Germanwings flyvning 9525
Germanwings flyvning 9525 (IATA-kode 4U9525, ICAO-kode GWI18G) var en internasjonal passasjerflyvning operert av Germanwings som styrtet den 24. mars 2015 i fjellmassivet Massif des Trois-Évêchés i kommunen Prads-Haute-Bléone i departementet Alpes-de-Haute-Provence, om lag 30 km nordøst for Digne-les-Bains i de franske Alpene og om lag 100 km nord for byen Nice. Flyet, en Airbus A320-211, var på vei fra Barcelona i Spania til Düsseldorf i Tyskland med 144 passasjerer og seks besetningsmedlemmer om bord.[7][8][9] Alle personene om bord omkom i ulykken.
| Germanwings flyvning 9525 | |||
|---|---|---|---|
.jpg) D-AIPX, ulykkesflyet, her sett ved Barcelona lufthavn i mai 2014 | |||
| Luftfartsulykke | |||
| Årsak | Bevisst kontrollert flyvning inn i terreng | ||
| Ulykkessted | Prads-Haute-Bléone i departementet Alpes-de-Haute-Provence, Frankrike[1] | ||
| Dato | 24. mars 2015 | ||
| Land | Frankrike | ||
  Germanwings flyvning 9525 Germanwings flyvning 9525 (Frankrike) | |||
| Passasjerer | 144[2] | ||
| Mannskap | 6[2][3] | ||
| Omkomne | 150[4][5] | ||
| Overlevende | 0 | ||
| Luftfartøy | |||
| Flytype | Airbus A320-211 | ||
| Operatør | Germanwings | ||
| Registreringsnummer | D-AIPX[6] | ||
| Flightnummer | 4U9525, GWI18G | ||
| Tok av fra | Barcelona internasjonale lufthavn, Barcelona, Spania | ||
| Bestemmelses- sted | Düsseldorf internasjonale lufthavn, Düsseldorf, Tyskland | ||
| Omkomne | 150[4][5] | ||
| Skadde | 0 | ||
| Overlevende | 0 | ||
 Germanwings Flight 9525 44°16′48″N 6°26′20″Ø | |||
Ulykken var den tredje verste med en Airbus A320 etter TAM Airlines Flight 3054 og Indonesia AirAsia Flight 8501, og dessuten den tredje verste på fransk jord. Dette var den første dødelige flystyrten i Frankrike med et rutefly siden et Concorde-fly fra Air France styrtet nær Paris i 2000.
Årsaken til ulykken var at andrepiloten med vilje satte høyden på autopiloten til lavest mulig og hastigheten til høyest mulig etter at han hadde låst døra inn til cockpiten mens kapteinen var ute, slik at han var alene i cockpiten.
Hendelsesforløp
- 09.35: Oppsatt avgangstid fra Barcelona internasjonale lufthavn.
- 10.00: Flyet tar av fra rullebane 07R.
- 10.27: Når marsjhøyde på 38 000 fot (11 582 meter). Flyr i kurs 43 grader, og har en bakkehastighet på 460-477 knop (851-883 km/t).
- 10.30.00: Siste kommunikasjon med flyveledere.
- 10.30.11: Endrer kurs til 26 grader, i tråd med siste kommunikasjon med flyveledere.
- 10.30.24: Kapteinen forlater cockpiten.
- 10.33: Hastigheten på autopiloten settes til 308 knop, justeres senere flere ganger før den ender på 323 knop.
- 10.33.47: Flyvelederen spør hvilken høyde flyet er tildelt, men får ikke svar. Forsøker to ganger til de neste 30 sekundene uten svar.
- 10.34.31: Lyden som signaliserer at noen ønsker å komme inn i cockpiten høres.
- 10.34.47: Flyet befinner seg i en høyde på 25 100 fot, og synker.
- 10.39.30: Kapteinen gjør voldsomme forsøk på å komme seg inn i cockpiten, flyet var da på omtrent 10 000 fot.
- 10.40.41: Et automatisk system (GPWS) varsler om farlig lav høyde ved en advarsel: «Terrain, Terrain, Pull Up, Pull Up». Denne advarselen er aktiv helt til flyet treffer bakken.
- 10.41.06: Flyet styrter inn i bakken 1550 meter over havet med en hastighet på omtrent 345 knop.
- 11.39: Beregnet ankomst til Düsseldorf internasjonale lufthavn.[12]
Under flyvningen før fra Düsseldorf til Barcelona var også andrepiloten alene i cockpit en periode. Da ble også autopiloten satt til en høyde på 100 fot, men stilt tilbake rett før kapteinen kom tilbake. På grunn av autopilotens modus endret ikke flyet bane annet enn det det var klarert for av flyvelederkontrollen.
Flyet
.jpg)
Flyet var en Airbus A320-211-maskin med registreringsnummer D-AIPX og serienummer 147, og la ut på sin første prøveflyvning 29. november 1990. Det ble levert nytt til Lufthansa 5. februar 1991 og fløy første gang for Germanwings i 2003. Flyet fløy deretter for Lufthansa igjen fram til 31. januar 2014, da det gikk tilbake til det omstilte datterselskapet Germanwings.[13][14] Det hadde fløyet 58 313 timer fordelt på 46 748 flyvninger. Motorene var av merket CFM56-5A1. Venstre motor var installert 30. juni 2012, og høyre motor 12. april 2011.[11]
Passasjerer og besetning
| Nasjonalitet | Antall |
|---|---|
 Tyskland | 70[16] |
 Spania | 51[17] |
 Argentina | 3[18] |
 Kasakhstan | 3[19] |
 Storbritannia | 3[20] |
 USA | 3[21] |
 Australia | 2[22] |
 Bosnia[a] | 2[23] |
 Colombia | 2[24] |
 Iran | 2[25] |
 Japan | 2[26] |
 Mexico | 2[27] |
 Marokko | 2[28] |
 Venezuela | 2[29] |
 Belgia | 1[30] |
 Chile | 1[31] |
 Danmark | 1[32] |
 Israel | 1[33] |
 Nederland | 1[34] |
 Polen[b] | 1[35] |
 Tyrkia | 1[36] |
| Totalt antall omkomne | 150 |
| Antall omkomne med to statsborgerskap | 4 |
Internasjonale medier meldte kort tid etter ulykken om at de fleste passasjerene var tyske statsborgere, mens den spanske regjeringen uttalte senere at det var 45 spanske og muligens noen få tyrkiske passasjerer om bord.[37][38] Germanwings hevdet at det kan ha vært 67 tyske statsborgere om bord på flyet,[5] deriblant 16 skolebarn og to lærere fra Joseph-König-Gymnasium i den tyske byen Haltern am See på vei hjem fra en utvekslingstur til Catalonia.
De første meldingene gikk ut på at det var 148 personer om bord - dette tallet ble senere oppjustert til 150 etter at ble gjort rede for to spanske spedbarn blant passasjerene.[5] Personene om bord hadde 20 ulike nasjonaliteter, hvorav fire hadde doble statsborgerskap. Tyskland og Spania hadde flest statsborgere om bord.[39]
Kapteinen på flygningen var Patrick Sonderheimer.[40] Han hadde fløyet for Lufthansa og Germanwings i over ti år, og hadde fløyet 6 000 timer i A320.[38] Andrepiloten var Andreas Lubitz, 27 år gammel, med bare 540 flytimer på modellen; 919 totalt. Han ble ansatt i Germanwings i september 2013, etter fullført utdannelse hos Lufthansas flyskole i Bremen.[11][41]
Redningsarbeid og etterforskning
Rundt 500 personer deltok i redningsarbeidet, derav 360 fra brannvesen i området, 350 soldater og ni helikoptre. Det ble satt opp en provisorisk operasjonssentral for arbeidet samt et krisesenter i Le Vernet i Blanche-dalen. Redningsmannskap på stedet opplyste til media at flyet var fullstendig ødelagt, og den største delen var «på størrelse med en liten bil».[42] Franske Bureau d'Enquêtes et d'Analyses pour la Sécurité de l'Aviation Civile (BEA) og den tyske havarikommisjonen for luftfart, Bundesstelle für Flugunfalluntersuchung (BFU), var ansvarlige for etterforskningen av flyulykken.[43]Taleregistratoren ble funnet samme dag, og det ble raskt bekreftet at opptakene lagret på denne var brukbare og i orden.[44] Flyets ferdsskriver ble funnet 2. april 2015.[45]
Analyse av opptak fra flyets taleregistrator tyder på at kaptein Sondenheimer ble låst ute av cockpiten omtrent 10 minutter før styrten. Kapteinen prøvde å banke på, hardere og hardere, og til slutt prøvde han å bryte ned døra med øks,[46] men andrepilot Lubitz som befant seg inne i cockpiten reagerte ikke.[47] 26. mars kunngjorde franske myndigheter at det fra opptakene var klart at andrepiloten Andreas Lubitz hadde låst kapteinen, Patrick Sonderheimer,[40] ute av cockpiten, for så kontrollert å styre flyet ned i bakken. Etterforskerne sier de kunne høre på opptakene at Lubitz pustet helt til krasjen, noe som tyder på at han var i live.[41]