Covid-19-vaksiner

Viruset ble sekvensert i januar 2020, og firmaene som arbeidet med vaksiner mot covid-19 kunne dra fordel av det arbeidet som tidligere var gjort for å lage vaksiner mot SARS og MERS.^[3][1]

Tidlig i 2020 ble det igangsatt en rekke utviklingsprosjekter for å få frem en koronavaksine. Verdens helseorganisasjon uttalte i februar at en vaksine ikke kunne bli tilgjengelig innen 18 måneder. ^[4] Blant andre Coalition for Epidemic Preparedness Innovations bevilget tidlig i 2020 midler for utvikling av utvalgte vaksinekandidater. I mai 2020 organiserte WHO en tv-sending for å innsamle midler fra 40 land for å støtte rask utvikling av vaksiner.

I begynnelsen av august 2020 var 100–150 vaksinekandidater under utvikling, litt avhengig av hvordan man teller, hvorav 23^[5] – 31^[6] i kliniske forsøk. Fremst i utviklingen var AstraZenecas og University of Oxford (Jenner Institutes og Oxford Vaccine Group) med vaksinen AZD1222, med påbegynte fase 3-forsøk i juni.^[5] Ytterligere et fåtall selskaper hadde vaksinekandidater i, eller med langt fremskredne forberedelser av, fase 3-forsøk, for eksempel Pfizer/BioNTechs BNT162-vaksine og Moderna.^[1][7]

Russiske Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi fikk godkjent sin vaksine Gam-COVID-Vac, også kalt Sputnik V (V for vaksine), av russiske myndigheter den 11. august 2020. Da var vaksinen utprøvd på bare 76 mennesker.^[8]

Den 9. november 2020 kunngjorde Pfizer at de kliniske testene viste at deres og BioNTechs vaksine Pfizer/BioNTech: BNT162 er 90 % effektiv.^[9]

Den 11. september 2020 gikk russiske myndigheter ut med informasjon om at Sputnik V er 92 % effektiv.^[10][11]

November 2021 ble det kjent fra nyhetene at Pfizers store fase-3 studie, som lå til grunn for godkjenningen Pfizers vaksine, hadde en rekke uregelmessigheter, og at FDA skulle ha vært kjent med dette. Implikasjonen er dermed at FDA har sviktet i sin rolle som tilsynsmyndighet.^[12] Nyhetssaken baserer seg på en artikkel i BMJ skrevet av en undersøkende journalist.^[13] Til tross for de tabloide overskriftene i mange medier, er det enda ikke klart om noen av disse avvikene er av en slik art eller omfang at det vil få konsekvenser for validiteten til studien. Det finnes uansett uavhengige studier som bekrefter at vaksinen gir god beskyttelse mot sykdom som følge av smitte.^[14]

Den 12. oktober 2020 vedtok regjeringen i Norge at «vaksinasjon mot covid-19 skal tilbys som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet».^[15] Staten finansierer vaksinasjonsprogrammet, og kommunene plikter å tilby vaksine når det er mulig.

Den 2. desember 2020 hastegodkjente britiske helsemyndigheter en vaksine fra Pfizer og BioNTech. ^[16][17] Denne vaksinen må oppbevares ved «ultralave temperaturer»,^[18] som vil si kaldere enn –70°C. ^[19] 21. desember 2020 ble vaksinen godkjent i EU. 6. januar 2021 ble vaksinen fra Moderna godkjent i EU. ^[20] Vaksinen fra AstraZeneca ble godkjent 29. januar, ^[21], og er den vaksinen som, ifølge NrK radio, flest nordmenn ventes å få.^[22] AstraZeneca hadde i fase 3 ingen dødsfall eller sykehusinnleggelser blant de vaksinerte, ^[23] men for få over 65 år i testgruppen gjorde at en rekke land ikke anbefalte vaksinen for folk over 65 år. ^[24][25]

Den 8. desember 2020 ble 90 år gamle Margaret Keenan vaksinert mot covid-19, som den første i Storbritannia.^[26][27] 27. desember 2020 fikk Svein Andersen på Ellingsrudhjemmet i Oslo den første vaksinedosen som del av massevaksineringen i Norge.^[28]

I januar 2021 var 2 vaksiner (Pfizer/BioNTech og Moderna) godkjent, åtte var hastegodkjent, 20 var i fase 3 og 63 vaksiner var under utvikling. Kun ett utviklingsprosjekt var forkastet, en vaksine fra University of Queensland, hvor vaksinen kan ha forårsaket falskt positive resultater på HIV-tester. Utviklingen av vaksinen ble avsluttet i fase 1. ^[7]

Da mai 2021 kom var det gitt minst 1.164.045.714 vaksinedoser ^[29] til mer enn 604 millioner mennesker. ^[30] I USA var over 104 millioner fullvaksinert, og Joe Biden kunne på sin 100. dag som president si at over 200 millioner vaksinasjoner var gjort. ^[31][32]

To studier fra februar 2021 (før delta-mutasjonen) viste at vaksinene fra Pfizer og Moderna så ut til å redusere risikoen for å bli smittet og syk med rundt 86 til 94 prosent ^[33], mens vaksinen fra AstraZeneca ser ut til å redusere risikoen for å bli smittet og syk med rundt 60 prosent; tallene gjelder for personer som har fått to doser av vaksine, en uke eller senere etter at siste dose ble satt. ^[34]

Når det gjelder minoriteten av personer som likevel blir smittet og syk til tross for vaksinering, ser alle vaksinene ut til å gi et mye mildere sykdomsforløp.

Vaksinene har også en positiv effekt etter bare en dose, men med lavere grad av beskyttelse.

Noen personer kan bli smittet av koronavirus uten å utvikle symptomer på sykdom. Det ser ut til at vaksinene har sterk virkning også her: Vaksinene fra Moderna og Pfizer ser ut til å redusere risikoen for dette med rundt 80 prosent.

Israel er kommet langt i vaksineringen av befolkningen; Israel får vaksine tidlig i bytte mot å følge opp de vaksinerte svært tett, slik at man kan samle erfaringer og oppdage eventuelle problemer. Der faller både antall nysmittede per dag og antall døde per dag raskt etter hvert som vaksineringen skjer.^[35]

Ved starten av pandemien hadde man forhåpninger om å oppnå flokkimmunitet, dvs. å utrydde Covid-19, men de fleste eksperter tror per november 2021 at viruset vil bli endemisk på samme måte som influensa og at vi dermed aldri vil bli kvitt viruset.^[36]

Varigheten av immunitet etter vaksinering er usikker, siden vaksinene ikke har vært testet i lang tid. Men erfaringene tilsier at for de aller fleste vil immuniteten vare i hvert fall godt over 6 måneder. Hvis immuniteten skulle vise seg å avta etter lengre tid enn dette, kan det eventuelt bli aktuelt med en oppfriskingsdose.

August 2021 ble det kjent at mRNA vaksinene er mindre effektive mot mutasjoner av SARS-Cov-2. Pfizer sin vaksine er bare 42% effektiv mot Delta-mutasjonen, mens Moderna vaksinen er 76% effektiv. Vaksinen beskytter imidlertid godt mot sykdom som følge av smitte, med 85% og 92% henholdsvis. Disse tallene gjelder for personer som nylig har blitt fullvaksinert, siden effekten avtar over tid.^[37]

Israel var tidlig ute med å vaksinere sin befolkning med mRNA vaksiner og har hatt en oppblomstring av smitte fra Delta-mutasjonen. De har også hatt en økning i sykehusinnleggelser blant vaksinerte, noe som tyder på at effekten av vaksineringen ikke er langvarig, og at eldre eller andre med komorbiditeter nok må belage seg på å ta oppfriskningsvaksiner.^[38][39]

De fleste vil oppleve ubehagelige bivirkninger, som smerter og hevelse på stikkstedet, trøtthet, hodepine, frysninger, kvalme/brekninger, feber, muskel- og leddsmerter, de første dagene etter vaksinasjon, og så går det over. ^[40]

Noen svært få (Omtrent en person per 100 000) får et allergisjokk etter vaksinering. Dette kommer innen 20 minutter etter vaksineringen, derfor bør de som vaksineres holdes under oppsyn minst 20 minutter etter vaksinering slik at riktig behandling kan gis ved behov og problemet blir løst.

11. mars 2021 valgte den danske Sundhedsstyrelsen å pause all vaksinering med AstraZeneca-vaksinen etter en rapport om blodpropp og dødsfall hos en vaksinert person.^[41] Sundhedsstyrelsen skrev at: ”Det er viktig å understreke, at vi ikke har valgt bort AstraZeneca vaksinen, men at vi setter den på pause. Der er god dokumentasjon for, at vaksinen er både sikker og effektiv. Men både vi og Lægemiddelstyrelsen er nødt til at reagere på rapporter om mulige alvorlige bivirkninger, både fra Danmark og andre europeiske land. Det viser, at overvåkningssystemet virker.” ^[42] Norge pauset vaksineringen samme dag, og det ble 15. mars kjent at tre helsearbeidere ble innlagt etter å ha blitt vaksinert og en døde. ^[43] Den 15. mars hadde flere land pauset vaksineringen med AstraZeneca til EU har undersøkt dødsfallene Danmark og Norge. ^[44] 17 millioner hadde da fått vaksinen, og 37 stykker fikk blodpropp i tiden etter, noe som er lavere enn man kunne vente uavhengig av vaksine.^{[45] [46]} Tilfellene i Norge har likevel vært spesielle, med lave blodplatenivåer og blodpropp, og derfor valgte man å ta pause i vaksineringen. Danmark stanset bruken av Vaksinen til AstraZeneca, kalt Vaxzevria, i april, mens Sverige valgte å fortsette å bruke den.^[47][48] Direktør i den danske Sundhedsstyrelsen, Søren Brostrøm, sa i april 2021 at det er ca. 1 av 40 000 vaksinerte som opplever de sjeldne bivirkningene, kalt VITT (vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni. også kalt TTS)^[49][50] I Norge, hvor dødeligheten av covid-19 var lav og nesten alle over 65 år da var vaksinert, vurderte FHI at faren for yngre personer å dø av vaksinen som større enn faren for å dø av covid-19.^[51]

13. april 2021 ble vaksinen fra Johnson & Johnson satt på pause av amerikanske helsemyndigheter etter at 6 tilfeller av blodpropp var oppdaget blant ca 6,8 millioner satte vaksinedoser.^[52][53] De seks pasientene hadde lignende symptomer som de som reagerte på Vaxzevria. Det presiseres at risikoen forbundet med covid-19 er mye større enn risikoen forbundet med vaksinen.^[53] Utprøvingen av vaksinen ble gjort på 40 000 frivillige, noe som ikke var mange nok til å identifisere den sjeldne bivirkingen. ^[54] I mai valgte Danmark å avslutte sin vaksinering med Johnson & Johnson vaksinen. ^[55]

En in vivo studie fra august 2021 fant en sammenheng mellom manglende aspirasjon og forekomst av myoperkarditt. Det var på tidspunktet kjent at hjerteposebetennelse var en mulig sjelden bivirkning av mRNA vaksinene fra Moderna og Pfizer. Kort forklart så anbefaler fabrikantene at injeksjonene skal settes intramuskulært (noe som betyr at man må aspirere). Til tross for dette anbefaler både WHO og CDC at man ikke gjør dette, noe som betyr at enkelte får satt injeksjonen intravaskulært og risikerer dermed hjerteposebetennelse helt unødvendig. ^[56][57] Tilsvarende fant en annen in vivo og in vitro studie at det også ved bruk av Oxford/AstraZenecas adenovektor-vaksine er sammenheng mellom manglende aspirasjon og forekomst av den sjeldne men farlige bivirkningen VITT (TTS).^[58] I Norge har FHI de samme anbefalingene ved korona-vaksinasjon som ved øvrig vaksinering, å ikke aspirere forutsatt at vaksinen settes på rett sted. Det skal dermed være lav (men ikke ubetydelig) fare for å treffe blodårer. ^[59] Det kan tenkes at noen personer på bakgrunn av informasjonen i nevnte studie om aspirasjon, kan være fristet til å be personen som setter Covid-19 vaksinen om å aspirere. Det du da bør være klar over er at dersom personen enten ikke har fått opplæring i dette eller grunnet manglende praktisk erfaring ikke føler seg komfortabel med å gjøre dette, vil det være mer hensiktsmessig å la personen sette sprøyten uten aspirering likevel. Rasjonalet er at selv om perikarditt er en ganske ubehagelig bivirkning så er den tross alt ganske sjelden og kan lett behandles på sykehus. Risikoen med feilaktig metode for å sette vaksine kan derimot være forbundet med betydelig helserisiko. ^[60]

I mai 2022 ble det klart at 80 barn av de 340000 vaksinerte hadde fått alvorlige bivirkninger, og to 14 åringer søkte om pasientskadeerstating. Legemiddelverket uttalte at det er liten grunn til bekymring ettersom faren for bivirkninger er liten, og bivirkningene normalt er milde og kortvarige. ^[61]

Det finnes varierende grad av godkjenninger for vaksiner etter hvor godt testet de er, her listes kun vaksiner som er godkjent for allmenn bruk.

Europa

Følgende vaksiner har full godkjenning av Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) hvis ikke annet er angitt. Enkelte europeiske land kan ha strengere praksis. I Norge anbefaler man kun Pfizer og Moderna vaksinene, AstraZeneca har blitt tatt ut av programmet og selv om man kan la seg vaksinere med Janssen vaksinen på frivillig basis, vil det være vanskelig uten en god grunn.^[62][63]

• Comernaty, tidligere kalt Pfizer/BioNTech: BNT162^[64]
• Spikevax, tidligere kalt Moderna mRNA-1273 ^[65]
• Oxford/AstraZeneca: AZD1222
• Johnson and Johnson Ad26.COV2.S. ^[66]

Land utenfor Europa

• CoronaVac (Sinovac Biotech) - Full godkjenning for bruk i Kina og Hong Kong.
• Covidecia (CanSino Biologics) - Full godkjenning for bruk i Kina.
• Sinopharm-BBIBP (China National Pharmaceutical Group) - Full godkjenning for bruk i Kina.
• Sinopharm-WIBP (China National Pharmaceutical Group) - Full godkjenning for bruk i Kina.
• Sputnik V (Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi) - Full godkjenning for bruk i Turkmenistan og Uzbekistan.

• Covid-19-vaksinering i Norge