Britisk oversjøisk territorium

Et britisk oversjøisk territorium (engelsk: British overseas territory; tidligere kjent som kronkoloni) er et territorium som er underlagt britisk overhøyhet uten å være en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.^[1] Britiske oversjøiske territorier må holdes adskilt fra kronbesittelser, som har et annet konstitusjonelt forhold til Storbritannia, og protektorater, som formelt ikke var underlagt britisk overhøyhet. De må heller ikke forveksles med samvelderiker, som er suverene stater med den britiske monarken som statssjef.

Tidligere ble kronkolonier administrert direkte fra tjenestemenn utpekt av den britiske regjeringen. Nå er imidlertid de fleste britiske oversjøiske territorier mer eller mindre selvstyrte, men avhengig av Storbritannia med hensyn til forsvar, utenrikssaker og handel.

Oversjøiske territorier har aldri vært ansett som del av Storbritannia og har aldri hatt representasjon i det britiske parlamentet, med den begrunnelse at de er separate jurisdiksjoner. Dronning Elizabeth II er statssjef i de oversjøiske territoriene som dronning av Storbritannia, ikke som dronning av hvert territorium. Dette til forskjell fra samvelderikene, som Canada eller Australia, der dronningen har en uttrykkelig rolle i hvert kongerike som «dronning av Canada» eller «dronning av Australia».

Kongen utnevner en guvernør for hvert territorium som handler på hennes vegne og er ansvarlig for territoriets interne sikkerhet, samt opptrer som en delegat mellom territoriet og den britiske regjeringen. Guvernøren har myndighet til å oppløse territoriets lovgivende forsamling og må sanksjonere alle nye lover. Guvernøren er vanligvis fra Storbritannia.