Radon
| ||||||||||||||||||||
| Generelle eigenskapar | ||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Namn, kjemisk symbol, atomnummer | Radon, Rn, 86 | |||||||||||||||||||
| Kjemisk serie | Edelgass | |||||||||||||||||||
| Gruppe, periode, blokk | 18, 6, p | |||||||||||||||||||
| Tettleik, hardleik | 9,73 kg/m3, (ikkje SI) | |||||||||||||||||||
| Utsjånad | Fargelaus Radon | |||||||||||||||||||
| Atomeigenskapar | ||||||||||||||||||||
| Atommasse | (222) u (ikkje SI) | |||||||||||||||||||
| Atomradius (berekna) | 134 (120) pm | |||||||||||||||||||
| Kovalent radius | 145 pm | |||||||||||||||||||
| Ioneradius | NA pm (ladning: +1) | |||||||||||||||||||
| van der Waals radius | (?) pm | |||||||||||||||||||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe]4f145d106s26p6 | |||||||||||||||||||
| Elektron per energinivå | 2, 8, 18, 32, 18, 8 | |||||||||||||||||||
| Oksidasjonstrinn (oksid) | 0 (ukjent) | |||||||||||||||||||
| Krystallstruktur | Kubisk flatesentrert | |||||||||||||||||||
| Fysiske eigenskapar | ||||||||||||||||||||
| Tilstandsform | Gass | |||||||||||||||||||
| Smeltepunkt | 202,2 K (−71,0°C) | |||||||||||||||||||
| Kokepunkt | 211,3 K (−61,9°C) | |||||||||||||||||||
| Molart volum | 22800 cm3/mol | |||||||||||||||||||
| Fordampingsvarme | 16,40 kJ/mol | |||||||||||||||||||
| Smeltevarme | 2,890 kJ/mol | |||||||||||||||||||
| Damptrykk | (?) Pa ved K | |||||||||||||||||||
| Ljodfart | (?) m/s ved °C | |||||||||||||||||||
| Diverse eigenskapar | ||||||||||||||||||||
| Elektronegativitet | 2,2 (Paulings skala) | |||||||||||||||||||
| Spesifikk varmekapasitet | 94 J/(kg·K) | |||||||||||||||||||
| Elektrisk konduktivitet | (?) MS/m | |||||||||||||||||||
| Termisk konduktivitet | 0,00364 W/(m·K) | |||||||||||||||||||
| Ioniseringspotensial | 1037 kJ/mol | |||||||||||||||||||
| Mest stabile isotopar | ||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
| SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt | ||||||||||||||||||||
Radon er ein radioaktiv edelgass. Grunnstoffet har kjemisk symbol Rn og atomnummer 86.
Radon blir danna som nedbrytingsprodukt frå andre radioaktive stoff, ofte radium, i jordskorpa, og stig opp gjennom fjellsprekkar og jord. Ut frå kva slags mineral og berggrunn som finst i eit område, varierer mengda av radon mykje frå stad til stad. Mengda av radon i fri luft er uvesentleg (10−19% i gjennomsnitt), men i kjellarar i bygningar som står der radon kjem opp frå bakken, kan gassen samla seg og bli pusta inn av menneske, som då kan få auka risiko for kreft på grunn av radioaktiviteten. Radon er særleg skadeleg fordi han gjev frå seg alfastråling. Kor mykje radon som samlast er avhengig av byggteknikk og ventilasjon, og sjølv i radon-rike område kan ein få helsemessig akseptable nivå innomhus ved hjelp av bygningsmessige tiltak.
Konsentrasjonen av radon i grunnvatn er større enn i overflatevatn og luft. Radon blir difor brukt som indikator i hydrologisk forsking, mellom anna for å undersøkja kvar det kjem grunnvatn inn i elver og sjøar.
Radon i bustadhus
Radon som stig op frå berggrunnen, har liten evne til å binde seg til materialar, og gassen kan difor lett komme ut i lufta vi pustar. Radongass er usynleg og luktfri, og berre målingar kan fastslå radonkonsentrasjonen. Radonkonsentrasjon vert angitt i Bq/m³ inneluft.[1]
- < 100 Bq/m³ vert rekna som ein normal radonkonsentrasjon, og er tiltaksgrensa som gjeld frå 2009
- > 200 Bq/m³ vart av Statens Strålevern definert som ei tiltaksgrense for enkle tiltak fram til 2009
- > 1000 Bq/m³ vert rekna som ein svært høg radonkonsentrasjon.
For radon i hushaldsvatn er tiltaksgrensa sett til 500 Bq/l.
