Beograd

Beograd er hovudstad og største by i Serbia. Byen ligg der Sava munnar ut i Donau, og der Den pannoniske sletta og Balkanfjella. Beograd har om lag 1,67 millionar innbyggjarar (2007).[2] Han er òg den fjerde største byen i Søraust-Europa etter Istanbul, Aten og Bucuresti.

Београд
Andre namnTidlegare Belgrad
ungarsk Belgrád, latin Singidunum
Luftfoto av Beograd
Luftfoto av Beograd
Luftfoto av Beograd
Byvåpenet til Beograd
Byvåpenet til Beograd
Styresmakter
Land
Region
Distrikt
Serbia
Sentral-Serbia
Beograd by
Grunnlagd
Byrettar
260 f.Kr.
150 e.Kr.
BorgarmeisterAleksandar Šapić Sjå dette på Wikidata
Geografi
Flatevidd359,96 km²
Flatevidd
 - By
 - Urbant

3222,68 km²
359,96 km²
Innbyggjarar[1]
 - By (2009)
 - Byområde

1 670 000
1 281 801
Koordinatar44°49′14″N 20°27′44″E / 44.82056°N 20.46222°E / 44.82056; 20.46222
Høgd over havet117 m
TidssoneUTC+01:00 (UTC)
Diverse anna
Postnummer11000
Telefon-retningsnummer(+381) 11
BilnummerBG
Heimeside: http://www.beograd.rs
Nettstad: www.beograd.rs

Beograd har status som ei eiga eining i Serbia med eit sjølvstyrt bystyre.[3] Byområdet er delt inn i 17 kommunar, som kvart har sitt eige kommunestyret.[4] Byområdet dekkjer 3,6 % av Serbia og 24 % av alle innbyggjarane i landet lever her.[5] Beograd er det økonomiske senteret i Serbia og hovudstaden for serbisk kultur, utdanning og vitskap.

Namnet til byen er sett saman av to delar: Beo- kjem av belo og betyr kvit, hrád er slavisk for borg.

I Beograd sit ein serbisk-ortodoks patriark og ein romersk-katolsk erkebiskop.

Historie

Beograd er ein av dei eldste byane i Europa med arkeologiske spor som går tilbake til 500-talet f.Kr.,[6] Byen vart oppdaga av grekarar,[7] og grunnlagd av keltarar.[8] Han fekk byrettar av romarane[9] før han vart permanent busett av serbarar frå 600-talet og framover. Med den strategiske plasseringa har byen vorte kjempa om over 140 gonger sidan antikken.[10] I mellomalderen høyrte han til Austromarriket, Frankarriket, Kongedømet Ungarn og serbiske herskarar. I 1521 vart Beograd erobra av Det osmanske riket og vart sete for Pashaluken Beograd, som den viktigaste osmanske byen i Europa[11] og av dei største europeiske byane.[12] Serbarane fekk igjen kontroll over byen i 1841 etter den serbiske revolusjonen. Det nordlege Beograd vart likevel verande ein austerriksk utpost fram til Austerrike-Ungarn braut saman i 1918. Den samla byen vart då hovudstad i fleire utgåver av Jugoslavia, fram til 2006, då Serbia igjen vart ein eigen sjølvstendig stat. Etter dette har byen opplevd stor kulturell og økonomisk vekst.[13][14]

Kommunar

NamnAreal (km²)Folketal (1991)Folketal (2002)Status
Barajevo21320 84624 641Forstad
Čukarica156150 257168 508By
Grocka28965 73575 466Forstad
Lazarevac38457 84858 511Forstad
Mladenovac33954 51752 490Forstad
Novi Beograd41218 633217 773By
Obrenovac41167 65470 975Forstad
Palilula451150 208155 902By
Rakovica3196 30099 000By
Savski Venac1445 96142 505By
Sopot27119 97720 390Forstad
Stari Grad568 55255 543By
Surčin285Del av Zemun til 200455 000 (est.)Forstad
Vozdovac148156 373151 768By
Vračar367 43858 386By
Zemun154176 158136 645By
Zvezdara32135 694132 621By
TOTAL32271 552 1511 576 124
Kjelde: Statistical Office of the Republic of Serbia

Kultur

Beograd ligg sentralt til og er derfor eit av dei travlaste transportknutepunkta i Europa. Byen er kjent for å vere den mest livlege i regionen og ber på utrykket «der alt skjer». Beograd har eit livleg nattelivet og mange kjem hit i helgene.

Beograd vart kåra som framtida sin europeisk by i Aust-Europa av Foreign Direct Investment. I ei undersøking har òg The New York Times kåra Beograd til ein av dei beste europeiske hovudstadane.

Kjende personar frå Beograd

Kjelder

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedium som gjeld: Beograd