Oprah Winfrey

Oprah Winfrey (fødd Orpah Gail Winfrey29. januar 1954) er ein amerikansk skodespelar, programleiar og velgjerar. Ho er særleg kjend frå talkshowet sitt, The Oprah Winfrey Show, som gjekk frå 1986 til 2011.[2]

Oprah Winfrey

FødenamnOrpah Gail Winfrey[1]
StatsborgarskapUSA
Fødd29. januar 1954 (70 år)
Kosciusko Sjå dette på Wikidata
Yrkeprogramleiar, mesen, fjernsynsprodusent, filmprodusent, forretningsdrivande, reporter, skodespelar, stemmeskodespelar, skribent, talk-show-vert, sjølvbiograf, journalist, arrangementvert, mental trener, podkastvert
OrganisasjonWVOL, WTVF, WJZ-TV, WLS-TV, Harpo Productions
Språkengelsk
Formue1 000 000 000 US-dollar
Politisk partiDet demokratiske partiet i USA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
MorVernita Lee Winfrey Sjå dette på Wikidata
BornCanaan Winfrey
PrisarPresidentens fridomsmedalje, Peabody Award, æresdoktor ved Harvard University, Time 100: The Most Important People of the Century, Time 100, Spingarn-medaljen, Bob Hope Humanitarian Award, Jefferson Awards for Public Service, NAACP Image Award for Outstanding News, Talk or Information – Series or Special, NAACP Image Award for Entertainer of the Year, NAACP Image Award – Hall of Fame Award, People's Choice Awards, Primetime Emmy Award, Producers Guild of America Award, Marian Anderson Award, National Women's Hall of Fame, California Hall of Fame, Kennedy Center Honors, Disney Legends, Anisfield-Wolf Book Award, American Black Film Festival, Genesis Award, Smilets orden, Time 100, Time 100, Golden Globe, honorary degree from Spelman College, National Book Award, American Library Association Honorary Membership, Jean Hersholt Humanitarian Award
Oprah Winfrey på Commons

Ho var den rikaste afro-amerikanaren frå 1900-talet,[3][4] og den første farga multi-milliardæren i Nord-Amerika.[5] Winfrey er blitt rangert som den største svarte velgjeraren i USA-amerikansk historie.[6][7]

Bakgrunn

Oprah Winfrey blei fødd i småbyen Kosciusko i Mississippi som dotter av ei einsleg tenåringsmor, Vernita Lee (1935–2018). Ho blei kalla «Orpah» etter Orpa i Ruts bok i Bibelen, men namnet hennar blei stadig vekk uttalt som «Oprah», og dette blei etterkvart namnet ho brukte.[1] Kort tid etter at Winfrey blei fødd migrerte mora nord, og Winfrey budde dei første seks åra av oppveksten hjå mormora, Hattie Mae (Presley) Lee (1900–1963). Ho var så fattig at Winfrey ofte hadde klede laga av potetsekkar, noko andre ungar erta henne for.[8][9]

Då Winfrey var seks flytta ho til Milwaukee i Wisconsin, der mora hadde arbeid som tenestejente.[10] Rundt denne tida hadde Lee også fått ei anna dotter, Patricia.[11] I 1962 hadde Lee vanskar med å passa på begge døtrene, så Winfrey blei send for å bu ei stund hjå Vernon Winfrey - vanlegvis rekna som den biologiske faren hennar - i Nashville i Tennessee.[12] Medan Winfrey budde i Nashville fekk mora ei tredje dotter[13] som blei adoptert bort.[14] Winfrey fann først ut at ho hadde denne halvsystera i 2010.[14] Då Winfrey vende tilbake til mora hadde ho fått ein ny halvbror, Jeffrey.[15]Jeffrey døydde av sjukdommar knytt til AIDS i 1989.[15] Patricia døydde av helseproblem knytt til kokainmisbruk i 2003, 43 år gammal.[15]

Winfrey har fortald at ho blei seksuelt misbrukt som barn av ein fetter, ein onkel og ein venn av familien frå ho var ni. Ho fortalde dette først offentleg i 1986 då ein episode av fjersnynsprogrammet hennar handla om seksuelt misbruk.[16][17] Då Winfrey snakka om misbruket med familiemedelmmer som 24-åring skal dei ha nekta å tru på henne.[18]

Oprah Winfrey har ein gong sagt at ho valde å ikkje bli mor fordi ho ikkje sjølv hadde opplevd god foreldreskap.[19] Då ho var 13, etter det ho har omtalt som årevis med mishandling, rømte Winfrey heimefrå.[1] Då ho var 14 blei ho gravid, men sonen hennar blei fødd prematurt og døydde kort tid etter fødselen.[20]

Winfrey blei elev ved Lincoln High School i Milwaukee, men etter suksess i det føderale utdanningsprosjektet Upward Bound blei ho overført til rike forstadsskulen Nicolet High School. Her opplevde ho at ho stadig blei gjort merksam på fattigdommen sin der ho tok bussen til og frå skulen med afroamerikanarar som i nokre høve var tenarar hjå familiane til medelevar. Ho byrja stela pengar frå mora for å passa inn saman med dei pengesterke medelevane sine, å lyga til og krangla med mora, og å gå ut med eldre gutar.[21] I frustrasjon sende mora hennar endå ein gong til Vernon Winfrey i Tennessee. Vernon var streng, men oppmuntrande, og prioritetert utdanninga hennar. Winfrey blei ein stjerneelev, blei vald til «Most Popular Girl» på skulen, og blei med i tale-gruppa på East Nashville High School, som ho vann andreplass med i den nasjonale tevlinga for dramatisk tolking.[22]

Ho vann ein tale-konkurranse som sikra henne eit fullt stipend til Tennessee State University, ein historisk svart institusjon]]. Då ho var 17 vann Winfrey venleikstevlinga «Miss Black Tennessee».[23] Ho blei også lagt merke til av ein lokal afroamerikansk radiostasjon, WVOL, som gav henne deltidsarbeid som nyheitsopplesar.[16]

Karriere

Film

Winfrey spelte i i Steven Spielberg si filmatisering frå 1985 av Alice Walker si bok The Color Purple (Purpurfargen). Ho spelte husmora Sofia, og blei nominert til ein oscarpris for beste kvinnelege birolle. Boka til Walker blei seinare gjort om til ein musikal som hadde premiere i 2005, og der Winfrey var nemnd som produsent.

I oktober 1998 produserte og spelte Winfrey i filmen Beloved, som byggjer på Toni Morrison sin roman av same namn. I 2005 gav Harpo Productions ut ei filmatisering av Zora Neale Hurston sin roman frå 1937, Their Eyes Were Watching God. Filmen hadde Halle Berry i den kvinnelege hovudrolla.

Kjelder

Denne medieartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.