Moskéangrepet på New Zealand 2019

Hendelsene

Skytingen startet klokken 13.40 lokal tid (00.40 UTC), da en bevæpnet mann gikk inn i Al Noor-moskeen og åpnet ild. Mellom 300 og 500 bedende muslimer var til stede i moskeen, og flere ble drept på stedet.^[7] Gjerningsmannen strømmet skytingen direkte på sosiale medier via Facebook Live.^[8] Etter å ha tilbrakt flere minutter inne i moskeen, gikk han tilbake til sin parkerte bil utenfor og hentet et annet våpen. Deretter gikk han tilbake i moskeen og skjøt flere ofre, deriblant flere sårede som ikke hadde mulighet til å komme seg unna. Etter den andre runden, gikk han tilbake til bilen og kjørte av gårde. Direktevideoen viste at mannen skjøt mot andre mennesker i området og kjørte bort fra stedet i høy hastighet.

Den andre skyteepisoden skjedde på moskeen Linwood Islamic Centre, der syv mennesker ble skutt og drept. Denne moskeen ligger rundt fem kilometer unna Al Noor-moskeen. Øyevitner fortalte at skytteren ble delvis overmannet av en ansatt i moskeen, og at gjerningsmannen deretter løp ut av moskeen og inn i en ventende bil.^[9]

To improviserte bomber ble funnet på en bil i nærheten og senere uskadeliggjort av det newzealandske forsvaret. Myndighetene på New Zealand omtalte angrepet som «godt planlagt» og karakteriserte det som et terrorangrep.^[10]

Drepte og sårede

I de to skyteepisodene ble minst 51 mennesker drept, mens ytterligere 49 mennesker ble fraktet til sykehus med skuddskader. Av de sårede var minst 20 alvorlig skadet.^[11]

Gjerningsperson

I etterkant av hendelsene ble fire personer pågrepet. Den antatte hovedmannen er den 28 år gamle australieren Brenton Tarrant, som av australske myndigheter anses som en høyreekstrem tilhenger av hvit nasjonalisme.^[12][13][14] Han ble pågrepet 36 minutter etter det første nødanropet, og ifølge lokale myndigheter var han på vei for å utføre ytterligere et angrep.^[15]

Ytterligere tre personer ble pågrepet i forbindelse med angrepet. Samtlige var bevæpnet da de ble pågrepet, men newzealandsk politi mener at en av de pågrepne trolig ikke har noe med denne hendelsen å gjøre. Nøyaktig hvilken rolle de tre pågrepne har spilt i angrepet, er foreløpig uklart, ifølge politiet.^[10]

Den 27. august 2020 ble Tarrant dømt til livsvarig fengsel for mord, uten mulighet for benådning.^[16] Han ble holdt personlig ansvarlig for angrepet.

New Zealands statsminister Jacinda Ardern omtalte hendelsesdagen som en av «landets mørkeste dager» og sa at angrepet «kun kan beskrives som et terrorangrep».^[17][18] Hun og lokalt politi fordømte også handlingene og gjerningspersonene, og ba folk om ikke å spre rykter eller dele bilder fra angrepet. Etter at det kom frem at automatvåpnene som ble brukt i skytingen, var lovlig anskaffet, erklærte Ardern at landets våpenlover skal strammes inn.^[19]

Angrepet vekket sinne, sjokk og sorg i landet, både blant innbyggere og politikere.^[20] Overalt på New Zealand ble det holdt sørgemarkeringer, støttemarsjer og minnestunder i etterkant av hendelsene. Tusenvis av mennesker la også ned blomster ved de to moskeene som ble rammet av skytingen.^{[21][22][23][24]}

I Hagley park møtte 20.000 innbyggere opp til minnehøytidelighet (national remembrance service) 28. mars 2019. Scott Morrison og andre ledende politikere fra Stillehavsområdet var tilstede. Sangeren Yusuf Islam (tidligere kjent som Cat Stevens) medvirket.^[25]

• (en) Christchurch mosque shootings – kategori av bilder, video eller lyd på Commons