Sakharovprisen
Sakharovprisen for tankefrihet er en internasjonal utmerkelse. Den deles ut hver 10. desember av Europaparlamentet til personer eller organisasjoner som kjemper for menneskerettigheter og demokratiske rettigheter i vid forstand. Prisen er oppkalt etter den russiske dissidenten, menneskerettsforkjemperen og fredsprisvinneren Andrej Sakharov. Med prisen følger prispenger på 50 000 euro (2020).[1]
_2.jpg)
Kriterier for tildeling
Prisen deles ut som anerkjennelse for en særlig innsats innenfor et av følgende områder:
- forsvar for menneskerettighetene og de grunnleggende rettigheter til frihet, særlig ytringsfriheten;
- beskyttelse av mindretallet rettigheter; overholdelse av folkeretten;
- utvikling av demokrati og gjennomføring av rettsstatlige forhold.
Med «innsats» forstås enhver intellektuell eller kunstnerisk produksjon, et engasjement eller en aktivitet innenfor disse områdene.[2]
Prisvinnere
- 1988 Nelson Mandela (leder for ANC) og Anatolij Martsjenko (sovjetisk dissident)
- 1989 Alexander Dubček (tsjekkoslovakisk politiker og sentral under Prahavåren)
- 1990 Aung San Suu Kyi (opposisjonsleder i Burma)
- 1991 Adem Demaçi (albansk forfatter)
- 1992 Las Madres de la Plaza de Mayo (argentinsk menneskerettsorganisasjon)
- 1993 Oslobodjenje (avis i Sarajevo)
- 1994 Taslima Nasreen (forfatter fra Bangladesh)
- 1995 Leyla Zana (kurdisk politiker)
- 1996 Wei Jingsheng (kinesisk regimekritiker)
- 1997 Salima Ghezali (journalist og menneskerettsaktivist fra Algerie)
- 1998 Ibrahim Rugova (leder for Kosovoalbanerne)
- 1999 Xanana Gusmão (leder for uavhengighetsbevegelsen på Øst-Timor)
- 2000 ¡Basta Ya! (spansk organisasjon som er kritisk til ETA-terrorismen)
- 2001 Izzat Ghazzawi (palestinsk forfatter), Nurit Peled-Elhanan (israelsk akademiker) og Dom Zacarias Kamwenho (erkebiskop av Lubango i Angola)
- 2002 Oswaldo José Payá Sardiñas (kubansk regimekritiker)
- 2003 Kofi Annan og alle ansatte i FN
- 2004 Journalistforbundet i Belarus
- 2005 Kvinner i hvitt (motstandsbevegelse på Cuba), Reportere uten grenser (pressefrihetsorganisasjon) og Hauwa Ibrahim (nigeriansk menneskerettighetsadvokat)
- 2006: Aljaksandr Milinkjevitsj (belarusisk opposisjonsleder)
- 2007: Salih Mahmoud Osman (sudansk menneskerettsadvokat)
- 2008: Hu Jia (kinesisk menneskerettsaktivist)
- 2009: Memorial (menneskerettsorganisasjon aktiv i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker)
- 2010: Guillermo Fariñas (kubansk regimekritiker)
- 2011: Asmaa Mahfouz (Egypt), Ahmed al-Senussi (Libya), Razan Zaitouneh (Syria), Ali Farzat (Syria), Mohamed Bouazizi (Tunisia)
- 2012: Jafar Panahi og Nasrin Sotoudeh, iranske menneskerettighetsforkjempere[3][4]
- 2013: Malala Yousafzai, pakistansk aktivist[5]
- 2014: Denis Mukwege, kongolesisk lege[6]
- 2015: Raif Badawi, saudiarabisk blogger[7]
- 2016: Nadia Murad Basee og Lamiya Aji Bashar, begge tilhørende jesidiminoriteten i Irak og tidligere fanger hos ISIL[8]
- 2017: Den demokratiske opposisjonen i Venezuela[9][10]
- 2018: Oleg Sentsov, ukrainsk filmregissør[11]
- 2019: Ilham Tohti, uighursk intellektuell og samfunnskritiker[12]
- 2020: Den demokratiske opposisjonen i Belarus[13]
- 2021: Aleksej Navalnyj, russisk opposisjonell[14]
- 2022: Det ukrainske folk[15][16]
Referanser
Eksterne lenker
🔥 Top keywords: Portal:ForsideSpesial:SøkBørsen (København)Amrit KaurBaneheia-sakenFinn.noThor HeyerdahlCarlo AncelottiYr.noViggo KristiansenFacebookNAVMesterligaen i fotball for mennTungtvannTrond BrænneLuka ModrićJan Helge AndersenNorgeSpesial:Siste endringerNorsk TippingVaskebjørnKristoffer KlaessonIranIsraelJude BellinghamRima IrakiErling Braut HaalandDen iberiske halvøyIngvild KjerkolDagbladetOle Martin ÅrstVGReal Madrid CFAndrij LuninDurek VerrettEurovision Song Contest 2024Danby ChoiEM i fotball 2024Jan Christian Vestre