Molybden

grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42
42NiobMolybdenTechnetium
Cr

Mo

W
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Molybden, Mo, 42
Kjemisk serieTransisjonsmetall
Gruppe, periode, blokk6, 5, d
Tettleik, hardleik10280 kg/m3, 5,5 (ikkje SI)
UtsjånadMetallisk grå
Molybden
Atomeigenskapar
Atommasse95,94 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna)145 pm
Kovalent radius145 pm
Ioneradius59 pm (ladning: +6)
van der Waals radius(?) pm
Elektronkonfigurasjon[Kr]4d55s1
Elektron per energinivå2, 8, 18, 13, 1
Oksidasjonstrinn (oksid)+2, +3, +4, +5, +6
(sterk syre)
KrystallstrukturKubisk romsentrert
Fysiske eigenskapar
TilstandsformFast stoff
Smeltepunkt2883 K (2610°C)
Kokepunkt5833 K (5560°C)
Molart volum9,38 cm3/mol
Fordampingsvarme590,4 kJ/mol
Smeltevarme36 kJ/mol
Damptrykk3,47 Pa ved 3000 K
Ljodfart(?) m/s ved °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet2,16 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet250 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet18,7 MS/m
Termisk konduktivitet138 W/(m·K)
Ioniseringspotensial691 kJ/mol
1564 kJ/mol
2627 kJ/mol
4480 kJ/mol
5910 kJ/mol
6600 kJ/mol
12240 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NMNE MeV
(ikkje SI)
NP
92Mo 14,84% (stabil)
93Mo (kunstig) 4000 år ε 0,405 93Nb
94Mo 9,25% (stabil)
95Mo 15,92% (stabil)
96Mo 16,68% (stabil)
97Mo 9,55% (stabil)
98Mo 24,13% (stabil)
99Mo (kunstig) 65,94 timar β
β
 
1,357
99mTc
99Tc
100Mo (kunstig) 1019 år 2·β 3,034 100Ru
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Molybden er eit grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42. Det er eit transisjonsmetall.

Særlege kjenneteikn

Molybden har eit av dei høgaste smeltepunkta for reine metall.

Bruk

Molybden kan, som mange andre metall, brukast i legeringar.

Den radioaktive isotopen 99Mo blir brukt som modernuklid i technetiumgeneratorar, som produserer medisinsk nyttbar technetium-99m (99mTc). Dette blir vidare brukt som tilsats i forskjellige beremolekyl for diagnostiske føremål.

Framstilling

Molybden blir utvunne frå malmar som molybdenitt (MoS2), wulfenitt (PbMoO4) og powellitt (CaMoO4), og som biprodukt frå produksjon av kopar. Visse isotopar av molybden finst òg som nedbrytingsprodukt av uran både i uranmalm og i uran som har vore brukt i atomreaktorar.

Historie

Carl Wilhelm Scheele isolerte oksidet i 1778

Biologisk rolle

Molybden er nødvendig i små mengder for både dyr og plantar.

Bakgrunnsstoff