VM i fotball 2014

FIFA hadde på forhånd bestemt at mesterskapet skulle avholdes i Sør-Amerika, og den 30. oktober 2007 ble vertsnasjonen offentliggjort. Brasil var eneste søker fra Sør-Amerika, og FIFA vedtok samme dag som kunngjøringen at rotasjonen mellom kontinenter skulle stoppe fra og med søknadsprosessen til VM 2018, for å få mer konkurranse. Dette var første VM som ble arrangert i Sør-Amerika siden VM i fotball 1978, da det ble avviklet i Argentina. VM i fotball 1986 var opprinnelig ment å foregå i Colombia, men ble flyttet til Mexico grunnet økonomiske problemer i Colombia. Dette var også andre gang mesterskapet ble avholdt i Brasil; første gang var under VM i fotball 1950.

I 2009 ble det også klart at Sommer-OL 2016 skal arrangeres i Rio de Janeiro. Dermed fulgte Brasil samme mønster som USA, som arrangerte VM i fotball 1994 og to år etterpå var vert for Sommer-OL 1996. Dette er de to største internasjonale idrettsarrangementene i verden.

VM i 2014 var andre gang Brasil har arrangert Fotball-VM. Første gang var i 1950, og Brasil ble dermed det femte landet til å arrangere Fotball-VM for herrer to ganger, etter Mexico, Italia, Frankrike og Tyskland.

Brasil var automatisk kvalifisert som vertsland, mens alle andre land – inkludert regjerende verdensmester Spania – måtte gjennom en kvalifiseringrunde, som i enkelte deler av verden startet allerede i 2011. Bosnia ble eneste debutant, mens Belgia gjorde et sterkt comeback etter noen år på sidelinjen ved å vinne sin kvalifiseringsgruppe med klar margin. For de nordiske land ble kvalifiseringen en skuffelse: For første gang siden 1982 ble det et VM- eller EM-sluttspill uten nordisk deltakelse, på tross av at Sverige, Danmark og Island kom på 2.-plass i sine kvalifiseringsgrupper.

I Sør-Amerika skjedde det noen klare endringer siden forrige VM: Paraguay, som gjorde det sterkt i forrige VM, havnet på sisteplass i kvalifiseringen, mens Colombia (som ikke hadde vært i VM siden 1998) igjen hadde fått et sterkt lag og ble gruppetoer. Uruguay, som kom på 4.-plass i forrige VM, måtte på sin side gjennom play-off for å kvalifisere seg. Dette var den fjerde VM-kvalifiseringen på rad hvor Uruguay spilte play-off. Her tok de en klar seier og ble med det det siste av de 32 lagene som ble klare for VM.

Oppsett

• AFC: 43 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Det femte laget spilte play-off og tapte mot nummer fem i CONMEBOLs gruppe.
• CAF: 52 konkurrerte om fem plasser.
• CONCACAF: 35 lag konkurrerte om tre direkte plasser. Fjerdeplassen spilte play-off og vant mot vinneren av OFCs gruppe.
• CONMEBOL: 9 lag konkurrerte om fire direkte plasser. Femteplassen spilte play-off og vant mot det femte laget i AFC. I tillegg ble Brasil automatisk kvalifisert som vertsnasjon.
• OFC: 11 lag konkurrerte om én mulig plass. Vinneren spilte play-off og tapte mot fjerdeplassen i CONCACAFs gruppe.
• UEFA: 53 lag konkurrerte om 13 plasser.

Kvalifiserte lag

Lag	Kvalifiserings- metode	Kvalifiserings- dato	Sluttspill- opptredener	Forrige sluttspill	Tidligere beste resultat	FIFA-ranking pr. 5. juni 2014
Brasil	Vertsnasjon	30. oktober 2007	20	2010	Vinner (1958, 1962, 1970, 1994, 2002)	3
Japan	AFCs gruppe B nr. 1	4. juni 2013	5	2010	Åttedelsfinale (2002, 2010)	46
Australia	AFCs gruppe B nr. 2	18. juni 2013	4	2010	Åttedelsfinale (2006)	62
Iran	AFCs gruppe A nr. 1	18. juni 2013	4	2006	Gruppespill (1978, 1998, 2006)	43
Sør-Korea	AFCs gruppe A nr. 2	18. juni 2013	9	2006	Fjerdeplass (2002)	57
Nederland	UEFAs gruppe D vinner	10. september 2013	10	2010	Andreplass (1974, 1978, 2010)	15
Italia	UEFAs gruppe B vinner	10. september 2013	18	2010	Vinner (1934, 1938, 1982, 2006)	9
USA	CONCACAFs fjerde runde nr. 1	10. september 2013	10	2010	Semifinale (1930)	13
Costa Rica	CONCACAFs fjerde runde nr. 2	10. september 2013	4	2006	Kvartfinale (1986)	28
Argentina	CONMEBOLs nr. 1	10. september 2013	16	2010	Vinner (1978, 1986)	5
Belgia	UEFAs gruppe A vinner	11. oktober 2013	12	2002	Fjerdeplass (1986)	11
Sveits	UEFAs gruppe E vinner	11. oktober 2013	10	2010	Kvartfinale (1934, 1938, 1954)	6
Tyskland	UEFAs gruppe C vinner	11. oktober 2013	18	2010	Vinner (1954, 1974, 1990)	2
Colombia	CONMEBOLs nr. 2	11. oktober 2013	5	1998	Kvartfinale (1990)	8
Russland	UEFAs gruppe F vinner	15. oktober 2013	3	2002	Gruppespill (1994, 2002)	19
Bosnia-Hercegovina	UEFAs gruppe G vinner	15. oktober 2013	1	Ingen		21
England	UEFAs gruppe H vinner	15. oktober 2013	14	2010	Vinnere (1966)	10
Spania	UEFAs gruppe I vinner	15. oktober 2013	14	2010	Vinnere (2010)	1
Chile	CONMEBOLs nr. 3	15. oktober 2013	9	1998	Tredjeplass (1962)	14
Ecuador	CONMEBOLs nr. 4	15. oktober 2013	3	2006	Kvartfinale (2006)	26
Honduras	CONCACAFs fjerde runde nr. 3	15. oktober 2013	3	2010	Gruppespill (1982, 2010)	33
Nigeria	CAFs tredje runde vinner	16. november 2013	5	2010	Åttedelsfinale (1994, 1998)	44
Elfenbenskysten	CAFs tredje runde vinner	16. november 2013	3	2010	Gruppespill (2006, 2010)	23
Kamerun	CAFs tredje runde vinner	17. november 2013	7	2010	Kvartfinale (1990)	56
Ghana	CAFs tredje runde vinner	19. november 2013	3	2010	Kvartfinale (2010)	37
Algerie	CAFs tredje runde vinner	19. november 2013	4	2010	Gruppespill (1982, 1986, 2010)	22
Hellas	UEFAs playoff vinner	19. november 2013	3	2010	Gruppespill (1994, 2010)	12
Kroatia	UEFAs playoff vinner	19. november 2013	4	2006	Tredjeplass (1998)	18
Portugal	UEFAs playoff vinner	19. november 2013	6	2010	Tredjeplass (1966)	4
Frankrike	UEFAs playoff vinner	19. november 2013	14	2010	Vinnere (1998)	17
Mexico	Interkontinental playoff-vinner (CONCACAF-OFC)	20. november 2013	15	2010	Kvartfinale (1970, 1986)	20
Uruguay	Interkontinental playoff-vinner (CONMEBOL-AFC)	21. november 2013	12	2010	Vinner (1930, 1950)	7

I mars 2013 offentliggjorde FIFA en liste over 52 dommere (hver med 2 assistenter) til det kommende fotball-VM i Brasil. 14. januar 2014 utpekte FIFAs dommerkomité 25 dommertrioer og åtte støtteduoer fra 43 ulike land.

Gruppene ble trukket 6. desember 2013.

De 32 lagene ble delt i fire potter på åtte lag, hvor hver gruppe inneholdt ett lag fra hver pott. Pott 1 var de seedete lagene; vertsnasjonen Brasil samt de syv øverste landene på FIFA-rankingen per oktober 2013 (vist i parentes). De andre pottene var geografisk basert.

Som i tidligere turneringer hadde FIFA som mål å skape geografisk spredning i gruppene, og ingen lag fra samme konføderasjon kunne bli trukket ut i samme gruppe (med unntak av UEFA-medlemmer; maksimalt to UEFA-lag per gruppe var tillatt). Det var derfor noen ekstra prosedyrer under trekningen for å få til dette:

1. Ett europeisk lag ble først tilfeldig trukket fra pott 4 og plassert i pott 2 for å lage fire potter som alle har åtte lag. Dette ble Italia.
2. For å opprettholde geografisk spredning ble en egen «pott X» opprettet under trekningen, der de fire seedede søramerikanske lagene (fra pott 1) ble plassert
3. Det europeiske laget tidligere trukket fra pott 4 ble deretter plassert i gruppen av førstelaget trukket fra «pott X»

Kampoppsettet ble annonsert i FIFAs hovedkvarter 20. oktober 2011.^[2] Åpningskampen ble spilt 12. juni i São Paulo, klokka 17 lokal tid. Gruppespillkampene ble spilt klokka 13, 16, 17, 18 og 19 lokal tid, mens sluttspillskampene gikk 13 og 17 lokal tid. Semifinalene ble spilt 17, mens finalen 13. juli gikk 16 lokal tid.

Norge

Siden det var vintertid i Brasil og sommertid i Norge, var det fem timers tidsforskjell til Norge. I byene Cuiabá og Manaus var det seks timers tidsforskjell til Norge. I disse to byene var avspark en time før.^[3]

Gruppespillet ble kjent for få uavgjortresultater og et stort antall scoret mål. Det første uavgjortresultatet kom ikke før den trettende kampen i turneringen mellom Iran og Nigeria, noe som var rekord siden VM i 1930. Etter kampslutt 20. juni (ca. midt i gruppespillet), var målsnittet på 2,92 mål per kamp, over 28 % høyere enn 2010-VM, og det høyeste siden 1970.

Det var stor dominans av lag fra de amerikanske kontinentene. Enkelte pekte på varmen som faktor, andre på «hjemmefordelen» (første VM på et amerikansk kontinent siden USA 1994; i Latin-Amerika siden Mexico 1986; i Sør-Amerika siden Argentina 1978) hvor lag som Chile, Argentina, Colombia, Costa Rica og Mexico fikk massiv støtte på tribunen, men uansett gikk 8 av 10 lag fra de amerikanske kontinentene videre. Spesielt ble det ansett som svært overraskende at Costa Rica vant, og USA tok 2.-plass, i hver sin «dødens gruppe». Asia på sin side gjorde det dårlig, med bare tre poeng på 12 kamper, ingen seire, og sist i alle sine grupper.

Etter kampdag 2, var seks lag allerede klare for cupspillet etter å ha vunnet begge sine kamper: Nederland, Chile, Colombia, Costa Rica, Argentina og Belgia. Samtidig hadde også store nasjoner røket ut: Spania – regjerende VM- og EM-vinner – var ute etter to strake tap, noe som ble ansett som et sjokk – aldri tidligere hadde regjerende verdensmester startet VM med to tap. Vinnere fra 1966, England, var også ute etter to tap, dette var første gang siden 1958 at England røk ut i gruppespillet. Kamerun, Australia, og Bosnia-Hercegovina var også ute etter to strake tap.

Etter kampdag 3 var nok en tidligere verdensmester slått ut: Italia røk etter å ha scoret kun to mål i turneringen, det minste et italiensk lag hadde scoret siden VM 1966. Hellas kvalifiserte seg for første gang til sluttspillet, mens Costa Rica gikk videre til sluttspillet fra en gruppe med tre nasjoner som hadde vunnet trofeet tidligere. Med unntak av Ecuador, gikk alle lagene fra Sør-Amerika videre, og for første gang gikk tre lag fra Nord-Amerika videre. Det fjerde laget fra Nord-Amerika, Honduras, ble derimot med 3 strake tap VMs dårligste lag sammen med Kamerun.

Oppsett

I gruppespillet blir de 32 lagene delt inn i 8 grupper á 4 lag i hver gruppe. Hver gruppe konkurrerer da i round robin, der lagene som avslutter på første- og andreplass i hver gruppe går videre til sluttspillet.

For VM bruker FIFA følgende kriterier for å avgjøre rekkefølgen mellom lagene^[4]:

1. Høyest antall poeng
2. Høyeste målforskjell
3. Høyest antall scoret mål
4. Innbyrdes oppgjør
5. Loddtrekning

Gruppe A

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Brasil	3	2	1	0	7–2	5	7
2	Mexico	3	2	1	0	4–1	3	7
3	Kroatia	3	1	0	2	6–6	0	3
4	Kamerun	3	0	0	3	1–9	−8	0

12. juni 2014 17:00
	Brasil	3−1	Kroatia	Arena Corinthians, São Paulo Tilskuere: 62 103[5] Dommer: Yuichi Nishimura (Japan)[6]
	Neymar 29', 71' (str.) Oscar 90+1'	Rapport	Marcelo 11' (selvmål)[nb 2]

13. juni 2014 13:00
	Mexico	1−0	Kamerun	Arena das Dunas, Natal Tilskuere: 39 216[8] Dommer: Wilmar Roldán (Colombia)[6]
	Peralta 61'	Rapport

17. juni 2014 16:00
	Brasil	0−0	Mexico	Castelão, Fortaleza Tilskuere: 60 342 Dommer: Cüneyt Çakır (Tyrkia)
		Rapport

18. juni 2014 18:00
	Kamerun	0−4	Kroatia	Arena da Amazônia, Manaus Tilskuere: 39 982 Dommer: Pedro Proença (Portugal)
		Rapport	Olić 11' Perišić 48' Mandžukić 61', 73'

23. juni 2014 17:00
	Kamerun	1−4	Brasil	Estádio Nacional de Brasília, Brasília Tilskuere: 69 112 Dommer: Jonas Eriksson (Sverige)
	Matip 26'	Rapport	Neymar 17', 35' Fred 49' Fernandinho 84'

23. juni 2014 17:00
	Kroatia	1−3	Mexico	Itaipava Arena Pernambuco, Recife Tilskuere: 41 212 Dommer: Ravshan Irmatov (Usbekistan)
	Perišić 87'	Rapport	Márquez 72' Guardado 75' Hernández 82'

Gruppe B

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Nederland	3	3	0	0	10–3	7	9
2	Chile	3	2	0	1	5–3	2	6
3	Spania	3	1	0	2	4–7	−3	3
4	Australia	3	0	0	3	3–9	−6	0

13. juni 2014 16:00
	Spania	1−5	Nederland	Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador Tilskuere: 48 173 Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)[6]
	Alonso 27' (str.)	Rapport	Van Persie 44', 72' Robben 53', 80' De Vrij 65'

13. juni 2014 19:00
	Chile	3−1	Australia	Arena Pantanal, Cuiabá Tilskuere: 40 275 Dommer: Noumandiez Doué (Elfenbenskysten)[6]
	Sánchez 12' Valdívia 14' Beausejour 90+2'	Rapport	Cahill 35'

18. juni 2014 13:00
	Australia	2−3	Nederland	Estádio Beira-Rio, Porto Alegre Tilskuere: 42 877 Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
	Cahill 21' Jedinak 54' (str.)	Rapport	Robben 20' Van Persie 58' Depay 68'

18. juni 2014 16:00
	Spania	0−2	Chile	Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 74 101 Dommer: Mark Geiger (USA)
		Rapport	Vargas 20' Aránguiz 43'

23. juni 2014 13:00
	Australia	0−3	Spania	Arena da Baixada, Curitiba Tilskuere: 39 375 Dommer: Nawaf Shukralla (Bahrain)
		Rapport	Villa 36' Torres 69' Mata 82'

23. juni 2014 13:00
	Nederland	2−0	Chile	Arena Corinthians, São Paulo Tilskuere: 62 996 Dommer: Bakary Gassama (Gambia)
	Fer 77' Depay 90+2'	Rapport

Gruppe C

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Colombia	3	3	0	0	9–2	7	9
2	Hellas	3	1	1	1	2–4	−2	4
3	Elfenbenskysten	3	1	0	2	4–5	−1	3
4	Japan	3	0	1	2	2–6	−4	1

14. juni 2014 13:00
	Colombia	3−0	Hellas	Estádio Mineirão, Belo Horizonte Tilskuere: 57 174 Dommer: Mark Geiger (USA)[9]
	Armero 5' Gutiérrez 58' Rodríguez 90+3'	Rapport

14. juni 2014 22:00
	Elfenbenskysten	2−1	Japan	Itaipava Arena Pernambuco, Recife Tilskuere: 40 267 Dommer: Enrique Osses (Chile)[9]
	Bony 64' Gervinho 66'	Rapport	Honda 16'

19. juni 2014 13:00
	Colombia	2−1	Elfenbenskysten	Estádio Nacional de Brasília, Brasília Tilskuere: 68 748 Dommer: Howard Webb (England)
	Rodríguez 64' Quintero 70'	Rapport	Gervinho 73'

19. juni 2014 19:00
	Japan	0−0	Hellas	Arena das Dunas, Natal Tilskuere: 39 485 Dommer: Joel Aguilar (El Salvador)
		Rapport

24. juni 2014 17:00
	Japan	1−4	Colombia	Arena Pantanal, Cuiabá Tilskuere: 40 340 Dommer: Pedro Proença (Portugal)
	Okazaki 45+1'	Rapport	Cuadrado 17' (str.) Martínez 55', 82' Rodríguez 90'

24. juni 2014 17:00
	Hellas	2−1	Elfenbenskysten	Castelão, Fortaleza Tilskuere: 59 095 Dommer: Carlos Vera (Ecuador)
	Samaris 42' Samaras 90+3' (str.)	Rapport	Bony 74'

Gruppe D

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Costa Rica	3	2	1	0	4–1	3	7
2	Uruguay	3	2	0	1	4–4	0	6
3	Italia	3	1	0	2	2–3	−1	3
4	England	3	0	1	2	2–4	−2	1

14. juni 2014 16:00
	Uruguay	1−3	Costa Rica	Castelão, Fortaleza Tilskuere: 58 679 Dommer: Felix Brych (Tyskland)[9]
	Cavani 24' (str.)	Rapport	Campbell 54' Duarte 57' Ureña 84'

14. juni 2014 19:00
	England	1−2	Italia	Arena da Amazônia, Manaus Tilskuere: 39 800 Dommer: Björn Kuipers (Nederland)[9]
	Sturridge 37'	Rapport	Marchisio 35' Balotelli 50'

19. juni 2014 16:00
	Uruguay	2−1	England	Arena Corinthians, São Paulo Tilskuere: 62 575 Dommer: Carlos Velasco Carballo (Spania)
	Suárez 39', 85'	Rapport	Rooney 75'

20. juni 2014 13:00
	Italia	0−1	Costa Rica	Itaipava Arena Pernambuco, Recife Tilskuere: 40 285 Dommer: Enrique Osses (Chile)
		Rapport	Ruiz 44'

24. juni 2014 13:00
	Italia	0−1	Uruguay	Arena das Dunas, Natal Tilskuere: 39 706 Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
		Rapport	Godin 81'

24. juni 2014 13:00
	Costa Rica	0−0	England	Estádio Mineirão, Belo Horizonte Tilskuere: 57 823 Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
		Rapport

Gruppe E

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Frankrike	3	2	1	0	8–2	6	7
2	Sveits	3	2	0	1	7–6	1	6
3	Ecuador	3	1	1	1	3–3	0	4
4	Honduras	3	0	0	3	1–8	−7	0

15. juni 2014 13:00
	Sveits	2−1	Ecuador	Estádio Nacional de Brasília, Brasília Tilskuere: 68 351 Dommer: Ravsjan Irmatov (Usbekistan)[10]
	Mehmedi 48' Seferović 90+3'	Rapport	E. Valencia 22'

15. juni 2014 16:00
	Frankrike	3−0	Honduras	Estádio Beira-Rio, Porto Alegre Tilskuere: 43 012 Dommer: Sandro Ricci (Brasil)[10]
	Benzema 45' (str.), 72' Valladares 48' (selvmål)	Rapport

20. juni 2014 16:00
	Sveits	2−5	Frankrike	Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador Tilskuere: 51 003 Dommer: Björn Kuipers (Nederland)
	Džemaili 81' Xhaka 87'	Rapport	Giroud 17' Matuidi 18' Valbuena 40' Benzema 67' Sissoko 73'

20. juni 2014 19:00
	Honduras	1−2	Ecuador	Arena da Baixada, Curitiba Tilskuere: 39 224 Dommer: Ben Williams (Australia)
	Costly 31'	Rapport	E. Valencia 34', 65'

25. juni 2014 17:00
	Honduras	0−3	Sveits	Arena da Amazônia, Manaus Tilskuere: 40 322 Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
		Rapport	Shaqiri 6', 31', 71'

25. juni 2014 17:00
	Ecuador	0−0	Frankrike	Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 73 749 Dommer: Noumandiez Doué (Elfenbenskysten)
		Rapport

Gruppe F

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Argentina	3	3	0	0	6–3	3	9
2	Nigeria	3	1	1	1	3–3	0	4
2	Bosnia-Hercegovina	3	1	0	2	4–4	0	3
4	Iran	3	0	1	2	1–4	−3	1

15. juni 2014 19:00
	Argentina	2−1	Bosnia-Hercegovina	Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 74 738 Dommer: Joel Aguilar (El Salvador)[10]
	Kolašinac 3' (selvmål) Messi 65'	Rapport	Ibišević 84'

16. juni 2014 16:00
	Iran	0−0	Nigeria	Arena da Baixada, Curitiba Tilskuere: 39 081 Dommer: Carlos Vera (Ecuador)
		Rapport

21. juni 2014 13:00
	Argentina	1−0	Iran	Estádio Mineirão, Belo Horizonte Tilskuere: 57 698 Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
	Messi 90+1'	Rapport

21. juni 2014 19:00
	Nigeria	1−0	Bosnia-Hercegovina	Arena Pantanal, Cuiabá Tilskuere: 40 499 Dommer: Nawaf Shukralla (Bahrain)
	Odemwingie 29'	Rapport

25. juni 2014 13:00
	Nigeria	2−3	Argentina	Estádio Beira-Rio, Porto Alegre Tilskuere: 43 285 Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
	Musa 4', 47'	Rapport	Messi 3', 45+1' Rojo 50'

25. juni 2014 13:00
	Bosnia-Hercegovina	3−1	Iran	Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador Tilskuere: 48 011 Dommer: Carlos Velasco Carballo (Spania)
	Džeko 23' Pjanić 59' Vršajević 83'	Rapport	Ghoochannejhad 82'

Gruppe G

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Tyskland	3	2	1	0	7–2	5	7
2	USA	3	1	1	1	4–4	0	4
3	Portugal	3	1	1	1	4–7	−3	4
4	Ghana	3	0	1	2	4–6	−2	1

16. juni 2014 13:00
	Tyskland	4−0	Portugal	Itaipava Arena Fonte Nova, Salvador Tilskuere: 51 081 Dommer: Milorad Mažić (Serbia)
	Müller 12' (str.), 45+1', 78' Hummels 32'	Rapport

16. juni 2014 19:00
	Ghana	1−2	USA	Arena das Dunas, Natal Tilskuere: 39 760 Dommer: Jonas Eriksson (Sverige)
	Ayew 82'	Rapport	Dempsey 1' Brooks 86'

21. juni 2014 16:00
	Tyskland	2−2	Ghana	Castelão, Fortaleza Tilskuere: 59 621 Dommer: Sandro Ricci (Brasil)
	Götze 51' Klose 71'	Rapport	A. Ayew 54' Gyan 63'

22. juni 2014 19:00
	USA	2−2	Portugal	Arena da Amazônia, Manaus Tilskuere: 40 123 Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
	Jones 64' Dempsey 81'	Rapport	Nani 5' Varela 90+5'

26. juni 2014 13:00
	USA	0−1	Tyskland	Itaipava Arena Pernambuco, Recife Tilskuere: 41 876 Dommer: Ravsjan Irmatov (Usbekistan)
		Rapport	Müller 55'

26. juni 2014 13:00
	Portugal	2−1	Ghana	Estádio Nacional de Brasília, Brasília Tilskuere: 67 540 Dommer: Nawaf Shukralla (Bahrain)
	Boye 31' (selvmål) Ronaldo 80'	Rapport	Gyan 57'

Gruppe H

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Belgia	3	3	0	0	4–1	3	9
2	Algerie	3	1	1	1	6–5	1	4
3	Russland	3	0	2	1	2–3	−1	2
4	Sør-Korea	3	0	1	2	3–6	−3	1

17. juni 2014 13:00
	Belgia	2−1	Algerie	Estádio Mineirão, Belo Horizonte Tilskuere: 56 800 Dommer: Marco Antonio Rodríguez (Mexico)
	Fellaini 70' Mertens 80'	Rapport	Feghouli 25' (str.)

17. juni 2014 19:00
	Russland	1−1	Sør-Korea	Arena Pantanal, Cuiabá Tilskuere: 37 603 Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
	Kerzjakov 74'	Rapport	Lee Keun-ho 68'

22. juni 2014 13:00
	Belgia	1−0	Russland	Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 73 819 Dommer: Felix Brych (Tyskland)
	Origi 88'	Rapport

22. juni 2014 16:00
	Sør-Korea	2−4	Algerie	Estádio Beira-Rio, Porto Alegre Tilskuere: 42 732 Dommer: Wilmar Roldán (Colombia)
	Son Heung-min 50' Koo Ja-cheol 72'	Rapport	Slimani 26' Halliche 28' Djabou 38' Brahimi 62'

26. juni 2014 17:00
	Sør-Korea	0−1	Belgia	Arena Corinthians, São Paulo Tilskuere: 61 397 Dommer: Ben Williams (Australia)
		Rapport	Vertonghen 78'

26. juni 2014 17:00
	Algerie	1−1	Russland	Arena da Baixada, Curitiba Tilskuere: 39 311 Dommer: Cüneyt Çakır (Tyrkia)
	Slimani 60'	Rapport	Kokorin 6'

Det gikk fem lag fra Sør-Amerika og seks lag fra Europa videre til sluttspillet, noe som var nøyaktig samme antall som i forrige VM. I første utslagsrunde møttes fire av de fem lagene fra Sør-Amerika hverandre, mens det siste – Argentina – møtte Sveits. De øvrige fem europeiske lagene møtte alle sammen lag fra Afrika (to lag) eller Nord-Amerika (tre lag). Alle gruppevinnerne gikk videre til kvartfinalen, men mange av åttendedelsfinalene ble jevne affærer: To ble avgjort på straffesparkkonkurranse, tre ble avgjort i ekstraomganger med ett-måls-seire, og Nederland slo Mexico etter å ha snudd kampen rett før slutt. Frankrike og Colombia vant på sin side kontrollert sine kamper på ordinær tid med 2–0. Dermed var det fire europeiske lag, tre søramerikanske og overraskelseslaget Costa Rica igjen og avanserte til kvartfinalen, sistnevnte hadde aldri kommet så langt i et VM før. Den «geografiske spredningen» i oppgjørene her var her dårligere enn i åttendedelsfinalene, siden både to europeiske og to søramerikanske lag møtte hverandre. Belgia og Colombia ble slått ut etter fire strake seire av henholdsvis Argentina og Brasil, mens Nederland måtte til straffesparkkonkurranse for å slå ut Costa Rica.

Dermed var det bare «gamle kjenninger» igjen i semifinalene: Gjennom 19 VM-finaler opp gjennom historien før mesterskapet hadde Brasil, Tyskland, Italia, Argentina og/eller Nederland alltid nådd finalen (av tolv ulike land totalt), nå hadde gruppen samtlige fire semifinaleplasser (samtidig som den siste i gruppen, Italia, ironisk nok hadde røket ut i gruppespillet for andre VM på rad). Dette var for øvrig første VM hvor både Brasil og Argentina nådde semifinalen, sistnevnte var i en semifinale for første gang siden 1990. Tyskland var på sin side i semifinalen for fjerde VM på rad, det høyeste antall i VMs historie. Oppsettet medførte at det størst mulige antall søramerikanske lag var videre til semifinalen og at det nå var mulighet for en hel-søramerikansk finale. Slik skulle det imidlertid senere vise seg å ikke gå.

I den første semifinalen overkjørte Tyskland Brasil 7–1 i det som omtales som en av VM-historiens største sjokkresultater. Tyskland ledet 5–0 etter en halvtimes spill, hvor hele fire mål ble scoret i løpet av kun seks minutter, den resultatmessig verste omgangen for Brasil noensinne. Brasil kom mer med etter pause, men kunne ikke hindre at de gikk på sitt verste tap siden 1920.^[11].

Utslagsrunder

Oppsettet for utslagsrundene er som VM-formatet for øvrig uendret siden 1998. Lag som møtte hverandre i gruppespillet kan ikke møtes før finalen eller bronsefinalen. Gule kort blir også strøket før semifinalene, slik at eventuelle gule kort i disse ikke medfører suspensjon i finalen/bronsefinalen.

8-delsfinale

Kvartfinale

Semifinale

Finale

28. juni − Belo Horizonte

Brasil (e.str.)

1 (3)

4. juli − Fortaleza

Chile

1 (2)

Brasil

2

28. juni − Rio de Janeiro

Colombia

1

Colombia

2

8. juli − Belo Horizonte

Uruguay

0

Brasil

1

30. juni − Brasília

Tyskland

7

Frankrike

2

4. juli − Rio de Janeiro

Nigeria

0

Frankrike

0

30. juni − Porto Alegre

Tyskland

1

Tyskland (e.e.o.)

2

13. juli − Rio de Janeiro

Algerie

1

Tyskland (e.e.o.)

1

29. juni − Fortaleza

Argentina

0

Nederland

2

5. juli − Salvador

Mexico

1

Nederland (e.str.)

0 (4)

29. juni − Recife

Costa Rica

0 (3)

Costa Rica (e.str.)

1 (5)

9. juli − São Paulo

Hellas

1 (3)

Nederland

0 (2)

1. juli − São Paulo

Argentina (e.str.)

0 (4)

Bronsefinale

Argentina (e.e.o.)

1

5. juli − Brasília

12. juli − Brasília

Sveits

0

Argentina

1

Brasil

0

1. juli − Salvador

Belgia

0

Nederland

3

Belgia (e.e.o.)

2

USA

1

Åttendedelsfinaler

28. juni 2014 13:00
	Brasil	1−1 (e.e.o.)	Chile	Estádio Mineirão, Belo Horizonte Tilskuere: 57 714 Dommer: Howard Webb (England)
	David Luiz 18'	Rapport	Sánchez 32'
		Straffespark
	David Luiz Willian Marcelo Hulk Neymar	3−2	Pinilla Sánchez Aránguiz Díaz Jara

28. juni 2014 17:00
	Colombia	2−0	Uruguay	Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 73 804 Dommer: Björn Kuipers (Nederland)
	Rodríguez 28', 50'	Rapport

29. juni 2014 13:00
	Nederland	2−1	Mexico	Estádio Castelão, Fortaleza Tilskuere: 58 817 Dommer: Pedro Proença (Portugal)
	Sneijder 88' Huntelaar 90+4' (str.)	Rapport	dos Santos 48'

29. juni 2014 17:00
	Costa Rica	1−1 (e.e.o.)	Hellas	Arena Pernambuco, Recife Tilskuere: 41 242 Dommer: Ben Williams (Australia)
	Ruiz 52'	Rapport	Papastathopoulos 90+1'
		Straffespark
	Borges Ruiz González Campbell Umaña	5−3	Mitroglou Christodoulopoulos Holebas Gekas

30. juni 2014 13:00
	Frankrike	2−0	Nigeria	Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília Tilskuere: 67 882 Dommer: Mark Geiger (USA)
	Pogba 79' Yobo 90+2' (selvmål)	Rapport

30. juni 2014 17:00
	Tyskland	2−1 (e.e.o.)	Algerie	Estádio Beira-Rio, Porto Alegre Tilskuere: 43 063 Dommer: Sandro Ricci (Brasil)
	Schürrle 92' Özil 120'	Rapport	Djabou 120+1'

1. juli 2014 13:00
	Argentina	1−0 (e.e.o.)	Sveits	Arena Corinthians, São Paulo Tilskuere: 63 255 Dommer: Jonas Eriksson (Sverige)
	Di María 118'	Rapport

1. juli 2014 17:00
	Belgia	2−1 (e.e.o.)	USA	Arena Fonte Nova, Salvador Tilskuere: 51 227 Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
	De Bruyne 93' Lukaku 105'	Rapport	Green 107'

Kvartfinaler

4. juli 2014 13:00
	Frankrike	0−1	Tyskland	Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 74 240 Dommer: Néstor Pitana (Argentina)
		Rapport	Hummels 13'

4. juli 2014 17:00
	Brasil	2−1	Colombia	Estádio Castelão, Fortaleza Tilskuere: 60 342 Dommer: Carlos Velasco Carballo (Spania)
	Thiago Silva 7' David Luiz 69'	Rapport	Rodríguez 80' (str.)

5. juli 2014 13:00
	Argentina	1−0	Belgia	Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília Tilskuere: 68 551 Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
	Higuaín 8'	Rapport

5. juli 2014 17:00
	Nederland	0−0 (e.e.o.)	Costa Rica	Arena Fonte Nova, Salvador Tilskuere: 51 179 Dommer: Ravsjan Irmatov (Usbekistan)
		Rapport
		Straffespark
	Van Persie Robben Sneijder Kuyt	4−3	Borges Ruiz González Bolaños Umaña

Semifinaler

8. juli 2014 17:00
	Brasil	1−7	Tyskland	Estádio Mineirão, Belo Horizonte Tilskuere: 58 141 Dommer: Marco Rodríguez (Mexico)
	Oscar 90'	Rapport	Müller 11' Klose 23' Kroos 24', 26' Khedira 29' Schürrle 69', 79'

9. juli 2014 17:00
	Nederland	0−0 (e.e.o.)	Argentina	Arena Corinthians, São Paulo Tilskuere: 63 267 Dommer: Cüneyt Çakır (Tyrkia)
		Rapport
		Straffespark
	Vlaar Robben Sneijder Kuyt	2−4	Messi Garay Agüero Rodríguez

Bronsefinale

12. juli 2014 17:00
	Brasil	0−3	Nederland	Estádio Nacional Mané Garrincha, Brasília Tilskuere: 68 034 Dommer: Djamel Haimoudi (Algerie)
		Rapport	Van Persie 3' (str.) Blind 17' Wijnaldum 90+1'

Finale

13. juli 2014 16:00
	Tyskland	1−0 (e.e.o.)	Argentina	Estádio do Maracanã, Rio de Janeiro Tilskuere: 74 738 Dommer: Nicola Rizzoli (Italia)
	Götze 113'	Rapport

Målscorere

James Rodríguez ble toppscorer i mesterskapet med 6 mål. Totalt ble det scoret 171 mål av 121 forskjellige spillere, 5 av disse var selvmål.

6 mål

• James Rodríguez

5 mål

• Thomas Müller

4 mål

3 mål

2 mål

1 mål

Selvmål

Kilde: FIFA^[12]

Assists

Utmerkelser

Allstar-laget

Kringkasting

De norske rettighetene til fotball-VM deles mellom NRK og TV 2.^[13] I Sverige deles rettighetene mellom SVT og TV4, mens DR og TV2 har rettighetene i Danmark.

• Offisielt nettsted
• (en) 2014 FIFA World Cup – kategori av bilder, video eller lyd på Commons