Tsjuvasjisk

språk

Tsjuvasjisk er språket til tsjuvasjane (ikkje å forveksle med tsjuvanarane, som held til i det nordaustlege Sibir) og det offisielle språket i den tsjuvasjiske republikken i Sentral-Russland. Det er det einaste levande førbulgarske språket i den tyrkiske språkfamilien.

Tsjuvasjisk
чăваш чěлхи, tsjavasj tsjelkhi
KlassifiseringAltaisk
 Tyrkisk
  Bolgarsk
   Tsjuvasjisk
Talarartsjuvasjar
Bruk
Tala i Russland
SkriftsystemDet kyrilliske alfabetet
Offisiell status
Offisielt språk i Russland Tsjuvasjia (Russland)
Språkkodar
ISO 639-1cv
ISO 639-2chv
ISO 639-3chv
Glottologchuv1255
Wikipedia på tsjuvasjisk

Ved folketeljinga i 2010 var det 1 043 000 menneske som snakka tsjuvasjisk i Russland, ned frå 1 325 000 i 2002.[1] Eit anslag frå 1993 var på 1 774 000 menneske.

Wikipedia-logoen på tsjuvasjisk

Skrift

Tsjuvasjisk blir skrive med det tsjuvasjiske alfabetet, som er eit kyrillisk alfabet avleidd av det russiske. Tsjuvasjisk har likevel brukt mange ulike skriftsystem, frå ei runeskrift i før-islamsk tid, til det arabiske alfabetet, til tsjuvasjane slutta å skriva etter å ha blitt invaderte av mongolane.

Det moderne skriftspråket blei skapt av I. Ja. Jakovlev i 1873. Det blei revidert i 1938, og i dag blir den reviderte forma brukt.

Fonologi

Segmental fonologi

Konsonantane i tsjuvasjisk er (med kyrilliske bokstavar i parantes): /p/ (п), /t/ (т), /k/ (к), /t͡ɕ/ (ч), /s/ (с), /ʂ/ (ш), /ɕ/ (ҫ), /χ/ (х), /ʋ/ (в), /m/ (м), /n/ (н), /l/ (л), /r/ (р), /j/ (й).

Tsjuvasjisk har åtte vokalfonem. Krueger (1961) sett dei opp i eit system tilsvarande det for tyrkisk:

FremreBakre
UrundaRundaUrundaRunda
Høgi ⟨и⟩y ⟨ӳɯ ⟨ы⟩u ⟨у⟩
Låge ⟨е⟩ø̆ ⟨ӗ⟩а ⟨а⟩ŏ ⟨ӑ⟩

Suprasegmental fonologi

Tsjuvasjisk har, som dei fleste andre tyrkiske språk, vokalharmoni. I tsuvasjisk har suffiksa to versjonar, ein med fremre vokalar, og ein med bakre vokalar. Vokalane i tabellen ovanfor står altså parvis til kvarandre. Lokativ er dermed bakre -ta eller fremre -te, alt etter rotvokalen i stammen: Шупашкарта (Tsjeboksjary.Lok) vs. килте "heime (heim.Loc)".

Morfologi

Pronomen

NominativObjektivLokativ
egэпĕ (эп)манаманпа
duэсĕ (эс)санасанпа
han, ho detвăлунаунпа
viэпирпирепирĕнпе
dokkerэсирсиресирĕнпе
deiвĕсемвĕсеневĕсемпе

Syntaks

Tsjuvasjisk er, som dei andre tyrkiske språka, og som nabospråket marisk, eit SOV-språk. I komplekse verbkonstruksjonar kjem hjelpeverbet til slutt.

Nominalfrasen har rekkjefølgja Genitiv / Determinativ - adjektiv - substantiv(-possessivsuffiks).

Tsjuvasjisk har postposisjonar.

Leksikon

Talord

012345678910
нульпĕрре, периккĕвиççĕтăваттăпиллĕкулттăçиччĕсаккăртăххăрвуннă
1120304050607080901001000
вунпĕрçирĕмвăтăрхĕрĕхаллăутмăлçитмĕлсакăрвуннăтăхăрвуннăçĕрпин

Årstal blir skrive rett fram: 1926 — пин те тăхăр çĕр çирĕм улттă.

Litteratur

Om lag samstundes som ein sette i gang å laga eit tsjuvasjisk skriftspråk, tok ein òg til å interessera seg for den munnlege litteraturen til tsjuvasjane. Mange forskarar samla og gav ut noko av dette materialet, som vidare inspirerte andre til å skriva ny tsjuvasjisk litteratur. Arşurri (Visdomskogen) av M.F. Fjodorov blir sett på som utgangspunktet for den moderne skjønnlitteraturen på språket. Ein annan viktig milepåle var den fyrste avisa på språket, Hibar (Nyhende) som kom ut første gongen i 1905. To år seinare blei avisa stoppa av tsaren, men den tsjuvasjiske målreisinga var alt i rørsle.

Målføre

Språket har to hovuddialektar, virjal eller over-tsjuvasjisk og anatri, eller neder-tsjuvasjisk. Det litterære språket bygger på den nedre dialekten.

Tsjuvasjisk er blitt påverka av finsk-ugrisk og tatarisk. Det har òg mange lånord frå russisk, marisk, persisk og arabisk.

Kjelder