Amazonaselva

elv i Sør-Amerika

Amazonaselva (spansk og portugisisk: Río Amazonas) i Sør-Amerika er den største elva på jorda målt i vassmengd. Ho fører like mykje vatn som Nilen, Yangtze og Mississippi til saman. Dette gjer at elva gjev tilskot til om lag ein femdel av alt ferskvatn som renn ut i alle verdshava. Amazonaselva er den nest lengste elva på jorda, etter Nilen.[1]

Amazonaselva
elv
Kart som viser Amazonaselva, sideelver og det omtrentlege nedbørsfeltet til elva.
Land Brasil,  Peru  Colombia
Nedslagsfelt7 050 000 km²
Renn gjennomIquitos (Peru); Manaus (Brasil) og
Belem do Pará (Brasil)
Sideelvarpå venstresida: Marañón, Japurá,
Rio Negro
på høgresida: Ucayali, Purus,
Madeira, Tapajós, Xingu, Tocantins
Lengdom lag 6 400 km
Middelvassføring209 000 /s
KjeldeApacheta klippa, Nevado Mismi, Arequipa, Peru
 - høgdMarañón 3 700 moh eller Nevado Mismi 5 597 moh.
MunningRio del Mar på austkysten av Brasil
 - høgdmoh.
Kart
Amazonaselva
4°26′54″S 73°27′21″W / 4.44836°S 73.4559°W / -4.44836; -73.4559
Wikimedia Commons: Amazon River
Persontransport mellom Iquitos og Leticia

Amazonaselva er i hovudsak ei brasiliansk elv. Den fjernaste kjelda ligg 3700 meter over havet i Andesfjella i Arequipa-regionen i Peru. Elva er 6 400 kilometer lang og har over 200 sideelver, med eit nedbørsfelt på 6 915 000 km², dvs. om lag 40 % av Sør-Amerika. Nokre av dei mest kjende sideelvene er Rio Negro som kjem frå nord, og Rio Madeira, Tapajós og Xingu som kjem frå sør. Utløpet av elva ligg på austkysten av Brasil og vert kalla Rio del Mar – elvehavet. Elva er farande for havgåande skip, som kan sigle heilt vest til Iquitos i Peru.

Bilete av Amazonas nær Manaus
Foto: Neil Palmer/CIAT

I 154142 siglde den spanske oppdagaren Francisco de Orellana ned elva. Det var på denne ferda at Amazonas fekk namnet sitt. Orellana skreiv at dei blei angripne av kvinnelege krigarar, som fekk han til å tenke på amasoner frå Antikken. Samanstøyten var mot tapuyasindianarar, der kvinner og menn i stammen kjempa side om side.

Amazonaselva har over 2000 fiskeartar, frå elektrisk ål til meir blodtørstige pirajaar.

Fotnote

Kjelder