Fatimide-kalifatet
Fatimide-kalifatet (arabisk: الفاطميون, al-Fāṭimiyyūn) var eit sjia-kalifat, som strekte seg over store område av Nord-Afrika, frå Raudehavet i aust til Atlanterhavet i vest. Dynastiet styrte over Middelhavkysten av Afrika og gjorde etter kvart Egypt til senteret i kalifatet. På det mektigaste omfatta det òg forskjellige område av Maghreb, Sudan, Sicilia, Levanten og Hijaz.
| الدولة الفاطمية al-Fāṭimiyyūn Det fatimidske islamske kalifatet | |||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||||||||||||||||||||||||
 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Hovudstad | Mahdia (909–948) Al-Mansuriya (948–973) Kairo (973–1171) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Språk | Arabisk (offisielt) Berbersk, koptisk | ||||||||||||||||||||||||||||
| Religion | Sjiaislam (Ismailisme) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Styreform | Islamsk kalifat | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kalif | |||||||||||||||||||||||||||||
| - 909–934 (første) | al-Mahdi Billah | ||||||||||||||||||||||||||||
| - 1160–1171 (siste) | al-Adid | ||||||||||||||||||||||||||||
| Historisk periode | Mellomalderen | ||||||||||||||||||||||||||||
| - Oppretta | 5. januar 909 | ||||||||||||||||||||||||||||
| - Grunnlegginga av Kairo | 8. august 969 | ||||||||||||||||||||||||||||
| - Opphøyrde | 1171 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Areal | |||||||||||||||||||||||||||||
| - 969[1] | 4 100 000 km² | ||||||||||||||||||||||||||||
| Innbyggjarar | |||||||||||||||||||||||||||||
| - est. | 6 200 000 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Valuta | Dinar | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
| I dag ein del av | Land i dag | ||||||||||||||||||||||||||||
Fatimidane var etterkomarar etter Fatimah, dotter til profeten Muhammed, i følgje fatimidane sjølv. Fatimide-staten tok form blant dei berberske Kutama, folket i Algerie. I 909 grunnla fatimidane den tunisiske byen Mahdia som hovudstaden sin. I 947 flytta dei hovudstaden til Al-Mansuriya. I 969 erobra dei Egypt og grunnla den nye byen Kairo, som vart hovudstad i kalifatet. Egypt vart då det politiske, kulturelle og religiøse senteret i staten.
Den herskande eliten i staten høyrte til Ismaili-greina av shiismen, og det same gjorde leiarane i dynastiet. Dei var òg ein del av rekkja som var kalifar, som anerkjent av ortodokse muslimar. Derfor er dette ein sjeldan periode i historia der etterkomarar etter Ali, via dottera til profeten, Fatimah (derfor namnet fatimidar), og kalifatet var samla til ein viss grad, utanom den siste perioden av Rashidun-kalifatet under Ali sjølv.
Kalifatet utøvde ofte stor religionsfridom mot ikkje-ismailiske sekter av islam, i tillegg til respekt for jødane, maltesiske kristne og koptiske kristne.[2] Fatimide-kalifatet skilde seg òg på grunn av den sentrale rolla til berberane i den første oppretta og utviklinga av militære og politiske nivå.
I løpet av seint på 1000-talet og 1100-talet var Fatimide-kalifatet i nedgang, og i 1171 vart landet invadert av Ṣalāḥ ad-Dīn, som grunnla Ayyubide-dynastiet og innlemma staten i Abbaside-kalifatet.[3]