/24.

1938/39, 1977/78, 1981/82, 2004/05, 2005/06, 2009/10, 2010/11, 2021/22, 2022/23

1989, 2005, 2006, 2008, 2010

1963/64, 1964/65, 2009/10

1964, 1965

2010

1990/1991, 1993/1994, 1997/1998

Referanser

Litteratur

  • Leo Turrini (2007). Arnoldo Mondadori Editore, red. Pazza Inter. Cento anni di una squadra da amare (italiensk). Milano. ISBN 978-88-04-56701-1.  Parameteren |cid= støttes ikke av malen. Mente du |ref=?) (hjelp)

Eksterne lenker