Fatimide-kalifatet

Fatimide-kalifatet (arabisk: الفاطميون, al-Fāṭimiyyūn) var eit sjia-kalifat, som strekte seg over store område av Nord-Afrika, frå Raudehavet i aust til Atlanterhavet i vest. Dynastiet styrte over Middelhavkysten av Afrika og gjorde etter kvart Egypt til senteret i kalifatet. På det mektigaste omfatta det òg forskjellige område av Maghreb, Sudan, Sicilia, Levanten og Hijaz.

الدولة الفاطمية
al-Fāṭimiyyūn
Det fatimidske islamske kalifatet

 

 

909–1171

Flagget til Fatimid-kalifatet

Flagg

Plasseringa til Fatimid-kalifatet
Plasseringa til Fatimid-kalifatet
Fatimide-kalifatet på det mektigaste, kring 1000.
HovudstadMahdia
(909–948)
Al-Mansuriya
(948–973)
Kairo
(973–1171)
SpråkArabisk (offisielt)
Berbersk, koptisk
ReligionSjiaislam (Ismailisme)
StyreformIslamsk kalifat
Kalif
 - 909–934 (første)al-Mahdi Billah
 - 1160–1171 (siste)al-Adid
Historisk periodeMellomalderen
 - Oppretta5. januar 909
 - Grunnlegginga av Kairo8. august 969
 - Opphøyrde1171
Areal
 - 969[1]4 100 000 km²
Innbyggjarar
 -  est.6 200 000 
ValutaDinar
Føregjengar
Etterfølgjarar
Abbaside-kalifatet
Aghlabid
Ikhshidide-dynastiet
Ayyubide-dynastiet
Almoravide-dynastiet
Kongedømet Jerusalem
Fyrstedømet Antiokia
Grevskapet Edessa
Grevskapet Tripoli
Ziride-dynastiet
Emiratet Sicilia
Grevskapet Sicilia
I dag ein del av

Fatimidane var etterkomarar etter Fatimah, dotter til profeten Muhammed, i følgje fatimidane sjølv. Fatimide-staten tok form blant dei berberske Kutama, folket i Algerie. I 909 grunnla fatimidane den tunisiske byen Mahdia som hovudstaden sin. I 947 flytta dei hovudstaden til Al-Mansuriya. I 969 erobra dei Egypt og grunnla den nye byen Kairo, som vart hovudstad i kalifatet. Egypt vart då det politiske, kulturelle og religiøse senteret i staten.

Den herskande eliten i staten høyrte til Ismaili-greina av shiismen, og det same gjorde leiarane i dynastiet. Dei var òg ein del av rekkja som var kalifar, som anerkjent av ortodokse muslimar. Derfor er dette ein sjeldan periode i historia der etterkomarar etter Ali, via dottera til profeten, Fatimah (derfor namnet fatimidar), og kalifatet var samla til ein viss grad, utanom den siste perioden av Rashidun-kalifatet under Ali sjølv.

Kalifatet utøvde ofte stor religionsfridom mot ikkje-ismailiske sekter av islam, i tillegg til respekt for jødane, maltesiske kristne og koptiske kristne.[2] Fatimide-kalifatet skilde seg òg på grunn av den sentrale rolla til berberane i den første oppretta og utviklinga av militære og politiske nivå.

I løpet av seint på 1000-talet og 1100-talet var Fatimide-kalifatet i nedgang, og i 1171 vart landet invadert av Ṣalāḥ ad-Dīn, som grunnla Ayyubide-dynastiet og innlemma staten i Abbaside-kalifatet.[3]

Kjelder